Kjærleiksbrev og såre lepper, tenkte æ i går, etter å ha sjekka. Æ tvitra nemlig følgende «Hypotetisk Tromsøkjærlighetsbrev: Æ vil kline med dæ på hvert eneste busstopp langs hele traseen til rute 42, når den følg kveldssommerruta.» og etter tre minutta måtte æ benytte mæ av 177troms.no for å finne ut av kor mange busstopp det e snakk om – fordi æ hadde lyst til å si at det e i overkant av femti stopp eller nokka deromkring, men så va æ ikke sikker. Det viste sæ at det e sekstito, om æ klarte å telle riktig.

Derav: Kjærleiksbrev og såre lepper. Æ har nesten lyst til å skrive en novelle, eller i det minste en historie, men æ tror ikke det finnes en historie i det bortsett fra den ene linja. Men det ga mæ lyst til å lage byspesifikke kjærlighetserklæringe. Æ elske dæ høyere enn Tromsdalstinden, men smartere enn det, selvfølgelig. Heimstaddikting, om du vil, men referansa som e så spesifikk at man må ha bodd i byen for å skjønne dem. Æ vil kysse dæ oftere enn det e hipstera på VT. Du gjør mæ mer usikker enn når man må prøve å forklare åpningstiden til Circa (haha, det e sikkert bare æ som slit med dem, men æ skjønne aldri katti det e åpent). Du e søtere enn kaken Aunegården selg. Du e Sånn Circa Presis det motsatte av alt æ HT (kor HT e et særdeles dårlig forsøk på å være et ordspill på «hate»). Æ skal forlate dæ når det går tog fra Jernbanestasjonen.

Æ skal slutte nu, men se, det e gøy – i hvert fall om æ hadde hatt fantasi nok til å ikke knytte alt til utesteda. («Vi burde flytte på Seminaret, så æ kan forelese om alt æ like med dæ.») «Du e formfullendt som gamle Fokus.» (upassanes komplimenta og arkitekturdigging i en setning!)