For øyeblikket prøve æ å lese Written on the Body, æ har kommet mæ til side 93. Det går ikke spesielt bra, sjøl om æ har lest halve boka i løpet av to daga med en halvtimes lesing – æ les den, men æ tenke ikke på det æ les, æ tenke på alt anna. Æ lar mæ distrahere, æ får det ikke til. Æ skjønne, tror æ, ka ho prøve å skrive, ka fortelleren vil at æ skal lese, men æ bryr mæ ikke spesielt om ho, æ får ikke til å bry mæ om kordan det går med ho, med de her filosofiske tankespinnan om kropp og kjærleik – æ vet ikke om æ e blitt ute av stand til å lese fiksjon om kjærlighet? (Det tvile æ vel på, men det føles litt sånn – mer Barthes, mer Cixous, mer av den boka æ kjøpte i San Francisco i 2007 men som æ ikke huske kæm har skrevet, men vil lese, nu)

Æ har hatt en forkjærlighet for Jeanette Winterson helt uten egentlig å ha lest ho før – bortsett fra Oranges are not the Only Fruit, den gang æ va veldig i målgruppa (det e æ vel fortsatt?), æ tror det e fordi ho har så fine titla på bøkern sine. Written on the Body e et fantastisk bilde, syns æ, å skrive ting på kroppen, å lese kroppen som en bok; å skulle lese historien om mennesket ut fra kroppen, det e ikke så langt unna den nydelige kartboka æ bladde mæ gjennom for en stund siden, men så langt like æ tittelen bedre enn verket.

Æ skal lese mæ gjennom de siste nitti siden før æ gir opp, det e en for kort bok til å legge den halvlest fra sæ, og det e ikke så dårlig at æ ikke vil lese den ferdig, men æ får litt dårlig samvittighet. Det føles som om boka fortjene en bedre leser enn det æ klare å være akkurat nu, den fortjene noen som kan lese den og føle den på kroppen, og det e ikke mæ. Den treng noen som ikke lar sæ distrahere, og det e definitivt ikke mæ akkurat nu, æ evne knapt å skrive hundre sammenhenganes ord uten å ville ta en pause for å stirre tomt ut i lufta og tenke på nokka eller ingenting. (Eller om korvidt æ burde gå på teater i dag. For om æ ikke går på teater i dag, så må æ vente til etter påske, og det e lenge til etter påske, men det e jo teit å skulle gå på teater en gang i uka, eller, teit e det jo ikke, men dyrt blir det, uansett kor rabattert de rabatterte uavhenta billettan til HT skulle være.)