Egentlig burde æ skrive ferdig det påstarta blogginnlegget om journalistdebatten, men klokka e halv ti, det e lørdag, og æ heng på hotellrommet mitt i Oslo, og æ gidd ikke. Æ e i Oslo, hurra! Og i dag traff æ noen æ aldri har møtt før men bare kjente fra internett, og vi tilbrakte åtte tima sammen, og æ e enda ikke død. Nyhetsmediet lyg stadig, æ trodde det skulle være farlig å møte folk fra internett! Ikke det, Jack overtalte mæ til å kjøpe en boks med syv makrona til 102 krone, så litt farlig e det kanskje – men mest bare farlig godt! (Pascal på hjørnet av Tollbugata har ikke åpent på søndaga, det e det tristeste i verden. Æ vurderte nesten å dra på Pascal i Ullevålsveien (nokka sånt?), men det va lovlig langt å reise bare fordi man har litt lyst på kaffe og makrona og sånt.)

Det æ dog endte opp med va å ha vært på Operahustaket for første gang, å ha sett på Vikingskipsmuseet for første gang, å kanskje snike på bussen i Oslo for første gang (æ vet ikke helt kor lenge billettan vårres va gyldig, turista på tur liksom), samt å ha spist sushi, hengt i kafeen på Det norske teatret (æ blei litt bitter fordi æ ikke hadde tenkt over at æ kunne kjøpt billett til Vi har så korte armar i går, det hadde vært gøy å se den, sukk!) og vandra rundt i Oslo i sånn cirka åtte tima. Det va kjempegøy, men føttern mine gjør så ondt at æ grue mæ litt til æ skal reise mæ og gå helt bort til senga for å legge mæ. (Æ valgte virkelig ikke de rette skoan for bygåing.)

På fredag fikk æ møtt verdens beste Elisa, samt handla bøker for semi-obskøne mengda med penga, og så sovna æ – nær sagt selvfølgelig – klokka ti, fordi æ hadde stått opp klokka fem på morran og ikke egentlig sovet så mye natta før (fordi æ va på journalistdebatt og lå og va frustrert over kor teit verden e). I morra skal æ stå opp grytidlig, for å kunne spise hotellfrokost i timesvis, før æ skal sjekke ut, legge igjen kofferten og vandre rundt i Oslo i noen tima – eller ganske mange, siden flyet mitt ikke går før klokka ti på kvelden.Og så skal æ forhåpentligvis få knødd mæ til å møte Oda, for det hadde vært hyggelig.

Og så, når æ kommer tilbake til Tromsø, eller i det minste på mandag (siden flyet mitt lande 23.50 («you’ll get home on Sunday?» «Well, yeah, unless there’s a ten-minute delay..»)), skal æ skrive blogginnlegget om journalistmøtet, og litt sånt. Og så skal æ tenke saklig og fornuftig og ikke konkludere med at det beste hadde vært å skyte alle sammen, for det føre ikke nokka godt med sæ. Sjøl om det beste hadde vært å skyte alle sammen. (merk: det e ironi)