Nu går æ snart tom for ting å skrive om som ikke e landsmøtet, så da kommer det vel etterhvert.

Æ va på teater på torsdag, før æ va på jazzfestival i helga (men siden alt skjer i Tromsø gjelds det ikke), æ va på premieren av «Et juleeventyr» på HT (selvfølgelig). Ketil Høegh spille Ebenezer Scrooge, og resten av folkan du har sett tusen ganga før spille andre ting. Men i motsetning til vanlig (ok, nei, det blei i overkant negativt – men det føles litt sånn) likte æ faktisk stykket! Æ likte det til og med kjempegodt!

Og som så ofte før fikk det strålanes kritikk i Nordlys (mens iTromsø for en gangs skyld ikke anmeldte det, men bare skreiv om stykket generelt sett – merkelig!), en kritikk æ faktisk va enig med (overraskanes nok!), sjøl om æ nok personlig hadde holdt mæ på en god femmer, eller i det minste en seriøst bunnsolid firer (men nærmere fem enn fire, så da kunne vi sagt fem, for lokalpatriotismens del). Det fikk en ganske dårlig kritikk i Dagbladet, av Lillian Bikset, og det va litt rart – om enn bare fordi æ som regel e mye mer på linje med Dagbladet sine anmeldelsa enn Nordlys og iTromsø sine. Men generelt sett virke det som om det e Inger-Merete Hobbelstad som har vært i byen, så kanskje æ bare e mer enig med ho enn med Lillian Bikset1?

Det va uansett et fint stykke, sjøl om det jo e omtrent så klassisk som nokka kan bli – du burde ikke bli overraska over kordan det går, liksom – Ketil Høegh va flink (sjøl om æ i forkant av stykket kanskje hadde sagt nokka sånt som «men det e jo ingen vits å se på et skuespill kor han bare e maskert hele tida» – han va, naturlig nok, sminka (og maskepåkledd) sånn at han så ut som en gammel, gretten mann, men æ og Ida satt så høyt oppe at vi ikke så han uansett, så da va det kanskje ikke så farlig), og æ likte alle de andre, bortsett kanskje fra nissen til Maryon Eilertsen – den blei litt for barnslig for min del, og litt for mye revyaktig i nokka som føltes som om det store dela av tida spilte på litt finere strenger enn akkurat det. Men barneskuespilleran va et funn, og lille Timmy fikk mæ til å gråte tre ganga! (OK, det va kanskje mangelen på lille Timmy en av gangan, men dog – for et flinkt lite barn!)

Musikken va flott, oversettelsen av julesanga (gjort, som vanlig, av Ragnar Olsen) va finfin, sjøl om æ frykta at det skulle bli litt rart. Språket sånn generelt va litt rart, æ tror det va det at det skulle høres 1800-talls ut som gjorde at det blei litt unordnorskt, i tillegg til at det va mye ikke-nordnorsk dialekt ute å gikk (æ kan tilgi en trønder, liksom, men ikke så mye mer enn det:D). Æ vet ikke, æ prøvde å følge med og se om det va nokka form for logikk i det, men æ fant ihvertfall ikke en (uten dermed å si at det ikke kunne være en tekstintern språklig koherens, æ e ikke så flink til å følge med bestandig).

Men scenografien, herregud. Æ ville flytte inn i den mobile scenen med alle bankboksan og alle trappan og alle detaljan (tenk å ha en sånn stue, kor du kunne flytte på halve stua og omrokkere den som du sjøl ville)! Det va en av de første tingan æ tenkte, før det starta på ordentlig: «om det nu ikke e bra, så kan æ i hvert fall stirre på scenografien en stund» – men det tenke æ som regel når æ ser HT-stykka, fordi dem som regel har en fantastisk scenografi og æ som regel e skeptisk.

Æ kom fram til at æ tror det her e det første stykket æ har sett – på den store scenen – æ har likt siden æ så «Cabaret» tidlig i 2007, og den står fortsatt som min ultimate HT-favoritt. (Æ så en oppsetning på Trøndelag teater som visste mæ kor mye verre det kunne vært, da blei æ ekstra glad i HT sin versjon) Men så skal det vel godt gjøres at æ ikke like nokka sånt som «Cabaret» – sjøl med Kr.Fr.Figen.jr. i rollen som MC (og det eneste æ visste om stykket på forhånd va at Alan Cumming hadde spilt MC en gang i tida, og det e et ganske godt stykke fra Alan Cumming til Kr.Fr.Figen.jr.) – snakk om kunst.

Men jo, Et juleeventyr va nesten på linje med det – man kan kanskje ikke gi Dickens minuspoeng for å være altfor lite subversiv? – så det anbefales definitivt! Særlig om du har barn i passanes alder (over syv, cirka) du kan ta med dæ.

1Det va en ganske revolusjoneranes tanke da æ plutselig oppdaga at æ ikke bestandig trengte å være enig med alle anmeldera, uten at noen av oss egentlig tok feil. Men æ tror kanskje æ syns Lillian Bikset tok litt feil likevel, eller kanskje ho bare har vært utsatt for «Et juleeventyr» oftere enn mæ.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s