Æ bor på Mo nu. Æ flytta til Mo i Rana for en drøy måned siden (en måned og tre daga for å være nøyaktig), og om to daga har æ hatt fast jobb i nøyaktig én måned. Ikke bare fast jobb, men fast jobb på Nasjonalbiblioteket, kor æ jobbe med samisk bibliografi. Æ va på introduksjonskurs i Oslo i forrige uke – sammen med folk som har jobba omså kor lenge på NB, fordi mange av dem har gått fra vikariata til fast jobb – og på et tidspunkt spurte noen «ka e jobben din?» og æ sa «æ vet ikke helt enda.» Æ satse på å finne ut av det sånn etterhvert,

men i dag fikk æ lære mæ litt mer om katalogisering, om bibsys og koda og $a $b $c og $æ – og æ har enda ikke sagt et ord om kjønnskodinga, for æ skjønne det statistiske behovet, men at det ikke finnes en $æ o, i stedet for bare m og f. Sånne ting lure æ på, her om dagen beit æ i mæ en heteronormativitetsvits fordi æ ikke vet om de andre på seksjonen e moden for sånt enda, men i dag sa æ «det e ofte lettere å drukne enn å svømme», så æ e ikke helt forstumma.

Æ prøve å la være å si ke og kelessen og bættele, men det hold hardt, særlig når æ snakke med mæsjøl, og mens æ va i Oslo hørte æ at det dukka opp en e et sted kor æ ellers ikke ville hatt den, og æ tok mæ i å tenke at det e helt greit. Det e ikke som om dialekta mi e nokka fornuftig fra før av, koffor ikke legge til noen e:a, for virkelig å få blanda sammen alt.

Æ prøve å venne mæ til å ta bussen til jobb ti over syv, og sjøl om ti over syv e gruelig tidlig e det også ganske fint å være på jobb før klokka blir åtte, å kunne dra hjem før klokka blir fire – æ bor på Båsmoen, for dem som kjenne Mo, og det tar en stund å komme mæ til og fra jobb, siden æ fortsatt ikke har hverken bil eller sertifikat, æ har sagt «det kan jo hende det endre sæ etterhvert», og det kan jo hende det endre sæ etterhvert, men æ vet ikke,

og i dag slo det mæ at æ får like mye i lønn hver måned. Det skjer ikke bare én gang, det skjer hver gang, det har æ aldri opplevd før, æ lure på kordan det blir? Æ har en stabel uleste avise på spisebordet, æ e nærmere to måneda på etterskudd med lørdagsavise og alt sånt, æ satse på at det går sæ til, æ satse på at æ kommer mæ ajour etterhvert, når æ slutte å være så nyinnflytta, når det slutte å være vinter hele tida,

det går snøskred fra taket på ene sida av huset, i dag da æ kom hjem hadde det nesten nådd døra, æ bor i en kjellerleilighet, æ fant spaden og gravde bort det verste, før eller seinere må det jo smelte, æ satse på at det skjer snart, skjer etter påske,

det e blitt lysere enn det va da æ flytta inn, nu blir det ikke så fort mørkt, nu e det lyst når æ kommer hjem nesten uansett kor treg æ e, og æ har fått lånenummer på depotbiblioteket, det e så mange bøker at æ ikke vet kor æ skal gjøre av mæ, og æ e blitt lovt å få se fjellet en dag, å få se inni fjellet, på bevaringssamlinga og det ane mæ at æ kommer til å ville gråte når det skjer, det e hele kulturarven, det e omtrent så nært gud æ tror det e mulig å komme inni et fjell.

Og æ vet fortsatt ikke helt ka jobben min handle om, bortsett fra det æ har skjønt så langt, bortsett fra 651 og 687 og å finne ut ka folk hete på folkeregistersk, ikke samisk, å finne ut av kæm noen e når dem hete det samme som mange andre, men æ satt på introduksjonskurset i Oslo og tenkte på en femårsplan, satt der og hørte på fag og formidling, massedigitalisering, film og musikk, pliktinnleveringa (ikke tvangsinnkrevd som æ tok mæ i å tenke før æ starta), fagforeninge og folk,

æ vet ikke om man kan bli forelska i en arbeidsplass, kan man ha en bryllupsreisefase med en arbeidsplass, det kan man sikkert, og det e der æ e, og noen ganga, av og til, overraskanes ofte, slår det mæ at sånn e det, sånn passe æ inn her, sånn tror æ man kunne tilpassa det, sånn tror æ man kan gjøre, æ kan gjøre, og det finnes muligheta, for mæ, på Mo, æ finn fortsatt ut av dem,

greit nok at æ har flytta til et sted kor det ikke går bussa på søndag, men æ tjene penga nok til å kunne ta taxi ved behov og folk e så hyggelig her, overveldanes mange sjåføra stoppe for at æ kan gå over fotgjengerfeltet, det går en gang- og sykkelsti hjemmefra helt til jobb, og æ kan sykle i sommer, sjøl om æ ikke vet om æ gidd det, men æ kan kjøpe mæ en sykkel og sykle plassa, æ har en leilighet med plass nok til mæsjøl og noen som vil komme på besøk, æ har en kjøkkenbenk som ikke blir ryddig uansett ka æ prøve, æ står opp klokka seks på morran og det føles litt som om æ prøve et liv som egentlig tilhøre noen andre, noen som kan sånt, det føles som om æ gikk fra å være en søttenårig slask til å bli en femtiårig loner på to måneda, men æ bor på Mo nu, æ har fått mæ jobb, æ har det fint. Det va bare det æ ville dokker skulle vite.