Æ sjekka nettopp eposten min, og fant en ny mail fra Daytrotter, nu har dem lagt til et Iron & Wine-opptak i samlinga si – æ skal definitivt laste det ned når æ kommer hjem. Æ like Daytrotter, det e en skikkelig fin måte å få tak i musikk på, enten man e villig til å prøve litt av alt, eller man hold sæ til det man kjenne fra før av (det e det æ stort sett gjør).

Æ oppdaga for eksempel Ha Ha Tonka fordi noen la ut en link til «12-inch 3-speed Oscillating Fan,» henta fra Daytrotter – æ la den inn på iPoden, og likte den hver gang den dukka opp, så til slutt knødde æ mæ så langt som å logge inn på Daytrotter for å laste ned resten. Det visste sæ at akkurat den sangen va en cover av et anna band fra samme område som dem sjøl (Ozark-regionen i USA), men det gjorde ingenting, for de sangan dem hadde laga sjøl va enda bedre. Så fant æ CD-en Novel Sounds from the Nouveau South på tilbud på Platekompaniet, og til slutt va æ innom eMusic og lasta ned alt dem hadde tilgjengelig. Så nu glede æ mæ skrekkelig til den neste CD-en til Ha Ha Tonka, som kommer i april.

Men Daytrotter e fint, du kan finne Ane Brun der, The Hold Steady, Tegan & Sara, Erin McKeown, og en del mer mainstreamalternative ting, som Vampire Weekend og MGMT – mulighetan e endeløs, og om du registrere eposten din e alt gratis til å laste ned. Det eneste som skjer e at du får en epost en gang i uka eller nokka sånt om ka slags musikk som e lagt til siden sist (hvilket æ syns e veldig greit, for det e ikke som om æ huske å stikke innom nettsida demmes for å sjekke), men du kan også avregistrere dæ fra den, om du vil. (Æ vet dog ikke om du blir påmeldt igjen hver gang du logge på eller nokka sånt, det har æ av naturlige årsaka ikke funnet ut av enda.)

Det va ikke meninga å høres ut som en reklameplakat, men æ elske musikk, og æ like alle muligheta til å høre på den uten å måtte betale og uten å måtte ha dårlig samvittighet – mest fordi Daytrotter e en veldig fin måte å finne ut av om den og den musikeren som æ så langt bare har hørt om e noen æ faktisk vil gi penga, det sæ være via eMusic (kor æ kan handle for femogtyve euro i måneden, uten problema; dem har en rekke andre pakkeavtala, inkludert sånne som vare i nitti daga), bandcamp, diverse egne nettside, eller i fysiske CD-a. Æ prøve å kutte ned på antall CD-a æ kjøpe, det e fint med musikk, men dem tar så stor plass. Så nu hold æ mæ til enkelte ting æ vet æ vil ha fysiske eksemplara av, samt en haug med forhåndsbestillinge fra artista æ like – nu sist Edie Carey – som ofte inkludere en CD i bestillingspakken (eller en signert LP, som i tilfellet Josh Ritter, æ har ikke platespiller, men den står i hylla og ser signert og fin ut, det hold).

Ellers like æ musikkblogga, sjøl om æ fortsatt ikke har funnet så mange som e helt rett for mæ, bortsett fra Cover, lay down da, som e perfekt. Det e coverversjona i folk-stil (folk som den engelskspråklige sjangeren, ikke norsk folkemusikk) av hundreogørten forskjellige artista. Min siste oppdagelse derfra e Hayward Williams, som æ blei stormanes forelska i for ikke så veldig lenge siden (sånn.. tre daga?). Cover, lay down linka til en versjon av «Thunder Road» (Bruce Springsteen-sangen) som Hayward Williams har laga, og så klikka æ mæ inn på nettsida hannes, fordi æ hadde litt ekstra tid til overs, og der va det en flashspiller med noen sanga, så æ trykte på play og va øyeblikkelig fan.

Det fine med internett e at æ, etter å ha hørt de fire-fem sangan, klikka mæ inn på nettsida som selg musikken hannes, og oppdaga at den også e tilgjengelig i mp3-format, så æ kjøpte umiddelbart den nyeste CD-en, Cotton Bell og la den til på iPoden min (å leve i framtida e fantastisk!). Nu har æ hørt på den æ vet ikke kor mange ganga, og sangan e begynt å gnage sæ plass i øran mine. Æ kan med ganske stor sikkerhet slå fast at tittelsporet «Cotton Bell» e den beste sangen æ har hørt så langt i år (det hadde vært mer imponeranes om vi ikke va i starten av januar, men det kommer til å være like sant i april), og æ har store plana om å laste ned resten av CD-an hannes når æ kommer hjem i dag (æ har ikke klart å knø mæ til det tidligere i uka), så det blir fint. Æ betale gladelig åtte dollar for musikk som e så bra som det der, æ hadde gjerne betalt mer, for den saks skyld (men æ gidd ikke akkurat kjøpe to digitale eksemplara av nokka bare for å støtte artisten), så det e derfor æ stemme for paypal-knappa og lignanes på alle kunstnerhjemmeside på nettet. Eller kanskje man kan krysse fingran for at flattr en vakker dag blir så allestedsnærværanes som det hadde fortjent. Det hadde vært skikkelig fint det!