to ting som ikke handle om det samme men kanskje heng sammen

Æ hadde en samtale med en venninne for noen uke siden, ho sa «du e same, du e feminist, du e dame, du e bibliotekar, du e …» og så så ho på mæ, «æ vet ikke ka du definere dæsjøl som?» og æ svarte «æ vet ikke helt sjøl heller.» Æ snakka med en fyr som også jobbe på NB om Kickstarter og sånt, hevda at æ kommer til å gå personlig konkurs på grunn av alle tegneserian æ støtte, og han lurte på ka slags tegneseria, «nei, du vet, urfolksgreier, feministgreier og … homorelevant stoff» svarte æ etter å ha stoppa og tenkt mæ om.

Æ tror mitt største problem (eh, vi kan i det minste late som) e at ordet queer ikke ligg godt i munnen min på norsk i det hele tatt. En gang i tidenes morgen, da æ fortsatt fikk holde semi-jevnlige morrakåseri på NRK Sápmi, snakka æ om det, at det ordet passe så bra på samisk, dessuten vitsen/rimet «Piera, leat go queera?», men på norsk?, æ får det ikke til å passe, det sitt ikke, det føles som om halve ordet forsvinn i munnhula, og kordan skal man egentlig uttale den r:en til slutt? Si det.

Æ tror æ like det, ordet, queer, fordi det for mæ føles som å i bunn og grunn definere mæ som ikke-heterofil, og det e omtrent så spesifikk æ like å være: æ like folk (eller så hate æ alle, det vakle litt mellom de to ytterpunktan eller begge to på en gang), æ like folk som får hjernen min til å jobbe på nye uventa måta eller mer av det gamle eller små justeringe; æ like folk og det virke bortkasta å definere mæ inn i eller ut av en legning sjøl om æ stadig tenke at æ burde komme ut av skapet (men æ gjorde det og så omdefinerte æ mæsjøl og så måtte æ gjøre det igjen og herregud så slitsomt livet e, så tungvint heteronormativitet e) men æ gidd ikke.

Æ gjør det når det passe sånn, «æ va så forelska i [ho] den gang da» og «æ synes [han] e så kjekk» og «bortsett fra at æ savne kroppskontakt mangle æ ingen» (og «æ vil bare ha noen som like mæ som æ også like»), men det e jo ikke så ofte det passe sånn og enn om alle antar æ e heterofil? Eller, enn om folk antar æ ikke e heterofil, e det motsatte, om æ vil at dem skal vite at æ … hold alle muligheta åpen? (eller det motsatte: å vurdere å være kjempehetero for å unnslippe og kjempelesbisk for å unnslippe, legninga mi e kanskje udefinert men i mæ syng den «ikke dæ ikke dæ ikke dæ ikke dæ» og æ kjenne mæsjøl godt nok til å høre etter – no i said no i won’t no)

Uansett e det jo knapt interessant for mæ, æ vet akkurat ka æ like sjøl om æ ikke får definert det og æ vet ikke om det bryr noen andre – æ foretrekk å tenke på det i frasa, som oftest, «æ blir automatisk litt forelska i kvinner som e et hode eller mer høyere enn mæ», e det en legning? Høye menn e litt av og på, det e så mange forbehold man må ta med menn, men æ like damer som e så høy som æ sjøl føle mæ.

Æ tenkte på det i går, fordi æ snakka om det i januar, så vidt, med en dame som va et hode høyere enn mæ og som blei imponert fordi æ ikke va redd en voksen mann som va et hode høyere enn mæ og sur, ho sa «æ hadde aldri turt det der» sjøl om æ ikke egentlig gjorde nokka stort, æ sa bare nei, og da han nekta å forstå det – som om æ burde unnvike fordi han va større enn mæ og det ga han mer makt – sa æ nei en gang til og ho sa at ho bestandig blir unnvikanes, gjør sæ liten, og æ sa «det e fordi inni hodet mitt så e æ minst like høy som dæ» sjøl om æ på ingen måte va i nærheten av å være så høy som ho.

Men det æ tenkte i går e at fordelen med å være vokst opp sammen med samer, i et samisk samfunn, e at sjøl om æ i og for sæ ikke e hverken spesielt lav eller spesielt høy (noen centimeter kortere enn 1.70 som æ e), så har æ ganske ofte, etter at æ va ferdigvokst, vært den høyeste kvinnen i rommet. Og gjerne også høyere enn ganske mange av mannfolkan som va tilstede. Og det e ikke som om man e et bedre menneske enn andre fordi man e høyere enn dem, det får være måte på, men det e jo nokka der, i reptilhjernen eller de ubevisste delan av oss, æ e høyere enn dæ, æ e ikke redd dæ,

og noen ganga sitt den i, når æ vet æ har rett, når æ vet æ har nokka mer enn bare mæsjøl i fall alt går galt, du e kanskje høyere enn mæ men æ e ikke redd dæ av den grunn, æ har jammen mæ bedre ting å holde på med enn å være unnvikanes over menn som e så vant til å være viktig fordi dem e voksen, og æ kommer til å si nei når det må sies og det å ha vært den høyeste dama i rommet gjør det lettere.

også kjent som æ elske Ani DiFranco. Elske!

You can’t write me off
and you don’t turn me on
[Ani DiFranco – Gratitude]

(det va en fyr på Kaffe&Lars i kveld som tilbød sæ å betale for kaffen min, nokka æ svarte et meget kort «nei takk» til. Så fulgte han opp med «du bor på Kvaløysletta, sant? Æ har sett dæ på bussen» Og det, mine venna, e ikke den beste måten å bli kjent med nye menneska på. (æ like ikke folk som prøve å snakke til mæ når æ ikke vil snakke med folk.))

This is me without my hair
welcome to my open stare
I’ve got nothing to hide no more
why disguise what isn’t there?
I am an eyesore, I am a detour
you can find me crying on the
shoulder of the road
[Ani DiFranco – Itch]

også kjent som sangen (høyreklikk lagre) som bestandig får mæ til å ville barbere av mæ alt håret. Særlig fristanes akkurat nu, håret mitt e langt og ekkelt. OK, ikke ekkelt som sådan, men hver gang det blir lenger enn skulderlengde ende æ opp med en følelse av at æ har gitt etter for binære kjønnsstruktura æ egentlig ikke tror på, også får æ et veldig behov for å være skikkelig butch for å veie opp for det, og i tilfelle noen ikke har fått det med sæ, så e æ skikkelig dårlig på å være butch i det hele tatt, så det funke jo ikke – særlig ikke siden æ gikk til innkjøp av to nye skjørt i dag. (Æ FANT SKJØRT MED LOMME! O lykke!) Så. Æ vurdere en seriøs hårklipp, så får det så være at æ kommer til å se ut som en bowlingball.

Ellers så fikk æ plutselig et tilfeldig kompliment fra noen æ aldri har hørt om før, samt at æ fikk et tilfeldig kompliment i form av «Æ håpe for Utropia sin skyld at du aldri blir ferdig å studere», samt at Glenn sa at Bright Eyes-anmeldelsen min va skrevet sånn at man kunne høre mæ når man leste den. Og det e det fineste komplimentet æ vet om, særlig fordi æ bestandig føle at det mangle når æ skriv på bokmål, så sukk og jippi og ♥ og sånt:>

Og her (høyreklikk lagre) e min ultimate Ani DiFranco-sang, Make Me Stay. Særlig fordi den begynne med latter, og linja «I’m going to turn and walk away» (og det va det æ pleide å gjøre når æ va yngre, noen ganga gjør æ fortsatt det) og «I want to hear you call my name, it’s too easy just to say it soft» og noen ganga like æ å se kordan folk sir navnet mitt, kordan æ sir navnet mitt (ka æ hete, om du vil, Sire Siri Sire Siri, eller på engelsk, det funke det óg)

«You know I know all your secrets and you know all of mine» (og kanskje litt fordi det e et slags romantisk ønske der, et sted inni det hele, men det e ikke så nøye, most of the time)

Egentlig burde æ laste opp She Says også, for det e en av de fineste sangan i verden, og de fineste sangan i verden burde man dele med folk, men det får bli seinere, en anna gang. og jo eldre æ blir, jo mer sett æ pris på folk som dukke opp som idea, jo mer skjønne æ at dem ofte dukke opp på feil tidspunkt (Æ snakka om det med Tor Håvard, at kanskje grunnen til at [.x.] gikk så galt va for at det skulle gå bra seinere; han va ikke enig, men æ like tanken. Det skjer ikke nu fordi det skal bli så mye bedre seinere, du må bare vente.), og at det kanskje ikke gjør nokka, for noen ganga e ideen om kordan nokka kunne vært bedre enn måten det blir. Men noen ganga e det faktiske resultatet så mye bedre enn det imaginære at æ ikke helt skjønne koffor æ ikke bare hoppe uti alt med en gang, hver gang.

que sera sera. og sånt tull

Øøøh. Hei, æ hete Siri. I morra skal æ komme ut av skapet på Sameradioen.

Det har æ egentlig ikke tenkt på før akkurat nu. (å gud, æ håpe ingen sende mæ meldinge om at æ kommer til å brenne i helvete. det hadde vært trist. men samtidig litt – og ja, det e upassanes å si det her – gøy også) En vakker dag skal æ begynne å huske på at alt æ skriv for publisering – og les inn i studio og ja, stemmen min e skikkelig rar – faktisk blir lest eller hørt av noen som ikke e mæ (og eventuelle redaktøra etc).

Æ bare like å plage mæsjøl. Ellers hadde æ et hav av ting å si, men det e ingenting som føles passanes, ingenting som helt når opp til den eventuelle katastrofen det e å fortelle 24.000 potensielle menneska at æ e lesbisk. Dog, det må jo også være en måte å finne sæ en kjæreste på. Jaja.

æ innså nettopp at google-søkera kommer til å elske mæ nu

A Cute Lovesong, Please! (venstreklikk og spar)

when you think of me do you masturbate?, I want to know that I can make a man ejaculate, you know it’s not pretty but you made me menstruate

Den sangen e ganske høyt oppe på lista over «sanga du ikke vil nynne på i all offentlighet, men som samtidig e så catchy at du tar dæsjøl i å gjøre det», sammen med Liz Phair sin «H.W.C.»1 (vel, egentlig ganske mange av Liz Phair sine sanga, kanskje særlig «Flower»2), Melissa Ferrick sin «Drive»3 og enkelte Ani DiFranco-sanga, sjøl om dem gjerne e upassanes på en mindre eksplisitt seksuell måte (som «Blood in the Boardroom» med linja «saying «you know, my period came early, but it’s not a minute too soon'». Eller «I’m gonna pull out my tampon and start splashing around». For gud forby at man faktisk nevne det faktum at kvinne flest blør en gang i måneden, sånn cirka, sant?). Eller så har man Kris Delmhorst sin linje «so you think you’re hot shit for the way you make me shake and shiver? I can do that by myself going twenty in the breakdown lane», Doria Roberts» «got my hands down my pants but I won’t get far, ’cause nothing takes the place of you», The Waifs»4 og forsåvidt også en nær sagt uendelig mengde sanga av Tori Amos («boy, you best pray I bleed real soon» «I can scream as loud as your last one, but I can’t claim innocence») etc etc. Æ burde kanskje lage den jævla sex&bleeding mix CD-en æ har tenkt på i flere år, om ikke anna så for eventuelt å frigjøre hjernekapasitet til nokka anna enn sanga som omhandle sex&blod av kvinnelige artista. (Og Heather Nova! Sjøl om «and was it familiar when you touched my sister? God, I don’t think there’s a word for that» ikke e så mye sex-relatert som bitter.)

Og æ hørte på The Gossip tidligere i dag, men dem passe ikke helt inn der, sjøl om det nesten funke. Det e mer. vel, æ vet ikke, men med tekstlinje som «where the girls are, that’s where I’ll be» og en kvinnelig vokalist, må vite, så passe dem litt inn, om ikke anna så i mitt hode. (I mitt hode passe dog det meste sammen, så du vet. alt til sin tid.)

Rockettothesky e skikkelig fin, men æ vet ikke helt om æ ville at ho skulle spille på Hele Driv, det virka som en litt dårlig kombinasjon. Ihvertfall klokka tolv (sjøl om det knapt nok va menneska i bygget før halv tolv). Ho hadde kanskje fungert best i kafeen rundt klokka ti, sånn at de folkan som virkelig ville se ho live kunne møte opp tidligere, også kunne alle dem som va på Driv for å drikke heller komme etterhvert. Eller nokka sånt.

Sist æ så ho live, på by:Larm i fjor, så spilte ho der, og æ likte musikken kjempegodt, og æ e så glad for at ho e god på plate også, i motsetning til de fleste andre musikeran æ likte på by:Larm (æ har dog store forventninga til Ida Maria, men æ e helt klart klar for å bli skuffa). Det va litt gøy da, for æ satt oppe i andreetasjen, plassert på en sånn måte at æ ikke kunne se ho, så det va først når æ leste et intervju i en eller anna avis at æ så kordan ho så ut. (det va en litt interessant måte å oppleve musikk live, også passa det så bra, det e liksom nokka litt detached (godt norsk ord for det? æ vil nesten si fraskrivende) over musikken hennes, så da fungerte den fint når den kom flytanes opp, tilsynelatende uten kilde.

Ellers e æ skikkelig trøtt, men ganske glad over at Ingvild kræsja i vinduet på Kaffebønna for å overtale mæ til å bli med, ellers finnes det en viss sannsynlighet for at æ hadde dratt hjem tidligere.

1 It’s the fountain of youth
It’s the meaning of life
So hot, so sweet, so wet my appetite

Gimme your hot white come

2Every time I see your face I think of things unpure, unchaste
I want to fuck you like a dog
I’ll take you home and make you like it
Everything you ever wanted
Everything you ever thought of
Is everything I’ll do to you
I’ll fuck you and your minions, too

3Your mouth waters
stretched out on my bed
your fingers are trembling
and your heart is heavy and red
your head is bent back
your back is arched
my hand is under there
holding you up

4So now when I make love I make love to myself
I got no disease so it’s good for my health
I got my hands in my pants, down my Calvin Kleins
I don’t need you no more baby, I can come every time

æ elske.

Frithjof spurte mæ om æ ville skrive nokka til neste utgave av Utropia, så æ svarte «et kjærlighetsbrev… men æ e ikke forelska». Men æ har lyst til å være det, æ har lyst til å bli skikkelig forelska i noen, noen som e skikkelig forelska i mæ óg. Men det e så vanskelig1. Så æ tenkte litt på ka æ eventuelt kunne erklære min kjærlighet til. Og det her e det æ kom fram til:

æ elske verden

ting. og skolegang.

Æ oppdaterte nettopp skolan mine, og det e greit at klokka e mye, men det tok mæ skummelt lang tid å regne ut når æ slutta på den ene skolen og gikk over i den andre. Det hjelpe ikke at æ gikk fra 8. rett til 10. heller på ungdomsskolen (merk: ikke fordi æ e usedvanlig smart – sjøl om æ va det i forhold til dem æ gikk i klasse med – men fordi det va året dem la til et trinn ekstra. Dog va det året æ gikk et halvt år på skole i USA og der gikk æ i 9., så æ har dekka hele spekteret. Også gikk æ i A-klassen helt til videregående, da havna æ i 1AAC, og så i 2AFA? AFB? Æ tror vi va 2AFA, så det va et år med C-status. Men huske æ rett va ikke 1AAA nokka å samle på. Det va der, tror æ, en del folk hadde diskutert sæ fram til at æ ikke kunne være bifil (det va dengangda for lenge sida:>) fordi æ va altfor flink på skolen. Eller nokka sånt.

Alt æ har fortrengt.