Da æ begynte å skrive det her satt æ på et fly. Det va dog ikke et Norwegian-fly (hurra!), så æ hadde ikke nettilgang, og dermed skreiv æ dela av det her i et Word-dokument (hvilket ikke egentlig e sant, all den tid æ bruke Open Office, men det får være måte på pirk), mens resten e ført på etterpå – æ e litt redd for at det e ganske tydelig, æ va mer fornuftig tidlig på fredag enn æ va når æ kom tilbake igjen fra Oslo.

Torsdag kveld va æ på et debattmøte arrangert av Troms journalistlag og Kommunikasjonsforeningen, om – gjett tre ganga! – mediedekninga av den eventuelle innføringa av Tromsø som en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Deltakeran va Jørn-Christian Skoglund, ansvarlig redaktør for iTromsø; Mona Solbakk, ass. kommunikasjonsdirektør ved Universitetet; Marcus Buck, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet; og Skjalg Fjellheim, NRK-journalist(/kommentator?).

Det va en sørgelig affære.

Og det e ganske fristanes å bare starte og avslutte hele blogginnlegget med akkurat det: Det va en sørgelig affære. Men æ e fortsatt ikke en mann av få ord, så æ kan kanskje pøse på med noen flere. (Det va en skikkelig sørgelig affære! :D)

Debatten handla veldig mye om nivået på nettdebatten, særlig hos iTromsø, som har en mye åpnere kommentarmulighet enn mange andre medier, man kan visstnok slippe unna med å oppgi bare falsk info, og sjøl om det står at «Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse» (min utheving) e det ifølge redaktøren mest en oppfordring til folk. Dermed kan vel æ si at iTromsø må skaffe en bedre ansvarlig redaktør, uten at nuværanes redaktør blir fornærma av det; det e bare en oppfordring, ikke et innspill på at han e en mann uten talent og ryggmarg! (Merk: æ bryr mæ ikke nok om iTromsø – sjøl om æ like en del folk som jobbe og har jobba der – til å ha danna mæ et bilde av den ansvarlige redaktøren, så for alt æ vet har han ryggmarg så det står etter. Han har i det minste ryggmarg nok til å argumentere for at usaklig hatske innlegg mot sama e ytringsfrihet. Typisk nordmenn. (Merk: det siste va ironi. Folk skjønne ikke sånt nu til dags.))

Det va mye snakk om at det som kom fram i nettdebatten va kloakk, og forskjellige idea om kordan man skal behandle kloakk – Marcus Buck mente at det e greit med kloakk, men i siviliserte samfunn har man faktisk etablerte system for at man ikke treng å se at den renn gjennom gaten. Oddvar Nygård sa i en kommentar «Æ e ikke rasist, men» og æ tror det som kom etter men-et va at rasista også e menneska som må få lov til å ytre sæ, og han syns det e viktigere enn.. saklighet? Æ vet ikke helt, æ hørte «Æ e ikke rasist, men» og klarte ikke tenke anna enn «HURRA! Æ treng aldri mer å ta han alvorlig!» og så lagde æ mentale hurra-arma: \o/ (Haha, nu sitt æ på flyet og har litt lyst til å lage faktiske hurra-arma, men det hadde vært litt synd om noen tror æ får et illebefinnende eller nokka, så æ skal prøve å la være!)

Skjalg Fjellheim va hovedsaklig fornuftig, også ser han ut som en skikkelig sympatisk type, så æ blei litt trist når han trakk frem at den dårlige nyhetsdekninga gjør at barn går rundt og e redd for å bli trakassert på gata. Nei, vent, det va det dårlige debattnivået, den redaksjonelle dekninga syns han har vært bra. (Nu har æ lyst å si at det må bety at han bruke å være full på jobb, men det e også ironi og den typen ting man ikke skal si om folk.) Æ prøvde å poengtere for han etterpå at æ syns det e litt kjipt at den eneste samiske reaksjonen som blir trukket fram føre til en videreføring av offerrollen, men æ tror ikke æ fikk sagt det på den rette måten, så æ vet ikke om han skjønte ka æ mente. (Hvilket jo e legitimt. I hvert fall mer legitimt enn at æ hadde litt lyst til å si «vet du ikke kæm æ e?» til han. Bare tenk kor stort egoet mitt kommer til å være om ti år! (Merk: Det va ironi. Kanskje? Eller sjølinnsikt.))

For ordens skyld: det som plage mæ med nyhetsdekninga, eller manglan i den, e at det føre til at vi¹ ende opp som informasjonsskranke. La mæ sitere mæsjøl fra Vin og viten-innlegget mitt:

Dårlig tenkt er dårlig skrevet, sa Hege Ulstein da ho fikk en pris av NTB for godt mediespråk, og i en helt anna setting leste æ en gang at noen sa, lett omskrevet: «Rasjonell tankegang kreve søvn og evnen til å være fornuftig; det e derfor forvaltningsområdeinnlemmelsesmotstandera kan spy ut leserinnlegg i en salig fart.» Andelen dumme nordmenn e høyere enn andelen smarte sama, og vi ende bestandig opp med at debatten må ned på et grunnlegganes nivå og da heller handle om ka e en same, kor samisk e en same, kor mange sama, nøyaktig, bor det i Tromsø og kor lenge har dem bodd her. Det e totalt uinteressant, i hvert fall for ganske mange av oss, å til stadighet måtte delta i samtala kor vi skal finne ut av ka en same e.

Problemet e at folkan som kommer med de innleggan stille spørsmål, dem sett spørsmålstegn ved de grunnlegganes tingan i livet. Og så blir dem fornærma om/når man ikke svare. For spørsmålet demmes fortjene jo et svar, gjør det ikke? Det e elitistisk å tro at man ikke treng å svare. Så får det heller være litt uheldig at det finnes flere nordmenn som kan stille kompliserte, men dog ganske dumme, spørsmål enn det finnes fornuftige sama, som gidd å svare på leserinnlegg. Folk vil ha svar, og det å skulle finne informasjon sjøl e helt utenkelig. For dem spør jo ikke egentlig for å lære, dem spør for å være vanskelig, fordi det e en menneskerett. Og siden du har sagt A, eller ja, æ e same, så har du også sagt B: ja, æ kan være din høyst personlige informasjonsskranke.

Og nåde dæ om du e ufin, det skal vi ikke ha nokka av. Da bringe du skam over hele samefolket. Nåde dæ om du ikke tar alle spørsmål alvorlig, om du ikke anerkjenne folks rett til å spørre – og i minst like stor grad, nåde dæ om du stille spørsmål tilbake.

Således: Æ e ikke redd for å bli trakassert på gata, stort sett (æ tenke bare på det hver gang æ går forbi røykebua på Jernbanestasjonen med luhkka på; en vakker dag kommer noen til å spytte etter mæ/helle en øl over hodet på mæ, og så kan æ si «æ visste det kom til å skje en dag» – æ burde holde mæ for god til å tenke sånn, men æ gjør ikke det; æ frykte bestandig det verste), men æ syns det e litt skummelt å vite at enhver tilfeldig nordmann æ møte kan ha en forventning om at æ skal forklare og forsvare alle Sametingets vedtak, at æ skal vite alt om Finnmarksloven, at æ skal vite nøyaktig ka som skjer om Tromsø blir innlemma i forvaltningsområdet og så videre, og så videre. Æ hate å innrømme det her, men Æ VET IKKE SÅ MYE! Æ vet ikke alt, og sjøl om det plage mæ mer enn det plage noen andre, så plage det mæ mest når folk forvente det.

Æ tror egentlig aldri æ har hørt på Marcus Buck før, eller, æ har aldri vært tilstede på et arrangement kor Marcus Buck kan slippe sæ laus og være fornuftig og deilig smart (æ tror han deltok på valgvaken æ va på en gang, men æ huske ikke kordan valgvake det va? Et presidentvalg i USA? Nokka sånt? Det va uansett ikke en setting kor han fikk plass til å briljere, på ordentlig), men det va æ nu, og det va fint. […]

Æ prøve å finne en måte å forklare koffor det va fint, eller kordan det va fint, men det eneste æ kommer på e at Marcus Buck e en akademiker, og æ like sånne. Æ tror egentlig det e så enkelt – æ e ganske lett å glede, særlig når det kommer til akademikera. (Akademikera og smarte gamlinga, æ e muligens litt… uvanlig(?) i mine preferansa.)

Et av hovedpoengan til Jørn-Christian Skoglund va at folk – eller kanskje vi¹ – går for fort i skyttergrava, det e liksom ikke rom for å kritisere det samiske uten at noen kommer og sir at det e uakseptabelt, men æ syns det e en ganske billig kritikk. For det første e det fordi journalistikken omkring samiske ting e mangelfull, fordi journalista ikke vet nokka som helst fordi dem – i likhet med mer eller mindre alle nordmenn i samme generasjon – ikke har lært nokka om det samiske på skolen eller kor som helst ellers, og det e synd, men det e dårlig gjort at det skal gå utover måten nyheta om oss blir rapportert.

For det andre e det et skrekkelig billig poeng fra hannes side, og ganske simpelt å si at fordi noen sama går i skyttergrava, så e det ikke rom for å kritisere det samiske. Stort sett uansett nyhetssak [omkring norske forhold], vil det alltids være noen som går i skyttergrava, men det regnes vel fortsatt ikke som at hele det norske folket e motstandera av at det skrives om det her? Det finnes ingenting i verden som hadde gjort mæ gladere² enn en fornuftig kritisk journalistikk omkring samiske forhold, men det får man jo ikke i [den norske] dagspressen; dem har ikke ressursa til det, det finnes ikke interesse for det og det selg ikke avise – ja, bortsett fra de samiske, selvfølgelig, men det e en helt anna can of worms .

Skoglund mente også at det va uheldig at debatten endte med at man stempla en rekke nettavislesera som kloakk, fordi det sende uheldige signala – og det skal æ være helt enig med han i, det e ikke bra å stemple folk som kloakk; sjøl om meningan demmes e forkastelig e dem fortsatt autonome vesen som fortjene respekt. Og for alt æ vet – og som han hevda – finnes det kanskje fornuftige innslag i nettavisdebatten, æ har bare ikke orka å lese den, ikke den her gangen.

Æ prøvde nemlig sist, under «Kiwi-saken» – fordi æ syns det va interessant og fordi det va en nyhetssak æ va delvis/ganske/veldig ansvarlig for å gjøre til en nyhetssak. Det e fascineranes å tenke på at det kunne vært en total ikke-sak om ikke Ryan hadde tatt de bildan og æ hadde skrevet det blogginnlegget og lagt det ut på facebook og vært facebook-venna med iTromsø-journalista, og det e fascineranes å tenke på at min/vårres reaksjon kanskje gjorde nokka for at det hele starta som «e det her greit?» og ikke «hårsåre sama, read all about it!» (Nu skal æ ikke anta nokka som helst om journalistisk tankegang og alt det der, eller skryte på mæ nokka – æ bare like å bedrive kontrafaktisk historietenking på små ting.)

Men altså, da leste æ nettavisinnleggan, hos Nordlys, hos iTromsø, hos Dagbladet og et par andre, og bortsett fra noen modige sjela som hoppa i gjørmehavet med motargumenta va det en endeløs rekke av «hårsåre sama/har lært av musliman/reis til Finnmark (og/eller helvete)» (dessverre va veldig få av dem i haiku-format). Æ får ikke lov til å reagere uten å regnes som hårsår, æ har enda ikke funnet ut av kor den magiske grensa går, den mellom det uttalte «det her e kanskje ikke greit?/æ syns det her e ubehagelig» og den oppfatta «Æ SKAL KLAGE FORDI Æ E SAME OG DET E SÅNT VI GJØR!»

Den går nok et sted langt unna nettavisdebattan uansett, men se, da e æ hårsår, og elitistisk igjen. Sukk. (bokstavelig talt e æ ikke hårsår, men elitistisk skal æ gjerne være, i hvert fall om alternativet e gjørmebading i kloakk sammen med folk som hate mæ.)

Men når Nordlys lage en henvisning på førstesida til «Skiltkrigen» og iTromsø prestere å presentere til og med torsdagens diskusjon med tittelen «Tromsø eller Romssa [sic!]?», så e det nu ikke rart at polemikken når uante dypda hos folk. Og om det dermed e riktig at vi¹ har havna i skyttergravan, så e nok det fordi de lokale avisan har gravd dem ferdig og dytta oss nedi der.

¹og i det her tilfellet e vi sama, selvfølgelig, siden æ etterhvert har forstått at min idé om at en same e en same e en same bare e halvveis riktig, all den tid en same e en same e en offentlig talsperson for hele folkegruppa si. Æ hadde litt lyst til å si det, blant andre ting æ hadde lyst til å si, men lot være, «Ánde Somby snakke ikke på vegne av mæ,» men æ innså at det va en forsamling kor dem hadde tolka det feil og konkludert med at det e fordi æ e uenig med han.

²OK, det e ren løgn, det finnes ganske mange ting som hadde gjort mæ gladere enn akkurat det, men æ hadde likt det skikkelig skikkelig godt, så det så!