Så FNs høyeste spesialutsendte mirakelrapportør la fram en rapport om tilstanden i samiske forhold og greier. Om den forrige setninga ikke gjør det åpenbart, så har ikke æ fått med mæ så mye av akkurat det, uten at æ helt kan si koffor. Eller, æ kan vel egentlig det: æ syns samisk politikk e kjedelig.

Tenk om det hadde vært så enkelt. Det e vel egentlig ikke kjedelig i det hele tatt – bortsett fra når det e det, men all politikk vil henfalle til det kjedsommelige en gang i blant – det e mest det at samisk politikk e frustreranes. Ikke bare skal man krangle med interne samiske motstandera, man må til stadighet krangle med eksterne ikke-samiske motstandera også – og de kranglan (eller diskusjonan, som det vel egentlig hete på fint) handle som regel bare om fem (+/-) grunnlegganes ting. Man kunne aldri debattert nokka på et høyere samisk plan fordi det bestandig hadde dukka opp en eller anna slitsom liten jævel som sir «men e saman egentlig et urfolk?»

Det e som å legge ut om bibeloversettelsens mange fallgruve og uhumskheta i en halvtime til noen som så svare med linja «Men Gud finnes jo ikke, ka dokker skal slite med det for?»

«Æ ser ikke koffor det her e nokka dokker burde kreve/snakke om/klage på, koffor gjør dokker det da?» Fordi vi like å stange hodet i veggen, vel! >:/

Dessuten e æ ikke politisk interessert, sånn bortsett fra at æ like sama. (Kan man gå til valgkamp med sånt? Æ like sama, stem på mæ! Æ like det ikke når folk ikke like sama, så om du heller ikke like det når folk ikke like sama, så burde du like mæ og stemme på mæ!) Men man kan kanskje ikke være kulturinteressert same uten også å være politisk interessert, æ vet ikke. Det e i hvert fall en vanskelig kombinasjon. Kan æ skrive nokka om Muorragovat/Trebilder-utstillinga til Geir Tore Holm uten å vite nokka om Finnmarksloven? Kan æ tenke på kunst som tematisere retten til land og vann uten å ta den rettighetsdiskusjonen inn i min egen tenkning? Eller kan æ se på det som «ren kunst» og la andre ta sæ av det politiske? («Ka e egentlig kunst?» hadde den plagsomme personen som ikke tror på Gud og som tvile på at sama e urfolk sagt, og så hadde æ antakeligvis svart «Trynet ditt etter at æ e ferdig med å omarrangere det,» fordi æ e et ganske ubehøvla menneske.)

Ikke det, nu har æ jo skrevet om både Geir Tore Holm, Kristin Tårnesvik og Iver Jåks, på samisk, i nyeste Sámis, så æ har jo tydeligvis vært optimistisk nok til å tro at æ kan si nokka om ting, men æ tror ikke æ hadde sagt at æ vet ka æ snakke om. Eller, om æ nu sir at æ vet ka æ snakke om, så tror æ ikke æ hadde trodd på det sjøl heller. Sukk.