Frp

by

Æ tror Sametinget i Norge blei sjalu fordi Sametinget i Sverige stjal all oppmerksomheta.

I dag har æ gått tur med en border collie, og sett på at den jakta på lemen. Etter at vi va ferdig med det overlot æ den i det andre huset før æ hoppa i dusjen. (det finnes to åpenbare fordela med å bo i huset til tanta og onkelen min, heller enn i huset vårres, her i Tana: det ene e oppvaskmaskina, og den andre e den fantastiske dusjen dem har. Ulempen med det andre huset e at det ikke e vann der for øyeblikket, men så fort det kommer på plass flytte æ dit. På riktig side av elva og alt.)

Mens æ sto i dusjen tenkte æ på Johan Vasara. Og Bjarne Store Jakobsen. Og så tenkte æ litt på Per-Willy Amundsen, men ikke så mye. Æ føle dog at det forklare koffor æ til stadighet måtte skru opp varmen på dusjen, for det va jo litt av en kalddusj. [sett inn trommelyd her, ja. sorry.]

Ikke det at Johan Vasara ikke e hyggelig å tenke på sånn reint generelt, men grunnen til at æ tenkte på han va selvfølgelig det faktum at han har tatt over for Bjarne Store Jakobsen i den rådgiverrollen æ ikke egentlig skjønne ka e. Rådgiver for Sametingsrådet? Som æ forsåvidt heller ikke e helt sikker på ka gjør, men dem e liksom-sjefan? Sånn, under Egil Olli? Og så har dem en rådgiver på deling, bortsett fra at rådgiveren kanskje hovedsaklig skal være rådgiver for Egil Olli/Sametingspresidenten? Men presidenten kan dele, om han e gavmild? Seriøst, æ og sametingspolitikk e ikke i nærheten av å være i samme venn-diagram.

Bjarne Store Jakobsen, som e syvogseksti år gammel, tror æ, fikk sparken, muligens grunnet en konflikt med Marianne Balto (ifølge sæ sjøl), eller i det minste fordi han e hundgammel (ifølge Egil Olli). Og så gikk jobben til Johan Vasara, som e treogtyve og dermed yngre enn lillebroren min (og på ett eller anna tidspunkt må æ slutte å tenke at folk som e yngre enn lillebroren min e for ung til nokka som helst, æ vet det, men likevel, HAN E YNGRE ENN LILLEBROREN MIN!). Hvilket jo bevise at Egil Olli ville ha noen som e yngre enn BSJ, men det e et ganske vidt spenn der, altså, med førti år. Han kunne i det minste valgt noen som… e gammel nok til å ha en mastergrad?

OK, nei, det e ikke det som e poenget. Poenget, om det nu e et her, i og med at æ ikke vet ka æ snakke om, e vel forsåvidt at æ ikke skjønne nokka som helst, men utover det også at æ ikke helt skjønne kordan Vasara fikk sæ til å takke ja. Eller. Æ kan forstå at det føles som et tilbud man ikke kan si nei til, når man e treogtyve og har lyst på en framtid i den samiske [politiske] offentligheta – hvilket æ antar han vil, siden han e leder i SUPU (Sametingets ungdomspolitiske utvalg) og sånt – men det e jo noen djevelsk store sko å fylle. Og ikke bare fordi BSJ antakeligvis e dobbelt så stor som Johan Vasara, men fordi BSJ har samla politisk erfaring cirka dobbelt så lenge som Vasara har levd, og dermed kan antas å ha vært en kunnskapsrik rådgiver.

(Æ vet, for ordens skyld, absolutt ingenting om BSJ, men æ vet om alle de her gamlingan som har levd lenger enn oss og vet mer enn det vi vet fordi dem har holdt på lenger enn oss – sjøl om æ ikke bestandig e så glad i dem har æ respekt for at dem vet mer enn mæ [oss?], rett og slett i kraft av all tida dem har hatt til å kontekstualisere kunnskap æ [vi] enda ikke har erverva oss.)

Vasara e sikkert proppfull av kunnskap, men han kan ikke ha vært politisk interessert i mer enn ti år, og med mindre han e en wunderkid av dimensjona (ka vet vel æ, kanskje e han det), e det nødvendigvis en hel masse han ikke vet. Og æ tror rådgiverstillinga kan være en fantastisk mulighet til å lære, og til å bidra til politikk, og til å kunne skape nokka man kan bygge videre på, uten problema. Men om det går ad undas e æ redd for at han har sabotert/torpedert sin politiske framtid ganske godt. Og det hadde jo vært trist. (Og sånn ellers e æ litt redd for at de beste unge stemman skal forsvinne inn i et politisk dragsug kor dem ikke lenger kan delta på ungdommelige premissa, og det hadde vært sørgelig.)

Men æ ønske Vasara all mulig hell og lykke, og en hel masse talent (æ e litt redd for at han kommer til å trenge det)!

by

VG: tør der andre har vett til å la være

I går hadde VG en sak fra landsmøtet til Frp om et eller anna Sametingsrelatert – det e nokka med representasjon på landsmøtet eller ikke, som så vidt æ skjønne e problematisk siden Frp ikke like Sametinget – og den saken hadde følgende tittel: «Partitopper lapper til: Kniver om same-sak»

Ha ha ha. Sant? Det interessante e jo at om du klikke på linken nu, så får du opp en side med tittelen «Partitopper kniver om same-sak» – tenk at noen til og med hos VG innså at en lapp-spøk egentlig e litt for teit til at dem burde gjøre det. Hos VG liksom, du vet det e lavmål når til og med dem burde skamme sæ.

Man kan forøvrig legge merke til at billedteksten sir «Frps generalsekretær Geir Mo (t.v) og partiets innvandringspolitiske talsmann Per Willy Amundsen er uenige om samer skal få stemmerett på landsmøtene deres.» Nu e æ jo ingen tilhenger av Frp, uten at det burde overraske noen, men snakk om å tolke dem i verst mulig mening. Æ skjønne ikke sama som syns det e greit å stemme på Frp, men dem finnes, og æ tror ikke – nekte å tro – at Frp har noen problema med det. Æ tror Frp, som de fleste andre parti, vil ha så mange velgera som mulig, og om dem vinn velgera på å ville legge ned Sametinget, så e nu det helt greit – sånn bortsett fra at det sir ting om landet æ ikke vil tenke på, men det e mitt problem, ikke Frp sitt – men dem e da ikke dum nok til å si «vi vil ikke ha sama her.» Og dem hadde nu ikke nekta sama stemmerett uansett, det nekte æ å tro på.

Det e dog ikke poenget, men en passanes distraksjon og enda et bevis på at Norges største avis ikke har noen problema med også å være Norges dummeste.

Poenget va at æ klaga på twitter, som æ ofte gjør når folk/media/ka som helst oppføre sæ teit. Og så ringte Sameradioen i dag og ville at æ skulle uttale mæ om det, så æ gjorde det (dum nok til å si ja, bestandig). Og et av spørsmålan journalisten stilte va «men e ikke vi sikker nok som sama til at vi ikke blir såra av det her?» Svaret mitt va «Æ vil ikke snakke for noen andre, og det e forhåpentligvis ingen som blir såra av det, men man må likevel kunne reagere når en så stor medieaktør oppføre sæ på den måten.»

Og det her e poenget mitt, med store bokstava fordi æ skjønne det e vanskelig: Æ BLIR IKKE SÅRA. Æ E IKKE DYPT SÅRA OG VONBRÅTEN (sjøl om det e favorittfrasen min i verden).

Æ kjenne det ikke på sjølfølelsen når VG e teit. Æ kjenne det ikke på sjøltilliten min når Kiwi oppføre sæ som hodeløse kyllinga. Æ reagere på det, fordi det e naturlig å reagere når andre oppføre sæ som tullinga. Og det e ikke unaturlig å ville påpeke at dem oppføre sæ som tullinga. Særlig når dem antakeligvis oppføre sæ som tullinga fordi dem ikke har vett til å tenke sæ om.

Æ blir ikke såra, æ e ikke sint, æ e ikke spesielt trist. Æ blir litt trist når æ tenke på utdanningsnivået til nordmenn flest når journalistan oppføre sæ sånn, men æ e ikke trist på egne vegne.

Det e ikke mæ det her går utover, det e folk som ikke kan oppføre sæ ordentlig det går utover.

Æ reagere fordi æ e et fornuftig menneske. Æ reagere fordi det tydeligvis aldri tar slutt på teite folk som gjør teite ting og av og til må noen kunne fortelle dem at dem e teit. Æ reagere fordi æ ikke klare å la være. Æ reagere fordi æ håpe at noen andre skal se reaksjonen min og tenke «vet du, det har du helt rett i, det der va teit.»

I verste fall reagere æ fordi æ håpe noen ser reaksjonen min og tenke «herregud, som du overreagere,» men etterhvert ende opp med å tenke på det og innser at æ ikke overreagere, at det e en logisk reaksjon, og kanskje vedkommende endre sæ, om enn bare bittelitt, om enn bare i offentligheta.

Æ har ingen tro på at nordmenn kommer til å slutte å være idiota når det gjeld samiske ting med det første.

Æ tror egentlig Norge e verdens beste land å være urfolk i (men det e fordi konkurransen e jævlig liten og landet vinn mest fordi dem aldri har skutt ned sama, så ikke rop for høyt hurra), men det betyr fortsatt ikke at det e spesielt greit. Særlig ikke når man må være omringa av nordmenn som ikke tenke.