klokka e ett, alt rolig ved østfronten

Æ sitt barnevakt! Og æ e overveldanes frista til å putte inn en lang rekke :D-smileys bak den informasjonen, bare fordi det slår mæ som så absurd. Æ har vært barnevakt én gang før i mitt liv – det va traumatisk og ungen slutta ikke å skrike. Forsåvidt e æ egentlig sovevakt mer enn nokka anna. I alle fall e instruksjonan mine nokka sånt som «sjekk at alt e i orden, gi sutt om han skrik, ring om han ikke slutte å skrike;» enkelt nok til at til og med æ kan få det til. Det har gått overveldanes enkelt så langt, men det sir jo sæ sjøl at den ironiske timinga slo til for fullt og at æ plutselig skvatt til av barnegråt etter å ha skrevet den første linja:D (det va en «det hold med sutt»-situasjon, han slutta ihvertfall å skrike)

Forøvrig e klokka snart ett på natta, og æ har hatt lyst å legge mæ siden klokka ti en gang. Det e tydeligvis sånt som skjer når du plutselig endre søvnvana og 1) begynne å legge dæ før midnatt hver dag i en uke, samt 2) begynne å stå opp før/rundt syv hver morra. Æ har bestandig trodd æ va et b-menneske, men det går overraskanes greit. Sjøl om æ fortsatt slit litt med å få gjort fornuftige ting, bare fordi æ blir så overvelda av at æ e våken så tidlig (om æ e våken allerede, må jo det bety at æ kan surfe på nettet og se på ingenting i minst tre tima).

Det går sæ til. I morra skal æ reinskrive to anmeldelsa, forhåpentligvis – æ e ganske sikker på at den ene blir lettere å skrive enn den andre. Også fikk æ beskjed om at det helst skal følge med en femti ord lang tekst om mæ sjøl, så æ hadde det morsomt med å telle ord og prøve å si nokka vettig (æ slo akkurat det fra mæ, mitt livs store ambisjon e å skrive absurde egenpresentasjona). Og etter det skal æ bruke all min tid og energi på å skrive et tyveminutters innlegg til seminaret æ skal være med på. Den store planen min e å spy ut absolutt alt æ vet, for deretter å ikke si et ord i den påfølganes diskusjonen. Og æ satse særlig på å ikke si et ord under den ti minutter lange spørsmålsbolken dem åpne for etter innlegget mitt. (æ e et lite nervevrak, æ hate å snakke foran menneskemengda, æ har egentlig ingenting å si om samisk litteratur («mitt store spørsmål e: koffor e den ikke så god som den indianske?» e kanskje ikke den rette avslutninga?) og æ vurdere stadig muligheten for å.. dø for å slippe unna. OK, fullt så ille e det ikke, men æ e forberedt på at det går til helvete, og tenke at om det gjør det, så har æ i det minste prøvd. Det holder.)

Gud, for en spennanes lørdag æ har:D Men æ har lest fem avise, flere ukeblad enn på lenge (jippi!), én bok, samt skrevet notata til to bokanmeldelsa, pluss at æ har vært våken kjempelenge (ifølge min nye verdensanskuelse), så det går sæ til, tror æ nok. Dessuten har æ prata med Therese og lekt med Bjørnar, så det e en god ukeslutt.