Men det e jo fint at noen starte et samisk tea party movement.

Æ tenkte på det, etter gårsdagens mislykka blogginnlegg, og æ vil si det her: Æ tenkte å skrive et langt innlegg om Fjellfinnhua – heretter og for evig alltid kjent som F-ord-dokumentaren (kursivering optional) – av Guro Saniola Bjerk; et blogginnlegg kor æ gjennomgikk hele filmen (æ har nærmere tretti side med notata i notatboka mi – skrevet med ganske stor skrift, siden æ skreiv i mørket, men dog), og påpekte alt som e faktisk feil, alt som e insinuert og alt som rett og slett e ganske teit i den.

Æ tenkte til og med å skrive det på bokmål, for å nå ut til folket (fordi folket ikke gidd å lese dialekt), og æ har noen side med tekst i et Worddokument et sted på den lille søte datamaskinen min. Men æ gidd ikke fullføre det. Ihvertfall ikke nu, meget mulig ikke noensinne. Det va en frustreranes film å se på, fordi æ ville stoppe den og si «det e galt; det e feil; æ ser ka du prøve å insinuere og det e galt; koffor i all verden har du filma dæsjøl så mye aaaaaagh», men det gikk over cirka ti minutt etter at filmen va slutt. Den e ikke verdt å tenke på, den e ikke verdt videre debatt, og om det e en debatt så foregår den på et så lavt plan at æ ikke helt ser koffor æ skulle gidde å delta i den. Og det e elitistisk og akademisk arrogant og den gemene hop har også meninge, den gemene hop må da for pokker få lov til å si ting uten å sitere franske filosofa eller nokka (eller kordan nu enn de faktiske motargumentan høres ut), men det e – inntil videre og forhåpentligvis aldri – mitt problem når det gjeld den filmen.

Æ kan diskutere og samtale (helst samtale, æ like samtala) med den gemene hop om ganske mye, men æ blir ikke med om det e den filmen som skal legge premissan for samtalen vårres. Takke mæ til Kautokeinoopprøret (som jo e problematisk, men på en helt anna måte – en måte som faktisk e interessant).

Fra den bitre, samiske ungdommen (BSU v.2.0)

Hei!

Æ sitt på Fokus! Æ har spist! (Æ e ergo ikke gretten fordi æ e sulten) Æ sto i rushticketskø for å prøve å få med mæ F-ord-dokumentaren til Guro Saniola Bjerk. Det va to billetta i salg, og æ va nummer femten (kanskje) i køa. Den går i sal 4 på Fokus. I sal 4 e det plass til… ikke så mange menneska, seksti kanskje? F-ord-dokumentaren e diskutabelt den mest omtalte filmen på hele TIFF. Men det får ikke hjelpe, for FFN-programmet går i sal 4. FFN e Film Fra Nord, Film Fra Nord e den delen som også omhandle alt som e samisk. Eller nesten alt som e urfolksrelatert på TIFF. Det e ikke så mange som bryr sæ om sånt. (Bortsett fra de to som sitt på bordet ved sida av mæ, dem brydde sæ så mye om samiske forhold at æ måtte plugge inn iPoden før æ går bort for å kjefte på dem. Død og pine.) Sjøl når det e en av de mest diskuterte filman på festivalen (la oss holde oss på trygg grunn og si «en av de mange», for det e jo egentlig ingen som bryr sæ om sånt).

Det e antakeligvis totalt utenkelig å vise den, eller noen av de andre FFN-filman, andre plassa enn i sal 4. For det e ingen som bryr sæ om de filman. Akkurat som det ikke egentlig betyr nokka at Alanis Obomsawin har fem filma på festivalen, Claire Denis har åtte – dessuten e ho viktig. Fransk og greier e ho jo (Obomsawin lage filma fra den franske delen av Canada, men det gjelds ikke), dessuten e det kanoniserte verk (ihvertfall i nyere kanon) – Claire Denis e dritkul og festivalen har fått ho til Tromsø! (!!!) (Tromsø!!!!) Alanis Obomsawin kommer også. Alanis Obomsawin skal delta i et seminar – eller skal man kanskje si ett seminar – med ti andre menneska, minst, på nettsida står det at «panelet består av blant annet,» men det e jo ikke plass til så mange flere på Rådstua, og dem vil vel ha inn noen publikummera. Eller kanskje ikke, de her urfolksfolkan e bestandig så jævlig kritisk og masate, det e vel like greit om panelet bare har sæ sjøl å slite med.

Æ hadde så lyst å se F-ord-dokumentaren før seminaret, sånn at imorra, når æ reise mæ opp, rette en anklaganes pekefinger mot Guro Saniola Bjerk og sir «J’accuse!,» faktisk vet ka æ snakke om. Men heldigvis går den tre ganga til – på Rådstua og i sal 4, må vite – etter seminaret. Det hjelpe kjempemye. (Det hjelpe kanskje litt på i retning at man ikke bruke tre tima på å dissekere alt Guro Saniola Bjerk har gjort galt og kor idiotisk det e å prøve å presentere dokumentaren sin som en objektiv greie – æ kan forsåvidt skjønne at dem vil unngå sånt, tenk om stakkars lille ende opp med å føle sæ forulempa for sine akk så uskyldige handlinge, det vil vi jo ikke ha nokka av. (men en historisk korrekt framstilling av Kautokeinoopprøret skal dem ha, jævlan.))

Så ka e egentlig poenget mitt? Jo, kjære venna, poenget mitt e at æ føle mæ litt teit som forventa nokka som helst. Kæm som e så dum at dem tror at en av de mest omtalte filman på festivalen går i litt større sala? Kæm som e så dum at dem tror at noen som bryr sæ med indianera i Canada e viktig, når man tross alt har store franske regissøra på besøk? Det får være måte på tull. Det må være et av de kjipeste probleman filmfestivalen har når den hold til i Tromsø, alle de her masate urfolksjævlan som også vil være representert, det finnes jo så mye anna interessant i verden! Tenk så mange land som ikke får være med på festival bare fordi det skal gjøres plass til kravstore sama? Det e jo nesten uutholdbart!