å like folk for folk, å glemme etnisitet

Etter en høst som besto av nokka som viste sæ å være i overkant mange samiske greier, konferansa, seminara, fagdaga, diskusjona etc etc, har æ oppretta en slags målestokk for mæsjøl. Eller, det blir kanskje ikke rett å kalle det en målestokk, det e nok nærmere en slags indre kontrollkomite? Det e et ikke spesielt komplisert system, og går ut på at æ når æ reagere på nokka samiskrelatert, stille mæsjøl spørsmålet/spørsmålan: bryr æ mæ virkelig om det her? Burde æ bry mæ om det her? Vil det koste mer energi enn æ kanskje e villig å investere å skulle bry mæ om det her?

Det føre til at æ har latt være å delta på en del greier den siste tida, eller så har æ, etter endt deltakelse, konkludert – og forkasta den hendelsen – med ordan «det e ikke æ som e målgruppa.» Og det e helt greit, det e ikke æ som e eller treng å være målgruppa for en hel masse av de her samiske greian som skjer i Tromsø, i Sápmi, i verden, derfor e det heller ikke så farlig om det ikke tilfredsstille mine behov eller ønska.

Problemet med det e å dermed definere ka æ e i målgruppa for? Ka e det som burde lages sånn at æ føle æ får nokka ut av det? Ka kan æ kreve av kæm og i kor stor grad kan æ kreve det? Gjør æ det for enkelt for dem som arrangere når æ slår fast at det ikke va for mæ? Utdefinere æ mæsjøl som publikummer, eller gjør æ mæsjøl til nokka viktigere enn æ e, at æ liksom har nådd et nytt nivå kor den faglige eller sosiale diskursen ikke lenger når fram?

Æ sa, til noen om noen, at «[X] e ikke så verst flink på [samisk teori] og sånt, men hin kunne trengt en fornuftig samisk mentor» (samisk teori høres fjollate ut, æ mene det ikke sånn som æ tror det kan tolkes, men mer som et slags paraplybegrep på samisk akademia og teoretisk tenking, om man kan si det?). Æ sa det, hørte ordan komme ut av min egen munn, og samtidig som æ visste at æ har rett – de fleste av oss kunne trengt en fornuftig samisk mentor – visste æ også at om æ hadde sagt det i et større selskap enn det interne fellesskapet æ va i, så ville æ ganske effektivt ha utdefinert mæsjøl som en drittsekk. Kæm som sier sånt, liksom?

Kæm som tror at dem kan definere andre menneska på den måten? «Ikke så verst smart, hadde trengt bedre veiledning.» «Fornuftig utgangspunkt, hjernevaska resultat.« «For opphengt i sin egen lille teori, ute av stand til å se et større bilde.» Ka e det egentlig æ tror om mæsjøl? Og kordan ser æ på alle andre?

Æ vet ikke, men æ tror det heng sammen med målestokken, med den interne kontrollkomiteen, om å sitte et helt anna sted og ønske at samtalen endelig rekk fram til der du e – men den gjør ikke det. Og det kan æ ikke egentlig klage på, æ får knapt lov til å klage over at noen har laga enda en dokumentar om «Dokumentarfilmskaper trodde ho va nordmann, oppdage UKJENT SAMISK BAKGRUNN dunndunnDUNN», fordi det stadig e folk som lar sæ berøre av de dokumentaran, det finnes stadig folk som oppdage en ukjent samisk bakgrunn, med eller uten dramatisk filmmusikk i bakgrunnen, og det må dem jo få lov til.

Alle de her folkan som må definere sin egen samiskhet, som må finne ut av ka og kæm dem e, det e ikke som om æ hverken vil eller kan stoppe dem, og æ vil i hvert fall ikke utdefinere dem som en form for samer som vi andre ikke e. En same e en same e en same, og det e ikke så enkelt som at kultur e språk eller at kultur e nokka som helst anna målbart. Ideelt sett skulle det selvfølgelig vært det, å være samisk e å snakke samisk; tenk så mange manntallsdebatta vi kunne spart oss for, tenk så mange viktigere ting vi kunne diskutert,

tenk alle minoritet-majoritetsdebattan vi kunne sluppet unna, alle de her folkan som tolke vårres kultur i lys av sin egen, og i demmes majoritetskultur e det å ville verne om sine egne nasjonale interessa en uting, å ville bevare arenae kor språket ikke kan berøres, kor man kan være fungeranes enspråklig e ikke bra; å ikke automatisk være glad over at det kommer folk inn i kulturen som forstår den på sin måte, som plukke ut de delan dem like uten tanke for kordan alt heng sammen, det e ikke sunt å være så vanskelig, kan umulig være bra for en å være en portvokter på den måten – vil du at kulturen din skal dø ut som en antikvitet av nokka slag, liksom?

Folk som ikke skjønne at man ikke kan tolke urfolkskulturen i lys av sin egen majoritetskultur, folk som ikke ser forskjell på etnisitet og rasisme, folk som mene at dem møte menneska som menneska uten å legge vekt på kordan kultur dem tilhøre, uten å se at det betyr at dem møte menneska som nokka som bestandig passe inn i en forhåndsdefinert ramme.

Æ like folk for folk, æ også, men det e ikke dermed sagt at æ møte dem med åpne arma og stor tiltro til at dem skjønne mæ, tiltro til at dem vil at æ skal ha det bra – derfor e det enklest å møte situasjona med utgangspunkt i «bryr æ mæ om det her?» «Bryr æ mæ om måten det her mennesket ser min kultur på, bryr æ mæ mye nok til å ta til motmæle, eller vil det koste energi æ ikke vil spandere på dem?» Svaret på sistnevnte e oftest ja, i det siste.

One thought on “å like folk for folk, å glemme etnisitet

  1. Kjenner meg igjen i forhold til trans-spørsmål. Der har jeg også oppretta en sånn indre kontrollkomite. Det er nok sundt for oss, men jeg tror at debattene og samfunnet taper på det.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s