I dag har æ gått tur med en border collie, og sett på at den jakta på lemen. Etter at vi va ferdig med det overlot æ den i det andre huset før æ hoppa i dusjen. (det finnes to åpenbare fordela med å bo i huset til tanta og onkelen min, heller enn i huset vårres, her i Tana: det ene e oppvaskmaskina, og den andre e den fantastiske dusjen dem har. Ulempen med det andre huset e at det ikke e vann der for øyeblikket, men så fort det kommer på plass flytte æ dit. På riktig side av elva og alt.)

Mens æ sto i dusjen tenkte æ på Johan Vasara. Og Bjarne Store Jakobsen. Og så tenkte æ litt på Per-Willy Amundsen, men ikke så mye. Æ føle dog at det forklare koffor æ til stadighet måtte skru opp varmen på dusjen, for det va jo litt av en kalddusj. [sett inn trommelyd her, ja. sorry.]

Ikke det at Johan Vasara ikke e hyggelig å tenke på sånn reint generelt, men grunnen til at æ tenkte på han va selvfølgelig det faktum at han har tatt over for Bjarne Store Jakobsen i den rådgiverrollen æ ikke egentlig skjønne ka e. Rådgiver for Sametingsrådet? Som æ forsåvidt heller ikke e helt sikker på ka gjør, men dem e liksom-sjefan? Sånn, under Egil Olli? Og så har dem en rådgiver på deling, bortsett fra at rådgiveren kanskje hovedsaklig skal være rådgiver for Egil Olli/Sametingspresidenten? Men presidenten kan dele, om han e gavmild? Seriøst, æ og sametingspolitikk e ikke i nærheten av å være i samme venn-diagram.

Bjarne Store Jakobsen, som e syvogseksti år gammel, tror æ, fikk sparken, muligens grunnet en konflikt med Marianne Balto (ifølge sæ sjøl), eller i det minste fordi han e hundgammel (ifølge Egil Olli). Og så gikk jobben til Johan Vasara, som e treogtyve og dermed yngre enn lillebroren min (og på ett eller anna tidspunkt må æ slutte å tenke at folk som e yngre enn lillebroren min e for ung til nokka som helst, æ vet det, men likevel, HAN E YNGRE ENN LILLEBROREN MIN!). Hvilket jo bevise at Egil Olli ville ha noen som e yngre enn BSJ, men det e et ganske vidt spenn der, altså, med førti år. Han kunne i det minste valgt noen som… e gammel nok til å ha en mastergrad?

OK, nei, det e ikke det som e poenget. Poenget, om det nu e et her, i og med at æ ikke vet ka æ snakke om, e vel forsåvidt at æ ikke skjønne nokka som helst, men utover det også at æ ikke helt skjønne kordan Vasara fikk sæ til å takke ja. Eller. Æ kan forstå at det føles som et tilbud man ikke kan si nei til, når man e treogtyve og har lyst på en framtid i den samiske [politiske] offentligheta – hvilket æ antar han vil, siden han e leder i SUPU (Sametingets ungdomspolitiske utvalg) og sånt – men det e jo noen djevelsk store sko å fylle. Og ikke bare fordi BSJ antakeligvis e dobbelt så stor som Johan Vasara, men fordi BSJ har samla politisk erfaring cirka dobbelt så lenge som Vasara har levd, og dermed kan antas å ha vært en kunnskapsrik rådgiver.

(Æ vet, for ordens skyld, absolutt ingenting om BSJ, men æ vet om alle de her gamlingan som har levd lenger enn oss og vet mer enn det vi vet fordi dem har holdt på lenger enn oss – sjøl om æ ikke bestandig e så glad i dem har æ respekt for at dem vet mer enn mæ [oss?], rett og slett i kraft av all tida dem har hatt til å kontekstualisere kunnskap æ [vi] enda ikke har erverva oss.)

Vasara e sikkert proppfull av kunnskap, men han kan ikke ha vært politisk interessert i mer enn ti år, og med mindre han e en wunderkid av dimensjona (ka vet vel æ, kanskje e han det), e det nødvendigvis en hel masse han ikke vet. Og æ tror rådgiverstillinga kan være en fantastisk mulighet til å lære, og til å bidra til politikk, og til å kunne skape nokka man kan bygge videre på, uten problema. Men om det går ad undas e æ redd for at han har sabotert/torpedert sin politiske framtid ganske godt. Og det hadde jo vært trist. (Og sånn ellers e æ litt redd for at de beste unge stemman skal forsvinne inn i et politisk dragsug kor dem ikke lenger kan delta på ungdommelige premissa, og det hadde vært sørgelig.)

Men æ ønske Vasara all mulig hell og lykke, og en hel masse talent (æ e litt redd for at han kommer til å trenge det)!