univers[itet]et

by

Et kinderegg av mørke skya. (Eller: Helvete)

I dag vil æ aller helst bare gråte. Og det e ikke engang fordi NFF ikke ville gi mæ et debutantstipend, sjøl om æ syns dem burde gjort det (æ e muligens inhabil); æ hadde ikke egentlig forventa positiv tilbakemelding, sjøl om æ håpa, og hadde en bedre magefølelse enn i fjor. Så den delen e nu grei nok, og æ kan alltids debutere på egenhånd, om det e det om å gjøre.

Gråtegrunnen e mest at universitetet i mitt hjerte, Universitetet som har fulgt mæ siden æ va bitteliten (og trodde alle voksne jobba der, sånt ende akademikerbarn opp med å tenke), som har vært grobunn og basis for min livslange kjærlighet for høyere utdanning. Det Universitetet har bestemt sæ for å legge ned masteren min. Sammen med seksten andre fag, men seriøst: dem tok faget mitt. Æ får, så vidt æ har forstått, lov til å fullføre masteren, på en eller anna måte, men master i allmennlitteratur e lagt ned. Nu e det punktum finale, dokker får se til å bli lektora dokker og – tror æ va meninga (om æ skal være Treekremsk).

Og æ vet så inderlig vel at æ studere et fag som folk flest ser på som meningsløst, æ vet at ingen elske humaniora, men universitetet mitt. Æ trodde ikke så ondt om det. Men det syns visst så lite om mæ, så det e kanskje ikke rart vi har et litt ubalansert forhold.

Og som om ikke det e gråtekonegrunn god nok, så har Tromsø kommune bestemt sæ for å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Hvilket æ vet burde gjøre mæ ekstatisk av glede, men. Det første æ tenkte på og det eneste æ har tenkt så langt e «nu e helvete løs.» Det her kommer til å bli nokka jævelskap. Det kommer til å bli leserbrevstorm med rasisme i kastan (sjøl om æ ikke får lov til å kalle det det), det kommer til å være julaften og bursdag samtidig for alle debattsideredaktøran, de ansvarlige redaktøran kan beint fram høre pengan trille inn når dem nu skal gå det her i sømman og AVSLØRE FOR TROMSØVÆRINGEN KA POLITIKERAN HAR TRÆDD OVER HAUET PÅ HAN. Herregud, æ kommer ikke til å kunne lese en lokalavis på månedsvis.

Det va noen som mente at Tromsø kommune søke om innlemmelse for å få turistpenga inn, men æ tror ikke så godt (og naivt) om dem, æ tror dem søke fordi det e penga i det, og Tromsø kommune kommer til å få mange av de midlan. Og dem kommer til å bruke dem på ting som e nesten-samisk, men ikke helt. Tospråklig asfalt slipp dem kanskje ikke unna med, men ka med tospråklig skoleoppussing? Tospråklig kommuneadministrering for å sende folk på kurs dem ikke lære nokka av.

Får man lov til å si «vi står han av» om man e same? Kanskje man må være sjøsame, elvesama har ikke den retten, dessuten hate æ begrepet «vi står han av», sjøl om æ har sympati med innholdet. Og æ antar vi kommer til å stå han av, men akkurat nu grue æ mæ. Æ vil ikke stå han av når det æ e nødt til å stå av e hatefulle ytringa fra sinte idiota. Æ vil ikke forholde mæ til Frp-era, Høyrefolk, Venstrefolk og gudan vet kæm ellers (Senterpartista?). Æ vil ikke måtte snakke om det med folk æ ikke nødvendigvis vil snakke med om det, æ vil ikke bo i et ulmanes rasisthøl, men kjenne æ debattnivået i Tromsø rett e det det æ ende opp med. Og så kommer folk til å tro at æ mene at alle i Tromsø e rasista, og så kommer folk til å mene at æ burde legge fra mæ sarkasmen og heller prøve å bli forstått, og så kommer folk til å og å og å og æ burde være alltid beredt, som om det å være same og det å være i speideren e to side av samme sak.

Den her dagen e et pokkers kinderegg av mørke skya, og æ vil ikke være med på det. Æ vil ikke vite at byguttan hate mæ fordi æ e en av akademikersamejævlan som ødelegg og at akademikerhelvete heller ikke vil ha mæ fordi æ ikke e god nok, innbringanes nok og at NFF ikke vil ha mæ fordi æ ikke e smart nok heller. Æ vil ikke.

Så får æ vel bruke resten av måneden på å finne nokka hyggelig å tenke på, gudan vet ka det skulle være.

by

«når jeg, som har gått på skole i snart tyve år enda ikke kan alt»

Æ fant den her i en mappe et lurt sted inni datamaskinen (av alle plassa å miste ting), det e den oversatte versjonen av ett av kåserian æ leste på Sameradioen i vår – det handle om studentpolitikera og sånt, så æ tok mæ friheten til å oversette det til et språk dem forstår.

Jeg stoler ikke på folk som er på min egen alder, eller yngre. Jeg har aldri gjort det, særlig ikke da jeg var vesentlig yngre enn det jeg er nå. Hvor mye vet egentlig folk på min alder? Vi er da ikke annet enn selvopptatte, dumme småbarn som er helt sikre på at vi har svarene på all verdens problemer.

Det er i og for seg en god leveregel når man er under tyve år gammel, og kanskje også så lenge man er yngre enn femogtyve, men etter det blir det straks verre. Jeg liker at leger og slikt er eldre enn meg – gjerne ganske mye eldre – og det samme gjelder mennesker som skal selge meg ting som bør vare en stund, alle disse tingene som krever at jeg stoler på at den andre personen vet mer enn det jeg gjør.

Jeg er jo tross alt så gammel som jeg er, og har potensiale til å bli ganske mye eldre også, og jeg kan jo nesten ingenting! Ikke det at jeg er dum, men, som Aristoteles sa ”den vise vet at han ingenting vet,” og jeg er liksom smart nok til å vite at jeg ikke vet så veldig mye. Og når jeg ikke vet så veldig mye, hvorfor skal jeg da stole på at andre mennesker, like gamle som meg selv, har lært så mye mer i løpet av sin eksistens? Når jeg, som har gått på skole i snart tyve år enda ikke kan alt! Det er jo selvfølgelig også fordi jeg ikke studerer ordentlige ting, det er ikke som om mennesker lærer noe av å bare lese bøker hele tiden, som vi gjør på litteraturstudiet, det skjønner vel alle.

Det var også sånn, når jeg begynte på universitetet, at jeg ikke visste så mye om studentpolitikken – jeg oppfattet at det var viktige unge mennesker med, at det jobbet med viktige ting og slåss for viktige studentpolitiske saker. Det var klart at studentpolitikken aldri kunne bli så viktig som den ordentlige politikken, eller i hvert fall ikke så viktig som den ordentlige politikken tror den er, men det var jo i det minste politikk – de bestemte ting og skulle vite både det ene og det andre.

Så studerte jeg i noen år, og etterhvert dukket den første Studentstyrelederen som var like gammel som meg selv opp, så dukket det opp en til som var like gammel som meg. Og så kom det en som var to år yngre enn meg! Per dags dato har jeg gitt opp, all den tid den neste Studentparlamentslederen er like gammel som lillebroren min, og alle skjønner vel at lillebroren min aldri kommer til å være særlig mye eldre enn cirka femten år.

Men det er først nå jeg virkelig har mistet troen på studentdemokratiet som et velfungerende demokrati, når Studentstyrelederen skrev til meg på facebook og lurte på hva ”Studentparlamentet” blir på samisk – siden det har skiftet navn etter at Universitetet og Høgskolen fusjonerte. Det skal ikke lenger være Studentstyret og Studenttinget1 – nå heter det Studentparlamentet.

Det var nemlig det jeg plutselig forsto når han ba meg oversette: han spurte meg, fordi jeg var den første og beste samen han kunne komme på, og når jeg har svart på hvordan det bør være, forblir det slik. Det er jeg som, til evig tid, eller i det minste fram til neste fusjon, som har gitt Studentparlamentet sitt samiske navn. Jeg! Hvilken idiot er det som spør meg om slikt, og som på toppen av det hele stoler på svaret jeg gir?2

Og som om det ikke er nok at jeg ikke stoler på mennesker på min egen alder eller yngre, har jeg etterhvert oppdaget at jo eldre jeg blir, jo mindre stoler jeg på andre mennesker i det hele tatt. Det er nok naturlig, såklart, at man legger igjen litt av den grenseløse troen på mennesker når man blir eldre, men jeg vet ikke helt hvordan dette skal gå. Jeg bør nok gjøre mitt beste for å finne det indre barnet de bestandig snakker om, og det så raskt som mulig.

1den samiske originalteksten tillater seg her en ekstra spøk i form av Studentatinga, eller Studenttingen. Sorry Høgskolen, det var aldri meningen at det skulle bli oss!
2Jo, det er Willersrud! :D

by

det e mandag, kanskje det e derfor?

Æ burde rydde opp på lesesalsplassen min, sånn at den faktisk e brukanes igjen – det e for mye ting her, på alle måta, litteratur og fag og tidsskrift og gamle Utropia og enda eldre Klassekampen og noen diktsamlinge (men aldri dem æ plutselig oppdage at æ treng, som folk av og til treng diktsamlinge), en hettejakke, fordi temperaturen i det her rommet aldri helt klare å bestemme sæ for kordan den vil være.

Æ klare ikke helt å bestemme mæ for kordan æ vil være – bortsett selvfølgelig at æ skal starte et nytt og bedre liv. Æ har allerede vært på universitetet i en og en halv time, så det e vel en god start. Æ tok en sånn halvhjerta sovetablett i går, melatonin til folket!, fordi æ ikke får sove på søndaga; det hjalp. Æ burde finne ut av kordan av de her bøkern som høre til på kontoret til faren min, kordan av dem æ kan ta med hjem, og ka æ kan la stå her, for å gi det rette inntrykket av akademisk pretensiøsitet. (Æ har Iser, Bakhtin, Greenblatt, Barthes, Derrida, litt post-colonial ditt og datt, kvinnelige indianera, norske romana – samisk poesi. Om æ skulle gjøre en sånn «finn fram linje x på side y i boka som e nærmest dæ» måtte æ valgt mellom Anne Brontë, Vuokku Hirvonen eller Moderne norsk litteraturteori, eller eventuelt boka om Swordfishtrombones. Eller Mariusgenser-utgaven av D2, som æ ikke har lest, men som ligg her, for å minne mæ på at æ burde lese den.)

Æ har brukt opp alle tankan mine. Æ har en samling post-itlappa med ting som kanskje e logisk bare for mæ, kanskje ikke da engang (det e diktfragmenta, sangtekstbita, en liste over forfattera og ord æ skulle slå opp fra et dikt av Geir Gulliksen, som en del av julegaven til Therese), æ trodde æ hadde mye å si – men æ vet fortsatt ikke kor æ skal begynne og akkurat nu har æ mer lyst til å snakke. Mest lyst til å lese, kanskje mest lyst til å skrive på engelsk. Nokka mer enn alt æ allerede har.

Æ tror æ skal gå hen og skrive ferdig teksten æ starta på i går.

by

Studentpolitikk til massan. HIPP HIPP FYFAEN!

Ab via til høsten:

Studentstyreleder Sladrehank Sleazyslu arbeider nå for å få fjernet redelighetserklæringen fra Universitetets eksamenspolitikk. – Den typen ting har vi intet behov for, om forelesere ikke selv klarer å finne ut at studentene eventuelt har jukset er det ærlig talt ikke vår feil. Sleazyslu nektet videre å kommentere opplysninger om at alle hans orienteringer til Studentstyret er plagiert fra fjorårets møtereferater.

Selvgod Sleazyslu, studentstyreleder ved UiT, har egenhendig bestemt seg for å gjennomføre opptakskrav av alle universitetets mulige nye studenter. – Om jeg ikke liker dem, finnes det vel ærlig talt ikke noe behov for dem ved UiT, sier den egenrådige studentstyrepolitikeren.

OSV OSV OSV

Hei, æ hete Siri, æ e ikke bitter i det hele tatt. Les: Vakre vakre universitetet mitt har konstituert et nytt studentstyre. Les: den nye studentstyrelederen gikk bort fra avtalt politikk og sørga for å få inn alle vennan sine (eller nokka sånt) i alle de riktige posisjonan, eller eventuelt bare i ALLE posisjonan – alt ettersom. (Et tilfelle av «det finnes bare riktige posisjona»? Meget mulig.) Les: UiT har – antakeligvis for første gang – et styranes studentdemokrati som e så unge Høyre-blått som du kan få det uten å [nokka upassanes om Torbjørn Røe Isaksen og eventuelt Ine Marie Eriksen].

Og leslesles: Æ har en vag følelse av at noen slo mæ i magen. Fordi æ har en enorm tiltro til verden (joda, skeptisk og kynisk også, men håpeful og optimistisk mest av alt), og en minst like enorm tiltro til at folk gjør som avtalt, at dem hold det dem har sagt og lovet. Og når dem ikke gjør det, så sitt æ stort sett og tenke «Men… Men. men men men MEN! MEEEEEN! MEN DU LOVTE!» og klare egentlig ikke å gjøre anna enn å vifte febrilsk med arman og lage oppbrakte lyda. Og æ som syns han1 virka som en sympatisk fyr og alt.

Og det e så jævlig deilig å vite at den her personen skal gjenomføre studentdemokratidelen av fusjonsprosessen, siden han jo tydeligvis e flink å samarbeide og være imøtekommanes. Og at han skal være Tromsøstudentans ansikt utad i ett helt år (med mindre han innføre nye regla om at studentstyreledera kan sitte på livstid, man vet jo aldri), for en fin tanke. Så godt å vite at æ skal representeres av noen æ virkelig kan respektere på alle måta og områda. Takke mæ til menn som hete Øyvind (♥).

og noen sa «heldigvis bryr æ mæ ikke om studentpolitikk» og jo, det e et poeng, heldigvis e det irrelevant i den store sammenhengen; dessuten e studentpolitikk ganske lik over hele den politiske linja, så det e ikke som om det e der problemet ligg. Og ja, det va fullt lovlig og sjøl om det e seriøse drittsekktendensa i det hele, så e det fortsatt ingenting du kan sette fingeren på, plettfri vandel på hele gjengen. Men fy faen allikavel. Det e et prinsipielt fy faen, liksom. Ordentlige menneska gjør ikke ting på den måten. Dessuten e æ litt bitter fordi æ skreiv i Ab Via at æ håpa det nye studentstyret skulle bli like fint som det nuværanes, og det blei det jo ikke. Sukk.

1æ tenkte æ skulle være snill og ikke nevne den nye studentstyrelederen ved navn, fordi æ ikke egentlig har et behov for å dukke opp om noen skulle komme til å google han eller nokka. Men det finnes en viss sjanse for at æ kommer til å innføre Sleazyslu som Ab Via-navn, med mindre æ kommer på nokka enda bedre og mer dekkanes. (dessuten må det jo finnes ample opportunity til stygge ting som ligne på navnet Andreas? Æ har tross alt en hel sommer til å fundere på det.)