Æ e i Snåsa! Eller, egentlig e æ visst på Finsås? Som ligg rett ved siden av Jørstad, som ligg nært Snåsa. For det e sånne distinksjona som e viktig for folk, men om noen spør e æ på Snåsa! Eller i Snåsa. Æ e i Snåsa-området, og det hold i massevis for mæ!

Dessuten har æ spist en overdose utropstegn, men det e fordi æ e i Snåsa for å henge med ungdommen, og hver gang æ skriv Noereh! – med utropstegnet – blir æ litt glad, og så vil æ putte utropstegn på alt! Og så gjør æ det! Og så høres æ litt ut som om æ har tatt en overdose av nokka anna også! Men det går bra.

Dessuten forsone æ mæ med at æ kommer til å ville rømme unna all ungdommen minst tusen ganga innen helga e omme, sjøl om dem sikkert kommer til å være så fin at æ også kommer til å ha litt lyst til å være her for alltid, ikke på grunn av dem, men på grunn av mæsjøl og det faktum at æ ikke e spesielt glad i menneska i lengden. Men ungdommen e bra, så æ tror det går sæ til.

Dessuten e det litt fint å være eldst også. Eller, æ har bestemt mæ for at det e litt fint å være eldst også, da blir det sikkert det. Og så har æ øvd mæ skikkelig på å huske på at æ e gammel og at æ derfor må tenke litt over ka æ sier og kordan æ sier det (fordi alder visstnok tillegg folk en slags naturlig autoritet, og æ har en viss tendens til å være negativt innstilt, og kombinasjonen av de to ikke nødvendigvis e spesielt heldig).

Dessuten glede æ mæ til å møte en haug av de her folkan, og æ tror det blir hyggelig, og om ikke anna så e æ i Snåsa og det har æ aldri vært før!

Og før æ havna i Snåsa va æ i Trondheim en liten tur og hang med broren min – og kjæresten hannes – i sånn cirka firrogtyve tima, kor vi drakk enorme mengda Dromedar-kaffe, spiste sushi, spiste eplekake, småkjekla om samisk språk og samisk identitet og slo fast at vi nok har blitt oppdratt til å sette pris på i overkant luftige tankesprang. Og så har vi stoppa opp med jevne mellomrom og sagt «kan man si det? Nei, vent, ka hete det på samisk?» eller så har han sagt nokka og så sa æ det samme ordet på samisk, eller på vårres dialekt (han har jobba i barnehage og blitt hjernevaska av feil språk), eller så sa æ nokka og så retta han på mæ (for fordelen med å jobbe i barnehage e at man bruke språket aktivt på områda kor æ sjelden snakke det). Og så tenkte æ litt på at det e skikkelig fint å være sammen med broren min, sjøl når han insistere på at han først og fremst e menneske, ikke kulturtilhøranes, som en anna samisk Susanne Sundfør.

Og så har æ reist med tog for første gang, nesten, i Norge, og så vandra æ rundt i Trondheim og havna på torget uansett kordan æ gikk, så da dro æ like greit på Ark og kjøpte en bok av Cecilie Løveid, fordi den hadde et fint etterord av Steinar Opstad. Og så bestilte æ teaterbilletta til Hamlet, fordi Universitetet har bestemt sæ for at alle studentan som vil skal få, og æ vil, selvfølgelig – så da kommer æ opp i fire forestillinge (om alt går som det skal – æ vil ha en norsk/samisk versjon av inshallah, æ like det der med å si at det skal bli sånn, om Gud vil, men æ vil ikke legge det i Gud sine hender, men i nokka anna. Æ vil rett og slett ha en mer fancy versjon av «om det går.»). Sjøl om min første tanke etter å ha trykka på bestill og fått en bekreftelse per mail va «da kan æ se Hamlet FEM ganga!», fordi æ allerede hadde halvveise plana om å se den fire ganga, men nei, æ skal bare være glad for at to av de fire forestillingan e sånne æ ikke treng å betale for, æ skal ikke begynne å se ett stykke fem ganga. Sjøl om det kunne vært litt gøy å se det to daga på rad – æ lure på kordan det e? (Nei. Nei. Nei.)

Innimellom der hadde æ et poeng som helt forsvant, men la oss konkludere med nokka ala det her: Æ e i Snåsa, vi skal orge siste rest av landsmøteforberedelsa (det hold visstnok ikke at landsmøtet har en hashtag, sukk! Men den e #noelm), vi tror det her blir bra, og nu skal æ sove. Hjerte.