Også du e en sameblogger, min venn.

I gårsdagens DN va det en fyr som representerte en eller anna oppdrettsnæringsorganisasjon som sa at «verden ikke lenger e som når gud skapte den» (bortsett fra at han ikke sa det på dialekt, og at det muligens e lett omskrevet), og at man kanskje bare må ta til takke med at noen villfiskstamma dør ut. Min første reaksjon va, muligens ikke overraskanes, «men oppdrettslaks smake bæsj!» Og sjøl om han selvfølgelig har et poeng i at verden e i stadig utvikling og sånt, så virke det som en sørgelig utvikling om vi bare skal ha egenmata fisk som menneskemat, fordi vi ikke klare å finne en måte å ta vare på villfisken.

Og det e nokka grenseløst trist i at kongekrabben kommer fra ene enden, oljekatastrofen lure fra den andre, og oppdrettsfisk kommer fra tredje baugen – verden går til helvete, men likevel. Det e ikke som om æ har noen fornuftige løsninge på det, men. Æ ville bare informere verden om at æ syns det e trist.

I serien fornuftige løsninge prøvde æ å tenke mæ til en allegori på F-ord-dokumentaren (du vet, auhnnifllejF) (ikke det det at å tenke på den e særlig fornuftig), og det faktum at aloinaS krejB stadig vekk sir at det ikke e en forsvarstale for at ho brukte det ordet den gangen. Æ leste teksten til Bjørn Sørenssen i Rushprint, her, kor han sir at ho gjør det Michael Moore gjorde/gjør i sine dokumentara. Min første reaksjon va «Nei!» men til og med æ klare jo å se at det e fordi Moore stort sett innehar et synspunkt som ligne mitt eget, nokka man jo ikke kan si om ho.

Så det va det der med at ho ikke ville ha inn synsera og akademikera og andre som kan forvirre allmuen med de store ordan sine – æ syns det e teit, men æ kan skjønne ka ho mene (i hvert fall om æ legg godvilje til), men det resultere i at dokumentaren e stappfull av påstanda fra folk som ikke vet ka dem snakke om. Så allegorien min blei sånn her: Michael Moore lage filma som basere sæ på fakta på samme måte som politikera gjør, du kan gi dem det samme budsjettet og dem kommer til å lese det på fjorten forskjellige måta, sjøl om alle basere sæ på samme tall, mer eller mindre; F-ord-dokumentaren derimot, basere sæ på nokka som e like fornuftig som et transportbudsjett satt opp av mæ. Æ kjøre ikke bil, men æ har da vært passasjer ganske ofte, og sjøl om æ kanskje ikke vet nøyaktig ka æ snakke om har æ da fått med mæ ett og anna. Så får det så være at dem som arbeide med sånt antakeligvis hadde begått hara-kiri når dem så mine beregninge.1

Æ vet ikke helt om det e verdens beste metafor, men det e sånn det virke på mæ, æ bare gidd ikke bruke syv år på å lage film om det, æ hold mæ til et blogginnlegg som tar cirka syv minutt – det jevne sæ ut i lengden.

Sånn forøvrig, mens vi nu e inne på det jævla temaet igjen (blæææææ!), så vil æ anbefale kommentaren til Eilif Aslaksen, på NRK Sápmi sine nettside, som va så fin at æ nesten fikk lyst til å se Star Wars-filman. (Det e litt nerdeskam å ikke ha sett dem, det e godt æ e skamløs.)

1Dessuten e det nokka anna der også, når æ tenke mæ om, med at Moore blir markedsført som Stemmen Fra Venstresida/Folket/Proletariatet, og at folk dermed vet ka dem får, mens F-ord-dokumentaren hele veien e blitt markedsført som en undersøkende dokumentar om kordan det går med ting, det e kanskje nevnt at den e kritisk, men man får jo ikke egentlig et klart og forklart «fiendebilde» i den, bortsett fra ELITESAMAN og FINNMARKSLOVEN. Og ærlig talt, til og med æ kunne gått til kamp mot ELITESAMAN, sjøl om mange sikkert ville sagt at æ tilhøre dem (uten at dem nødvendigvis tar feil/har rett).

Forøvrig e hele jævla Moore-greia litt vanskeligere etter at han visste sæ å være en drittsekk, men sånt må man visst bare akseptere. Og, for ordens skyld, så sa han unnskyld etterhvert.

«take back everything you said, you never meant a word of it»

[that fickle little bitch romance]

I forigår starta æ på jobb halv ni. Yeah baby. Det va helt greit, fram til mine to første kunda kom. Mine to første kunda va fra Russland (godt voksne russera på sykkelferie! æ har aldri), og dem snakka russisk. Og tysk. Dårlig tysk. (sprechen sie deutsch? *… hands*) Vi klarte oss overraskanes bra, men det va ikke så enkelt å skulle forklare kor langt det e til Alta. (dessuten e æ ikke sikker på kor langt det e. Det e tre tima til Lakselv, I know that much) Uansett.

(My cock made your mouth, for it needed a home) (æææææ bare. Æ har lest den linja fjorten ganga nu, og den e fortsatt like hysterisk morsom)

Æ hadde fri fra jobb i dag (woo!), men sykla til Tanabru (det e ærlig talt mer logisk med Tanabru enn Tana bru, men det e litt fantastisk at plassen fikk navn etter brua) for å kjøpe DN og litt mat, æ brukte opp filmen i fisheye-kameraet mitt på turen (endelig, æ har ikke tatt bilda på minst ett år). Uansett, mens æ va i butikken så æ forsida på Sagat. Forsida på Sagat har følgende sitat i KRIGSTYPA: – Helt greit å kalles fjellfinn.

Og æ blei så sint at æ ikke gidda å lese resten. Det e helt greit at kæm det nu enn va syns det e helt greit å bli kalt fjellfinn, men det drit æ i. Æ vil ikke bli kalt fjellfinn, æ foretrekke at folk ikke bruke ordet fjellfinn i det hele tatt, eller i det minste ikke når dem e sammen med mæ – det e ikke et ord æ noensinne har identifisert mæ med og æ syns ikke det e en akseptabel terminologi. Så æ ser helst at vilt fremmede menneska æ aldri har snakka med (antar æ, siden æ jo ikke vet kæm som sa det) ikke står fram og kreve at æ skal synes det e helt greit. Æ skjønne ikke kordan folk faktisk klare å bruke logikk av typen «Æ syns det e helt greit, derfor skjønne æ ikke at andre skal forulempes av det». Det hete faktisk «Æ syns det e helt greit, men det e fordi mine opplevelsa og konnotasjona og menneskelige erfaring gjør at æ har et synspunkt som tilsir at det e helt greit, og derfor kan æ hverken anta eller kreve at alle andre også skal syns det e helt greit.» Men det e jo selvfølgelig mye å håpe på.

Forsida på Finnmarken derimot, erklære at to utflytta tidligere tilflytta Tanabeboera (kanskje Tanaværinga?) e overraska fordi ungdom dem undervise på Lillehammer syns det e mye morsommere å dra på skitura enn ungdom dem underviste i Tana, dessuten va det et overveldanes antall Tanaungdom som ikke engang eide ski. Det e nesten så æ vil ta mæ jobb i Finnmarken bare for å få muligheten til å bedrive den typen banebrytanes journalistikk. (æ disse ikke Finnmarken, æ e bare så fornøyd med det lokale fokuset, på både makro- og mikronivå. Dessuten har æ de siste syv åran hatt et lite håp om at dem skulle gjøre mæ til dagens sommergjest en gang; æ pugga til og med fram et svar på spørsmålet dem stille om kæm som e drømmemannen: en nynorskbrukanes storbybeboanes ubevisst feministisk laksefiskende akademiker med småbysinn – og et bibliotek. (som gjerne kan være same i tillegg, så klart) Æ vet dog enda ikke helt kæm æ eventuelt vil gi en sommerrose til, men det finn man vel ut av:D)

Æ tenkte det kanskje va mer å si, men inntil videre tror æ ikke det e det. Kanskje seinere ♥

[the thing is, I swear I’d burn this city down to show you the lights, but I wouldn’t have to, ’cause it’s never dark when I’m here]