en kort liten tanke om mæ som barn

På facebook delte Hege Siri et sitat av Simone de Beauvoir: ‎»… jeg lovet meg selv at når jeg ble stor skulle jeg ikke glemme at man er et fullstendig individ når man er fem år.»

E ikke det en fin tanke? Og det e nokka æ har tenkt på litt sånn av og på i det siste, på Siri fem år – kæm va ho? Kordan va ho? Og ka tenkte ho på? Tenk å få den muligheten, å kunne snakke med sæsjøl som liten, som så liten – veslevoksen og fornuftig på helt andre måta enn æ e nu (om æ nu e fornuftig nu heller), ka tenkte Siri fem år på? Og, viktigere, kordan tenkte Siri fem år?

Æ forvente ikke en veldig grad av refleksjon, men æ lure på kor mye av mæsjøl æ kunne funnet igjen i ho? Ka hadde Siri fem år sagt om æ fortalte ho at æ arbeide med tekst? At æ oversett sangteksta og sånt? At folk betale mæ for å skrive ting – det hadde kanskje imponert Siri tolv år (Siri tolv år ville bli professor eller butikkdame, ho hadde vært imponert), men ka ville Siri fem år sagt? Ka tenkte Siri fem år om ka som skjer på et universitet? (Sånn bortsett fra de skumle veggmalerian til Willibald Storn; det tok mæ tre år med studia før æ slutta å se på dem med skrekkblanda fryd)

Hadde Siri fem år likt Siri på åttogtyve? Æ antar Siri på åttogtyve hadde likt Siri på fem, æ like stort sett barn så lenge dem ikke e forferdelig bæsate (det tror æ ikke Siri fem år va). Kanskje har æ for store forhåpninge om kor smart Siri fem år e, men kanskje ho hadde imponert mæ?

Det e ikke så godt å si, men det e litt fint å tenke på. Æ tror ho va et bra menneske, æ håpe ho hadde syntes det samme om mæ.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s