I går, i går! Æ kjøpte tre par tjukke strømpebukse, som for å se kor lenge æ kommer til å kunne bruke skjørt og fortsatt overleve vinteren, æ leste to og en halv DN (æ va nesten ferdig med lørdagsavisa), æ tenkte litt på at æ må pakke sånn at æ får med mæ ting æ treng når æ drar til Oslo.

Og så leste æ Anleggsprosa av Tina Åmodt (fra Kolon forlag – med et fantastisk omslagsdesign av EXIL DESIGN), og hadde sånn cirka den beste leseopplevelsen æ har hatt så langt i år. For en fantastisk bok! Det e åttito veldig korte side (som for å bygge opp om teorien min om at korte bøker e best), men dem har sånn slagkraft. Æ har egentlig ikke språk til å beskrive den, bortsett fra at æ likte det, veldig, veldig mye. (så mangelfullt.) Den va fin og siteringsverdig også, som sitatet æ skreiv på twitter: «Jeg sier at jeg bare baker når jeg tror det kan føre til at noen forelsker seg i meg.» (Som egentlig e et veldig dårlig sitat med tanke på kordan resten av boka e, men æ likte det så godt – dessuten e det sant, av og til.) «Jeg spør Harald om han skal sitte ved vinduet, som han pleier. Harald sier at det ikke spiller noen rolle. Jeg venter til han har satt seg ved vinduet.» Og «Gleden ved å se en nystøpt vegg minner ikke om noe annet.» (Og hele side 58 og 59, men æ har dem ikke med mæ akkurat nu, så dokker får lese boka og oppdage dem sjøl – det e uansett mye bedre enn to kontekstløse side i bloggen min.)

Etter det hang æ på biblioteket i to tima (æ trodde det va fire, men det va det ikke, hurra) og passa på infoskranken til Ordkalotten, sammen med en hyggelig tysk jente som het Jula, og det va jo generelt sett ganske enkelt arbeid. Men vi fikk i de minste tre nye festivalvenna. Æ gikk glipp av første opplesning på Vulkana, med Irene Larsen, Eirik Skrede og Liv Lundberg – med Henning Howlid Wærp som (visstnok veldig akademisk) konferansier – fordi æ satt på brygga ved siden av båten og spiste en rosinbolle og en banan til middag (pluss at æ va litt seint ute, og ikke ville trenge mæ på). Etter det va det vernissage på Kurant, med utstillinga <ReadMe>, og det va jo interessant, men æ tror æ skal dra tilbake seinere en dag for å faktisk se på kunsten.

Og helt til slutt havna æ på kafé med nevnte Liv og Irene, pluss Hilde Kat, og en tilfeldig førsteårsforfatterstudent som het.. nokka (æ huske det egentlig, æ bare huske det ikke akkurat nu), og vi hadde fine samtala om litteratur og hjemreise og samiske forfattera og andre ting som passa ypperlig inn i Karavane-temaet til Ordkalotten, uten at det va med vilje. Fantastisk!

Når æ skulle ta bussen hjem endte æ opp med å glemme at æ egentlig hadde hastverk, så æ flanerte rundt i byen som en anna 1800-talls mann, men det va varmt ute (derav også bryggesittinga tidligere på dagen), så det va egentlig bare fint.

Og nu har æ grønne negla, infoskrankevakt fra tolv til tre, åpningsarrangement klokka fem, Beaivvášforestilling klokka syv, opplesning klokka ni og Klubb Kuiper klokka ti. Alt vel, så langt, med klare muligheta for å bli enda bedre. (Og i morra skal æ passe på/ta vare på/være forfatterkontakt for Ursula Andkjær Olsen, så det kan jo bli gøy.)