Jonas Gahr Støre har sendt sms-a om greier (æ e mot OL, og drittlei, så æ gidd ikke å sette mæ inn i ting mer enn det æ blir hjernevaska av Nordlys til¹), og det eneste æ tenke hver gang det nevnes e «Kunne han ikke i det minste ha skrevet det på bloggen sin? Eller på facebook-statusen? «JGS er helt for OL i TOS, lzm, yeah!» Eller på fb-veggen til Bjørge Stensbøl eller noen? SMS e jo så 2006.» (bortsett fra at æ egentlig ikke tenke akkurat det hver gang, men heller nokka deromkring, close enough)

Og Nordlys, som den vakre folkeopplyseren den e, informerte mæ om at kommunen «må ut å leie kontorer». (det småironiske her e at hver gang æ skriv det ned må æ stoppe opp og tenke «men e det egentlig feil?», for så å tenke «måtte ut å leide» og ser at det e galt. Det e galt, sant?) Dog, det mentale bildet av kommunen ute på tur med kontoran sine e litt søtt.

Min kjære far informerte mæ om et tilbud æ ikke kan si nei til, eller i det minste burde takke ja til, så æ vurdere det. (det hadde vært gøy, tror æ, om ikke litt slitsomt) I tillegg til at han lurte på om æ ville dra til Krakow, eller om vi kanskje burde prøve oss på Beijing (det va da æ innså kor bortskjemt æ e: han sa «Beijing?» (meget hypotetisk, men æ vet at æ hadde kunnet ha overtalt han til det, sånt som skjer med pappajente), og æ tenkte «nnnnjaaaaæææeeesj?» fordi det hadde vært så slitsomt. Hei, æ hete Siri, æ vil ikke dra til Kina fordi det hadde vært en anstrenganes ferie. Det e nesten flaut.) Samt at æ burde klage på eksamenskarakteren min og ett eller anna anna som æ har glemt. Greier:>

Vil du ha to noget smårare sitata fra dagens økt med Utropia-jobb? (selvfølgelig vil du ha det!) Nummer én va: «eg ser helt klart problemet med å dele seng» og nummer to «samleie utgår med skyhøye kneløft». Konteksten e unødvendig, men kneløftan va [det der ordet æ plutselig glemte: u-nokka, uintendert, uønska, uberettiga, ubehjelpelig, gudan vet]. Og så blei æ utilpass, men det e æ som regel, så. I tillegg til at æ va særdeles usjarmeranes, ifølge horoskopet mitt, fordi æ ikke hadde sjarm i dag. Sukk. Æ som skulle gjøre sånt et godt inntrykk. (også holdt æ på å be om en klem på et totalt upassanes tidspunkt, det va liksom en sånn dag. Men æ bare så [noen] og tenkte «æ vil ha en klem», men. Dela av mæ har fortsatt sperringe, tydeligvis:>) (æ kom fram til at æ ville krølle mæ sammen og bli forguda, hvilket ærlig talt e litt mye å be om de aller fleste. Anyways.)

Æ like facebook-statusa. Og ab via. Æ elske ab via, sjøl om den e litt uklar, siden det virke som en parodi. Den hadde nesten trengt en link av typen «alle siterte dokumenter kan finnes på http://uit.no/studstyret/moter/. Sitatene er kun korrekturlest. (bortsett fra det ene som ble kortet ned innholdsmessig…)» Men det e for seint å fikse det nu, så da blir det som det blir. I det minste fikk æ endra «sistesporet» til «bonussporet» i CD-anmeldelsen til Jørn, sånn at det ikke e to avslutningsspor. (det smått underholdanes i koffor æ vet så mye om akkurat det bonussporet kan vi jo bare la være å tenke på. (det e fascineranes da, egentlig, at det e med på den europeiske utgivelsen, siden det blei regna for ikke å passe inn og dermed ikke blei inkludert i den amerikanske/USAiske? utgivelsen.))

UANSETT. Ting e litt trist og æ skriv teite ting fordi æ ikke vil tenke på triste ting. Men ting blir bedre når æ endelig kan sove. Æ love <3

¹det e muligens ulempen med å lese avisa til frokost, det e ikke som om æ stille mæ skeptisk til nokka som helst akkurat da. Bortsett fra lunken melk og sånt

Hei kjære!

Det e bursdagen til et ukjent antall av favorittmenneskan mine (vel, tre bursdaga, som æ vet om), og det e jo nødvendigvis et godt tegn; bedre enn det faktum at æ har 299 krone på kontoen. (sååå blakk!) Bedre enn det faktum at æ fikk en B på en eksamen æ va skråsikker på at æ kom til å få en A på (you know what they say about assumptions: you make an ass out of u and mptions). Æ bare, æ hadde vært fornøyd med en B, vanligvis, men æ kan liksom ikke se kordan oppgaven min kunne vært bedre, og det e så jævlig bittert å vite at mitt beste ikke e bedre enn en B. (fordi det ikke e sant)

Men uansett, la oss fokusere på vakre ting. Som det faktum at æ gikk en tur på onsdag, vandra langs Tromsøs mest støvate vei mens æ venta på en buss og lo av mine egne vitsa. OK, så æ lo ikke høyt, men æ beit mæ i tunga for å klare å la være. Det e litt fint å være inni mitt eget hode av og til, når æ kan få mæsjøl til å flire av tanken på den fine Skutt i filler av Mads Mikkelsen-parodien (det e nesten litt skummelt kor godt det hadde fungert, skjønne du, det e det som e the crux of the matter), og en idé til ab via (humorgreia i Utropia, den som stort sett bare e morsom for cirka fem persona, kanskje, på en god dag) som fikk mæ til å fnise. Diskret spørsmålsstilling i dag sørga også for at æ fant ut at det ikke e brudd på taushetsplikt (i mangel på et bedre ord) og sånt heller, det e jo godt å vite.

Det va strengt tatt ikke det æ skulle fortelle om heller, det æ skulle fortelle om va den smårare fyren som snakka med mæ her om dagen. Det e kanskje slemt å si han e smårar, men.. han virke smårar. Dessuten, i løpet av samtalen (æ hate samtale kor det eneste æ tenke e «kan vi bli ferdig snart?»), sa æ at æ e same (fordi æ studere urfolksting), korpå han stirra på mæ (stirra, med enorme øya, sånn, obnoxious stirring), og sa «you are? I can’t see it.» Hvilket fikk mæ til å se litt rart på han, for så å legge ut om fysiske karakteristikka og motsetningen mellom sama og andre urfolk det e naturlig å sammenligne oss med, og bla bla bla. Og så sa han «wait, ok, no, I can see it, in your hair.» Så, ja, æ har tydeligvis samisk hår. (veeeeerden!) (å guri!) (æ antar det betyr at sama flest har kjedelig hår, men men, det e jo óg en felleskarakteristikk)

Dessuten har æ skrevet et kåseri til Utropia som får mæ til å le (og det e jo viktigst), men æ e helt sikker på at 90% av verden kommer til å feiltolke det. Fordi det e så åpent for feiltolkning. Men det e jo ærlig talt ikke min feil om folk eventuelt ikke kan lese mellom linjan og den åpenbare ironien, sant? (samtidig, om du skriv en tekst kor du ikke klart nok får fram at det ligg ting mellom linjan og at det eksistere en åpenbar ironi, så e det vel likemye din egen feil? Eller finnes det grense for kor stor teksten mellom linjan må være, æ mene, e det min feil om min impliserte mellomlinjetekst e så liten at de fleste ser forbi den?)

Og i går skreiv æ en mail som æ hadde lyst til å avslutte med «[vi sees sikkert i morra], men til da forblir æ, som alltid, din trofaste undersått, Siri», men så va æ ikke sikker på kor stødig Inge e på Jane Austen-referansa og den generelle tidsepoken der, så æ frykta at han ikke hadde forstått det. (Dog, siden æ i dag tvang på han en klem, og mens æ klengte mæ fast, plutselig utbrøyt «du e så fin», så e det kanskje ikke så far-fetched om han eventuelt hadde tatt mæ alvorlig:D (tro mæ, om du hadde møtt Inge, så hadde du skjønt impulsen, så det så))

But anyways, til neste gang forblir æ, som alltid, din trofaste likeverdige (du kunne da ikke innbille dæ nokka anna?), Siri ♥

Æ satt på bussen og tok mæsjøl i å tenke «svartehelvetefaensatan»

Og, altså, æ e stort sett glad. Alvorlig talt. Æ like å være i godt humør, æ like å dyrke det generelt gode i verden. Æ høre ikke på radio fordi æ foretrekke å velge min egen musikk, fordi det gjør mæ gladere. Æ ignorere ikke alt som e galt i verden, men æ fokusere heller på det som e rett (for mæ), det som e bra, det æ like. Fordi æ like å være positivt innstilt og æ like ikke å frustrere mæsjøl (bortsett fra på sunne måta – for å forbedre argumentasjonen i forhold til ting æ e uenig i og sånt).

Men nu. Æ e så jævlig gretten. Æ e irritabel, æ e sint, æ har den korteste lunta æ noensinne har hatt (æ mene, æ trodde ikke æ hadde lunte, så lang e den til vanlig). Og alt det hadde jo vært greit nok – plagsomt, men greit nok – om æ visste koffor. Men æ gjør ikke det. Æ e bare jævlig gretten. Uten en logisk årsak. I det minste uten en årsak æ kan finne. Æ e slem med folk (og ikke på den måten æ vanligvis e slem, men faktisk slem) og æ har så lyst til å legge ut om kor lite æ like enkelte menneska.

Alt e galt og alt e teit og æ vil ikke være i det her humøret, men æ vet ikke kordan æ kan få det til å gå over. Og det e så utrolig frustreranes. Og på den ene sida tror æ det hjelpe om æ hold mæ unna folk, men på den andre sida vet æ at æ ødelegg mæsjøl om æ trekk eremittendensan for langt. Og æ har litt lyst på en klem, men æ har litt lyst til å bite hodet av alle sammen.

(det mest konstruktive i det hele må nesten være at æ og Alexander lagde en facebookgruppe som hete «Nei til…TING!» – det e ganske deilig å kunne dele frustrasjonen med andre)

(og, ikke si det til noen, en liten del av mæ e kjempefascinert (mmm, favorittordet mitt), fordi æ aldri e så konstant gretten. Hei, æ hete Siri, livet mitt e et sosiologisk eksperiment)

(my breast is cradled in the curb of my guitar, I’m breaking strings and other things, playing hard, I’m not on the rag, but I’m not on the run, I’m fighting the big boys one for one..)

[forresten har æ drømt – i større eller mindre grad, du vet den udefinerbare måten du vet du har drømt om nokka uten at du kan si ka du drømte? – om samme person hver natt i snart en uke. Det e helt sprøtt, og æ skulle ønske æ visste ka underbevisstheta mi hold på med mens æ sover.]