ønska

by

dialekthelvete. Woo hoo!

Æ vil ha

  • Luhkka:
    1. en blå luhkka
    2. en grønn luhkka
    3. en svart luhkka
    4. en luhkka uten hette
    5. en luhkka med innsydd refleksbånd
    6. en luhkka med innerlomme
  • et underskjørt i ull
  • knelange mamelukka
  • en lang rød cardigan
  • røde vintersko
  • flere trekantskjerf som e sydd sammen
  • ny iPod
  • iPhone 4
  • ebokleser
  • en jobb
  • en nettside

Æ vil

  • på kino
  • på teater
  • på konsert
  • på kunstutstilling
  • skrive mer strukturert
  • få en klem

Æ har havna i språknød. Dialektal språknød, må vite. Ikke det, æ tror nok den går over til i morra eller nokka deromkring, men inntil videre e æ i unøden – eller i nøden, unøden betyr vel at man ikke e full av nød. Dialekt e en sånn greie som ikke e så grei bestandig. (særlig ikke når du virkelig ikke har ordets makt, æ kan jo tross alt skrive koherent og fornuftig sjøl om æ skriv på dialekt.) Kanskje æ burde ha lagt om språkmessig og søkt om bloggmidla fra Fritt Ord, det e viktig å støtte de samiske bloggeran, eh? (Det e så praktisk med den minoritetsstatusen, at man kan trekke den fram hver gang man vil ha penga, mene æ.)

Men jo, en gang i blant stoppe æ opp og tenke at «æ kunne blitt tatt alvorlig – kanskje – om æ blogga på bokmål!» Ikke det at tematikken hadde blitt nokka mer fornuftig, men kom igjen, samiske bloggera som skriv på norsk, om kultur og litteratur – det e ikke akkurat en nisje kor det renn over av konkurrenta. Men æ slit med å skrive på bokmål, og æ e langt fra flink nok i nynorsk til å blogge på nynorsk – sjøl om en samisk kulturblogg på nynorsk hadde vært ♥ ♥ ♥ så det sto etter. Dessuten sir dem jo at man skal snakke dialekt og skrive nynorsk – men æ tror radikalt bokmål hadde vært nærmere dialekten (les: øvre samisk middelklasse-sosiolekten) min, egentlig. Problemet mitt ligg i hovedsak i æ og e og sånne ting, jeg føles som om noen stappe en sokk i munnen på mæ – da hadde det vært bedre med eg, men da e man skummelt nært æg, og det sir æ ikke (noen minstekrav må man ha – æ sir ikke ikkje, æ palatalisere ikke og æ kommer aldri til å si æg. En stund hadde æ litt trøbbel med nu, men det høres nu tross alt bedre ut enn nå).

Æsj, æ vet ikke. Det e jo et teit problem å ha uansett, dessuten e æ veldig sjelden interessert i å bli tatt alvorlig – dessuten hende det at æ blir tatt alvorlig likevel og det e ekstra hyggelig å bli tatt alvorlig når du skriv som en anna ungdomsskoleelev. Sjøl om æ nok vil hevde at æ har et noget mer besvisst forhold til språket mitt enn det ungdomsskoleeleva har. Men ordforrådet ditt ser aldri imponeranes ut om du skal presentere det i en setting kor resten av språket ser ut som om du ikke tenke over ka du skriv. Akk og ve og språktrøbbel.

Og i morra skal æ skrive blogginnlegget om landsmøtet, det får være måte på utsettelsestaktikka.

she thought he looked nice, rough around the seams, just the kind of boy who could listen to her dreams

by

«yes, I think I like this view – without you…»

I got lost somewhere out in between
where I was and where you wanted me to be

gonna get on my pony and ride
gonna get on my high horse and fly
[The Waifs – Pony]

Æ skal fortelle dæ en hemmelighet, OK? Om du vil sjarmere mæ akkurat nu, så hold det om du finn mæ et eksemplar av The Waifs» Sun Dirt Water. Seriøst. My kingdom for a kiss upon her shoulder CD! Blæ. (æ antar æ kan bestille den fra amazon eller andre nettside, men æ vil ha den i hånda mi. Nu. Uten å vente. Utålmodig!)

Æ va på EU-debatt (om miljø) i går (onsdag), det va. kjedelig, egentlig. Folk blir tydeligvis dårlige retorikera av å være ja-menneska. Og æ like gode retorikera. Underdrivelse av dimensjona, æ elske gode retorikera. Æ mene, etter den debatten kunne Martin Henriksen overbevist mæ om det meste, og det e ikke bare fordi æ har en enorm svakhet for rødhåra menneska:D (det va et øyeblikk, når den teite Bellona-lobbyisten som ikke kunne snakke (alle mine idea om lobbyista gikk i grus, det va trist), sa ett eller anna og Martin Henriksen brøyt ut (men uten at det va uhøflig, egentlig, ikke så ille som den debatten kor KrFU-lederen plagde vettet av mæ) med to ord og æ hadde hjerta i øyan og Helene lo av mæ for «det e så ikkje lov!» Retorikera altså. E det rart æ vil bli på universitetet til evig tid? forøvrig vil æ for alltid beholde det mentale bildet av Øyvind når han skal ta 110 kg i benkpress (pluss det ekstra tillegget når hjernen min mente at det da måtte være helt naturlig at Øyvind skulle benkpresse Supermann.) Det e vakkert. Forøvrig tror æ min konklusjon blei at æ e for EUs eksistens, fordi EU kan gjøre positive ting – sjøl om oppbygginga demmes føre til at de positive tingan ikke blir så overveldanes positiv som dem kunne vært – men æ vil fortsatt ikke at Norge skal være med, fordi æ tror Norge kan gjøre mer positivt ved å stå utafor. (og ja, det e hele tankerekka mi, så æ har ingen plana om å bli aktiv deltaker i EU-debatta)

Et sted inni hodet mitt ligg det en tekst som begynne med linja «jeg forlot noe vakkert den dagen jeg møtte deg». Det e nokka med linjen «[…] sa det er et dårlig tegn at […]» – «et dårlig tegn for hvem?» – «Det visste [hin] ikke, tror jeg, bare et dårlig tegn» som gjør mæ til et lykkeligere menneske. Æ vet ikke helt ka som skal være inni klammeparantesan, men. Tanken e der. Og det finnes en anna tekst som hete noe unødvendig vakkert med linje som «hvert komma er et kjærtegn, hver tankestrek er varme fingre som stryker deg i nakken; når du kjenner at hjertet ditt slår i takt med det du leser, at pusten din tar pauser der teksten tar pauser» men akkurat den teksten avsluttes for øyeblikket med «æsj, æ mista tråden. Call back later» så det går vel som det går. (noe unødvendig vakkert e min definisjon på semikolonet: nokka unødvendig, men vakkert – forbedranes når det brukes rett. Æ like tanken.)

Ellers les æ Bakhtin, ellers har æ kjøpt mæ en ny moleskine, ellers har æ gleda mæsjøl med å merke av tekst, med stikkord som «author as a mask as an excuse», «the natural as savage», «autographed literature» og «suddenly. the unexpected as the only expected». Ellers har æ spist middag på Emmas Under og alle servitøran og eieren lurte på om æ klarte mæ uten Kaffe&Lars. Dem sir det tar maks enogtyve daga å legge til sæ nye vana – æ tror dem har rett. (det her e, for syns skyld, første gangen på nesten/minst (en av de to) to uke æ ikke va på VT i det hele tatt. Og jada, det føltes nesten litt rart. Hjernevasking på høyt plan.) Ellers hadde æ noen hyggelige tima med Joke på Aune. Ellers fortalte æ faren min om ønsket mitt om å skrive en doktorgrad eller nokka kor æ kombinere queer-teori (queer høres utrolig rart ut på samisk) med en samisk variant av urfolksteori. Æ glemte å nevne at æ e litt nysgjerrig på om æ kan blande nokka jødisk kulturteori inn i det hele, men det kommer vel etterhvert. Æ tror det e sånt som høres best ut inni hodet mitt. (men inni hodet mitt e det helt logisk)

Og ellers skal æ sove. Woo!

by

fine, fantastiske ting.

Noen ganga e verden ganske fin.

Sånn som i dag, når æ satt på Kaffe&Lars og leste Running with Scissors, så stoppa æ opp litt og tenkte at det hadde vært fint om Øystein gikk forbi, sånn at æ kunne vinke han inn og tvinge han til å drikke kaffe med mæ, fordi æ ikke har sett han på en stund. Også tenkte æ ikke mer på det, før æ plutselig så opp fra boka mi fordi Øystein sto der. Også satt han sæ ned, og vi prata sammen en god stund.

Det e litt kjedelig at det aldri fungere når æ tenke at æ vil ha en million krone, men det e fantastisk at det av og til funke med menneska ♥

by

mmmmm, kjola. og sånt

Halvnakne menn! Dame med skikkelig stive brystvorte! Slåsskampa! Ka mer vil du egentlig ha i en film?
Sånn bortsett fra kvalitet og ting da, men det e da virkelig ikke derfor folk ser på 300.

Uansett. Poenget va ikke de halvnakne mannfolkan. Poenget va en samtale på lørdag, kor Tor Håvard fortalte mæ at han vil ha en mann med arr, men et pent arr, må vite, og tatovering, gjerne på skuldra, som går litt opp i nakken og sånt (og arret skal helst være synlig, men ikke for markant, sånn cirka rundt kjeven passe fint). Og så sa æ «også må han skrive nynorsk og være akademiker. Og ikke realfagsakademiker, for det gjelds ikke (korpå Tor Håvard sa «men det gjør ingenting om han kan realfag», for han e en sånn utålelig person som e flink i alt), men en ordentlig en, i et fag uten fasitsvar», og så sa Tor Håvard «ja.» og så satt vi begge og så ut i lufta mens vi tenkte på den mannen. Æ vet ikke helt om han finnes, men du verden som æ hadde sikla om han gjorde det.

Seinere på kvelden sa æ «æ vil ha en kjæreste som går i kjola, og som har en tatovering på leggen (fordi jente flest ikke har skuldra til å ha tatoveringe)» og Tor Håvard sa «da blir æ sjalu» så æ lovte han å ikke gni det for mye i ansiktet hannes.

Men alvorlig talt, det e altfor få jente her på jord som går i kjola (æ mene, personlig gjør æ det ikke fordi kroppsformen min ser skikkelig rar ut i kjola, dessuten e æ ikke så feminin, skjørt går såvidt, av og til), og æ skulle ønske det fantes flere. Mest fordi det e gøy å sukke henført etter dem. Noen ganga tenke æ fortsatt på den kjolen dem hadde en sommer på H&M, den som fikk mæ til å tenke at om æ så ei jente i en sånn, så hadde æ blitt hodestups forelska. Æ så aldri noen som hadde den på sæ.

by

egentlig danse æ ikke i det hele tatt, men æ kasta kanskje begge arman opp i været.

Se Siri
Se Siri danse «æ får 8876 krone tilbake på skatten»-dansen
Se Siri danse «og i tillegg tjene æ masse penga på Sameradio-greia»-dansen
(se Siri danse den underordna «og æ skal sende en reiseregning og få enda litt mer penga»-dansen)
Se det hele kuliminere i «gjett om æ skal ut på tur!»-dansen

(forresten kan du også se Siri danse «pokker, foreldran mine fant endelig ut om Geir Gulliksen-greia»-dansen)

Og æ virre mellom en «hihi, Tromsø får OL-søknaden»-tilstand og «OL? Som om det kommer til å gå bra»-tilstand. (mest e det litt hihi.)

Æ spis på en blodfattig blodappelsin, æ har nytt Nemi, nytt M og en ny utgave av Vagant1, og i påskeferien skal æ lese Arundathi Roy, Judith Butler og se på TV-seria æ e litt på etterskudd med, samt – og det her e min favoritt – kose med babya. Og om verden e god så skal æ ikke ut på tur i det hele tatt, bortsett fra Tromsø-Tana-Tromsø da, men det gjelds ikke (for æ skal lage CD’a til turen og mora mi glede sæ allerede…)

\o/

1Æ føle mæ generelt sett for dum til å lese Vagant, men dem hadde greier om Judith Butler, og nu e det faen mæ på tide at æ les kjønnsteori. Fordi æ e en jævel på å late som om æ vet ka æ snakke om når det gjeld kjønnsteori, så da må æ bli fantastisk når æ faktisk vet ka æ snakke om. Forøvrig innså æ, i løpet av en samtale med Thoralf, at en plass kor æ kan kombinere urfolkslitteraturstudia med kjønnsstudia hadde vært min akademiske våte drøm. Det og et redaktør-studie, for æ tror æ kunne vært en skikkelig god litterær redaktør, men æ hadde trengt alvorlige mengda øvelse først.

ps for noen bruker ord som om de er valuta, kapital, noe man skal være sparsommelig med, men jeg, jeg drysser om meg, presser inn så mye som mulig, en tekst skal være et overflødighetshorn av linjer som kan
fragmenteres, slik at folk kan plukke ut sin favorittsammensetting og si «der, det er språket slik jeg liker det», jeg vil at alle skal finne noe de liker, det er derfor jeg bruker så mange ord.

(og noen ganga dukke det opp en setning som føles som livsvisdom, om ikke det hadde hørtes så pretensiøst ut, uten at æ har tenkt over det, uten at den va forberedt, og det e det fineste, hei, æ har ord!, noen ganga heng dem sammen på måta æ like.)