Hei kjære.

Æ har ikke egentlig nokka å si. Eller, det e jo rein løgn, æ kunne fortalt om tredje gjensyn med «En folkefiende» og bursdagen min sånn ellers (at æ konkluderte med at det e tre ting æ like at vennan mine like men som æ ikke nødvendigvis vil høre på at dem diskutere veldig lenge av gangen: hunda, statistikk og porno. De to siste e minst interessant, den første overleve æ alltids), æ kunne fortalt om SFS-årsmøtet æ va på, og innlegget æ holdt og responsen æ fikk (kortversjonen: dem likte det). Æ kunne nevnt andre ting, sjøl om æ ikke kommer på ka dem skal være akkurat nu, men nokka e det vel.

Men greia e at æ e i Tana, i Seida – om enn på feil side av elva enn så lenge, fordi æ bor i huset til tanta og onkelen min – og æ vil egentlig ikke snakke om nokka som helst. Æ vet ikke helt kor lenge det kommer til å vare (kanskje tar det slutt i morra da æ forhåpentligvis kan lese dagens Nordlys, med atter et avisinnlegg om dem som ikke vil være samisk (æ kan forsåvidt også blogge om at æ har hørt på folk som e smartere enn mæsjøl og nu vet æ ikke lenger ka æ mene om nokka, men det e komplisert)), men i verste fall, om alt skjær sæ og det eneste æ gjør i sommer e å være på jobb og lese bøker, så e det her til opplysning: plutselig tilbake.