Når vi snakke om Fredlaus, så endte æ opp med atter et øyeblikk av «åja, det va sånn sosiale medier fungere.» For etter å ha sett stykket, tvitra æ følgende: «Opinionen etter «Fredlaus» e at Hilmar (Morten Svartveit) va heit. Marius Næss funka til å spille femten. Også likte vi katta og hjorten.»¹ (her) Og det e jo.. legitimt? Legitimt til å være mæ, i hvert fall. Dagen etterpå så æ – på iPhonetwitterappen min – at noen hadde retweeta den (altså syns at den va interessant nok til at dem ville at demmes følgera også skulle få lese at æ hadde sagt det og dermed resirkulert den, i ordets andre betydning), men siden æ va på iPhonetwitterappen kunne æ ikke se kæm. Så overraskelsen va stor, som dem sir, da æ endelig kom hjem og oppdaga at det va teatersjefen sjøl som hadde retweeta den. (Egentlig burde æ si omtvitra, ikke retweeta, for å holde på fornorskninga.)

Dem sir jo, de såkalte ekspertan, at du ikke skal si nokka i sosiale medier som du ikke vil være komfortabel med å se spredt utover førstesida på lokalavisa di. Men æ vet ikke helt om det gjeld ting som at æ syns Morten Svartveit va heit eller at æ e hemmelig forelska i Kjetil Wiedswang. Og det e ikke som om æ e pinlig berørt av det faktum at æ syns Hilmar va heit, men.. det e kanskje ikke det første æ hadde valgt å fokusere på om æ visste at teatersjefen skulle lese det æ skriv. Heldigvis eie æ ikke skam, så æ reagerte stort sett med latter (og så blei æ litt pinlig berørt da det visste sæ at #heitehilmar e på twitter, og følge teatersjefen, sånn at det finnes en halv mulighet for at han har sett det; litt ekstra pinlig ettersom han virke å ha adoptert stamkafeen min/vårres. Men stort sett e det bare underholdanes, alt sammen).

For øvrig har æ litt oppussingsarbeid å gjøre på bloggen, fordi æ innså at det æ har brukt som tagga på livejournal, passe best som kategoria her (eller i det minste bedre, stort sett), så æ skal før eller seinere knø mæ gjennom alt for å endre og fikse. Æ lurte litt på om æ kanskje – siden æ da vil gjøre ting som teatralske opplevelsa til kategoria – skulle gå hen og lage navnetagga på alle skuespilleran æ nevne i sånne settinge, og artista æ nevne i musikk, etc etc. Det hadde jo gjort mæ mer.. søkemotorvennlig? Men så vet æ ikke helt om det e nokka æ vil satse på. Skal man være søkemotorvennlig når man stort sett ikke sir anna om menneska enn at dem enten e skikkelig pen, skikkelig dum eller skikkelig flink (eller, om man e mæ, at man e [skikkelig] hemmelig forelska i dem)? Alt man må ta stilling til her i verden.

Og sånn ellers skal æ si fornuftige ting på museet om ti daga. Og om tolv daga skal æ til Oslo. Så om det går skikkelig dårlig med førstnevnte e det mulig at æ ikke kommer tilbake igjen fra sistnevnte. Æ like i hvert fall å ha den fluktmuligheten!

¹La mæ for ordens skyld si at æ tror æ brukte ordet opinionen på den måten fordi æ skulle prøve å tvitre og snakke med Ida cirka samtidig, av og til multitaske æ dårlig.