fragmenta av det æ ikke får sagt på måten æ vil si det

Æ fikk et smil fra noen æ ikke hadde forventa. Et blikk i riktig retning og æ fikk et smil tilbake. Det va ikke et stort øyeblikk, heller tvert imot, det va lite, det føles knapt verdt å skrive om – fordi æ kan si at et menneske smilte til mæ og noen kommer til å tro at æ mene det på den måten og æ gjør ikke det – men likevel e det det æ kretse rundt, nu når æ skal prøve å skrive alt mulig anna. Æ fikk et smil æ ikke venta, en gjenkjennelse æ ikke trodde æ va forunt.

Det e ganske teit, men det e et bittelite øyeblikk fra søndagen æ ikke får ut av hodet. Et lite smil fra noen æ ikke forventa kom til å smile, og det e ikke nokka sånn som det kanskje kan virke ut fra de få setningan, det va ikke den typen smil, det va ikke den typen øyeblikk, men det va noen som smilte til mæ, noen æ ikke hadde forventa kom til å smile, æ hadde såvidt hilst på vedkommende, egentlig, en kort samtale i løpet av helga, men på søndag, da alt sammen brøt opp, da seminaret va over, jubileumsfeiringa va over, gudstjenesten og kirkekaffen va over, da smilte noen til mæ og æ tenkte «å».

æ e sosialt utilpass, ofte, æ e ikke god på smalltalk og småprat og overfladisk snakking, æ like best å være slem og å si ting æ ikke egentlig mene, og det forvirre folk, dem får ikke med sæ at æ e ironisk, min deadpan e for flat, men av og til treff æ folk æ like, av og til treff folk til å like mæ

Æ har tilbragt en hel helg på kirkeseminar og av og til vil æ gråte når æ tenke på gud.

Det e ikke sånt æ sier så mye om, til vanlig, om gud, eller Gud (eller, om man nu va Petter Dass, GUD (for det holdt ikke med Gud den gang da man hadde stor bokstav i substantiv)), for det e ikke sånt æ klare å finne ut av. Æ mene: æ vet ikke ka æ tror på. Æ mene: æ tror. Æ mene: æ vet ikke om æ tror på kirka.

Men når noen sir ipmil, når noen sier jupmele, når noen sier jubmel, kjenne æ det i språket – kan man være monolingvistisk religiøs (trilingvistisk?)? Æ tror, men bare på samisk, men gud burde vel være gud uansett, men gud e ikke ipmil vil æ si, sjøl om det høres ut som en frase kor æ må ta feil. Men æ tenke på ipmil og hin kjenne æ, om æ tenke på gud blir alt feil; æ tror mer på fadervår på en kordan som helst samisk enn æ gjør på norsk.

Og alt det andre æ ikke får til å si.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s