I går traff æ Inga, det nevnte æ vel i en bisetning mens æ va bæsate, det æ ikke nevnte va at ho hadde på sæ Threadless-skjorta «Procrastinators: The leaders of tomorrow». Æ eie den, men har ikke brukt den på en stund, så æ så på den og tenkte «hmmm.» Det va hmmm-inga som fikk mæ til å innse at æ e blitt litt klesnerd, for hmmm-et gikk nokka sånt som «æ vil ha på mæ den, med et grått skjørt?, ja, men det i ull eller det i bomull?, det i ull e litt kjipt, ta det andre, ja, en grå cardigan?, nei, ta en svart, grått blir litt teit, kanskje ikke den blå halsen æ kjøpte av mora til Ida, men den gråmelerte halsen, ja, og ingen smykka for halsen på skjorta e ganske høy»

For et halvt år siden hadde samme tankerekke bestått av «ja, den!, og reine sokka, og nokka langerma under, svart kanskje, siden skjorta e oransje.» Æ vet ikke om det her e bedre eller verre, men det forklare jo koffor det tar mer tid å kle på sæ nu til dags. Ulempen e at æ e en frossenpinn, så på vinteren e det «reint undertøy, strømpebukse, mamelukka, sokka/leggvarmera, underskjørt, (leggvarmera om ikke sokkan e tjukk nok), nokka å ha under t-skjorta, t-skjorte/skjorte/whatnot, cardigan, fingerløse hanska, skjerf, lue, luhkka/jakke, ekstra sjal i veska i tilfelle det plutselig blir kaldt mens æ e inne?» og det e ikke måte på kor lang tid det tar å kle på sæ. Det e kanskje derfor noen folk hold sæ til bare svarte klær, da treng man i hvert fall ikke frykte at ting ikke skal matche (for det må æ jo også tenke på, akk og ve!).

Æ vet ikke egentlig om det va et poeng i den lange tiraden, men pyttsann – æ tiradere æ.