Amundsen vs Nansen (vs Siri) – kæm vinn?

I går va æ på premieren av «Amundsen vs Nansen» på Hålogaland teater. Skuespillet som settes opp e spesialskrevet, av Robert Marc Friedman, professor II ved UiT, for anledninga: 14. desember e det jo hundre år siden … ett eller anna stort og polart skjedde. Siden Amundsen nådde Sydpolen?

Om du skal på HT for å se «Amundsen vs Nansen» e det sånt du burde vite på forhånd. Ja, altså, ka som skjedde den 14. desember, og kæm som har vært kor – Nansen på Nordpolen? Over Grønland? Amundsen stakk til Sydpolen, det blei åpenbart i løpet av stykket. (Intervjueren: «Hva tenkte du da du hørte at amerikanerne hadde erobret Nordpolen?» Amundsen: «Satan i helvete, faen faen faen!») Personlig har æ oppdaga at æ ikke vet nokka som helst om polarhistorie – takke mæ til samisk historie, nordområdan ellers får noen andre ta sæ av – og det fungerte ikke spesielt bra når æ skulle se stykket. Nansen og Amundsen møttes kun en håndfull ganga, men æ visste ikke egentlig at dem va såpass jevngammel.

Nordlys skriv at stykket levner Amundsen liten ære, at det e Nansen som framstår som vinneren – hele premisset for stykket e at dem møtes i et slags direktesendt TV-show kor den største polarhelten skal kåres – Nansen e dresskledd og velartikulert der Amundsen e uflidd og full. Men æ tror ikke æ e enig. Greit nok, Nansen framstår som en stødigere person, men Amundsen virke menneskelig. Amundsen virke som et menneske som faktisk kunne komme sæ til Sydpolen, Nansen sånn som han va fremstilt virka ikke som typen som hadde kommet sæ på ski over nokka som helst, kanskje bortsett fra det punktet kor Norge e smalest (ka e det, seks kilometer eller nokka sånt?).

Stykket leke med audiovisuelle virkemiddel, og «det kan det bli pokker så godt teater av» (Nordlys), men det va jo ikke pokker så godt. Det va pokker så rotate, det prøvde pokker så hardt, men det feila. Det æ likte best kom helt til slutt, når stykket va over, da det æ tror va tekstforfatteren kom fram på scenen og ga begge skuespilleran en klem (da måtte æ tenke litt på kordan det må føles å se sine egne ord på scenen på den måten, kor fint det må være), og da Hallvard Holmen og Gard B. Eidsvold tok imot applausen og fortsatt va litt i rollan sine fordi dem begge ville være den som tok imot mest applaus. Og det e jo ikke et godt tegn, når kveldens fineste øyeblikk skjer etter at det skal være over.

En del av problemet for min del va oppbygginga, måten stykket hoppa fram og tilbake fra TV-studio til det som skjedde den gang da (1901, 1907, 1924?), at dem plutselig va i flyet Amundsen forsvant i og plutselig va i et hotellrom og Eidsvold ikke va Nansen men en isbjørn, eller en hund. Og æ vet ikke helt ka det sir om nokka som helst at det vakreste øyeblikket i stykket va da hunden brøyt ut med «Æ måtte spise min beste venn!» Men, øh, kudos til Eidsvold for å klare å spille en hund som kan si sånt på en røranes måte? (Der har du den mest absurde setninga æ noensinne har skrevet om nokka teaterrelatert, tror æ.)

Og man burde antakeligvis vite veldig mye mer – enn det æ gjør – om ka slags rolle Hjalmar Johansen spilte i ekspedisjonan for å forstå de delan av stykket, men han etterlot ikke Prestbakmo (?) i isødet, for det gjør man jo ikke, men kanskje Amundsen va usympatisk nok til å synes at det hadde vært greit? Æ vet ikke, æ skjønte ikke. Og så blei Johansen degradert og sendt hjem, under ledelse av noen som va langt fra så polarekspedisjonvant som han sjøl, for en fornedrelse.

Nei, æ vet ikke helt. Æ fikk ikke tak på stykket, og æ hadde lyst til å få tak på det, men æ trodde æ va i ferd med å forstå ka som foregikk og så va vi plutselig et helt anna sted og så gikk det fra å være farseaktig til å bli blodseriøst drama til å nærmest drukne Amundsen i en vannskål som så blei brukt til å fornedre hunden som ville klage sin nød til Amundsen som hadde vært en drittsekk (den delen likte æ dog, at det va en beskyldanes hund, at det fungerte så bra – det kunne blitt melodramatisk med et menneske, men det fungerte), og alt det her på en gang bang bang bang og æ satt og tenkte «men nu må det da snart være over, det her blir så fjollate?» og så va det over. Og slutten va ikke så dum, æ likte egentlig slutten, men alt før den trakk i all verdens retninge, gjorde mæ forvirra og skeptisk.

Og da det hele va over va æ egentlig mest bare glad for at æ tydeligvis ikke e så hjernevaska at æ like alt HT sett opp (ulempen med å være særdeles svak for halvparten av skuespilleran demmes e at æ ikke kan være helt sikker på om æ likte stykket eller om æ bare likte muligheten til å se på [person X] jobbe); helt til æ kom på at Nansen hadde brukt uttrykket «i forhold til» to ganga, og at det blei brukt helt feil begge gangan – det blei brukt som «med tanke på», ikke «sammenlignet med». Og æ har tydeligvis noen minimumskrav til et teaterstykke, ett av dem e at man tenke nok på det språklige til å klare å luke ut den typen feil.

Æ kan lett forsone mæ med at det finnes teaterstykka æ ikke like – sjøl om både Nordlys og iTromsø ga det terningkast fem, men æ sir som [noen æ ikke skal identifisere] sa: «det e jo synd at det ikke va en ordentlig anmelder der» – men æ klare ikke å forsone mæ med at det finnes profesjonelle teater som gjør sånne språklige feil. Det synes æ faktisk e et helt anstendig minimumskrav.

Sånn ellers brukte æ kvelden på å tenke på kor fint det hadde vært om man kunne drive teaterblogging sånn som bokbloggeran gjør – tenk om teateret hadde invitert dæ til å se alt du vil (om enn bare én gang, sukk), uten krav om gjenytelse, kanskje bare med et håp om at du skulle blogge om det, at du skriv om det om du like det (og godt kan la være om du ikke like nokka, men det står du fritt til å velge sjøl). At man ikke e en teaterkritiker (for det vil æ ikke være), men at man får en slags anerkjennelse som – æ vil si «som ikke e den allmenne publikummer forunt», men det blir for drastisk. Kanskje bare at man får en slags anerkjennelse? Muligens heng det mest sammen med at æ har lyst til å spare penga på teaterbilletta, æ hadde fått litt teaterskrivesperre om æ visste at folk fra teateret leste det æ skreiv (nu bare antar æ det, av og til, når noen har googla navn på skuespillera antar æ at det like gjerne kan være dem sjøl, kæm som ikke google sæsjøl?) – men det e en fin tanke, syns æ. Sjøl om det sikkert hadde gjort det vanskeligere å holde på den kritiske tenkinga («æ fikk gratisbilletta så æ gikk på forestilling, hurra! Æ håpe æ får det neste gang også derfor likte æ stykket skikkelig godt!») e det jo ikke umulig.

Æ får prøve å innynde mæ hos Nina Wester til ho blir teatersjef.

4 thoughts on “Amundsen vs Nansen (vs Siri) – kæm vinn?

  1. Du skriver godt, presist og morsomt om teater (har lest tidligere innlegg også nemlig). Det er klart vi ønsker entusiasme, innlegg og debatt om vårt repertoar, og jeg tror ikke du må vente til Wester tar over roret for å bli sett av teatret -vi har sett -og likt, deg lenge. Send meg en mail, så kan vi snakke videre om teater, annmeldelser, presseskriv og ja, rettskriving og i det hele tatt.

    Vennlig hilsen
    Sarah Reibo Dahl
    Informasjons- og markedskonsulent Hålogaland Teater

  2. Ble veldig nysgjerrig av blogginnlegget ditt. Sjøl vet æ jo en del om Tromsøs polarhistorie i og med at æ har jobba som guide her, men syns likevel det virke merkelig at stykket ikke forklare nokka. Synd at æ gikk glipp av premieren (dumme halsbetennelsen!!), får se om æ får tatt mæ råd til å se det på egenhand før det slutte å gå.

    • Det tok ikke veldig lang tid før æ innså at æ e helt blank på polarhistorie (sånn på ordentlig, æ vet om Nansen, Amundsen, det va sama involvert – men det e så langt det strekk sæ), men ja, det va veldig lite kontekstualiseranes informasjon der. Men æ skulle ønske du hadde sett det, æ vil virkelig snakke om det med noen (og med noen mene æ dæ)!

      Dessuten treng æ noen å snakke om språket med, dem snakka rart. Men det va kanskje mest fordi begge prata søring. Men … Du må se det, vi må prate sammen. (bli frisk!)

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s