ting! Og greier! Og 17. mai og vakre menn. (dem e implisert)

Hei kjære!1

Æ sitt på Kaffe&Lars og skriv kåseria! Fire av dem, til og med. (derfor distraksjonsbehovet, tror æ) Innerst inne i et hjørne (det ene hjørnet med stikkontakt e vel kanskje poenget med akkurat det), bortgjemt i en krok, kald som bare det (æ tror dem har skrudd av varmen for sommern, og det va jo i bunn og grunn litt dumt, særlig siden æ snart miste følelsen i alle fingran).

Æ skriv – selvfølgelig – kåserian på samisk, derfor det plutselige behovet for å skrive norsk. Det går så sakte på samisk, æ må tenke så nøye på ordvalg og alle de her kjedsommelige tingan som kommer helt naturlig på norsk, så derfor behovet for en debriefing uten at æ egentlig har nokka å si. (æ kalte nettopp det her dokumentet for «sideoppsidedistraksjon», truer words og alt det der.)

(ååå, æ skreiv ferdig kåseri nummer to, og det e sukksukksukk, vakkert. Særlig siden poenget2 e at æ elske flyplasskoden til Tromsø fordi den bestandig minne mæ på at resten av verden e tre små (vel, egentlig store) bokstava unna hver gang æ kommer inn den døra. I tillegg til at æ like TOS fordi det e så logisk i Tromsø. Det e jo ganske mange flyplasskoda som har en tilfeldig X eller Z i sæ, siden kodan e unik og det finnes mange flyplassa, så det virke litt fantastisk at ingen tok kombinasjonen TOS før Tromsø dukka opp. Seriøst, æ elske flyplasskoda. (i tilfelle noen trengte enda en bekreftelse på at æ e en supernerd, liksom)

Problemet e at kåserian skal være maks fem minutta, og det e litt vanskelig å si kor lang dem e, men æ hold mæ for fornuftig til å beynne å lese dem høyt på Kaffe&Lars, det får være måte på kor sær æ skal virke:>

OK, æ vet æ e djevelsk inhabil, men æ e så glad i måten æ skriv på. (haha, does my ego look big in this?) Bare, små detalja, og det faktum at æ noen ganga sitt med en tekst foran mæ og plutselig legg til en setning som e en fantastisk vakker oppsummering av alt, som sir nokka på måta æ aldri har visst at æ kunne si dem på, så fin at æ ende opp med å stirre på dem og tenke «vent, kom den fra mæ?» Også gjør dem det, dem kommer fra mæ, det e mine tanka. Og tankan mine e smartere enn æ føle mæ, måten dem blir presentert på e smartere enn æ tror æ e, og det e nesten så æ blir forelska i mæsjøl, igjen og igjen, bare fordi æ e så svak for folk som e flink å bruke ord, og noen ganga e det mine egne ord, og det e kanskje litt barnslig, men pyttsann. Æ e litt barnslig. Litt barnslig og litt forelska i mine egne evna. Polyamorøs heimstaddiktning og alt.

Dessuten har æ hørt på Bigbang hele dagen, alle 97 sangan av dem æ har på iPoden min, og det har æ ikke gjort på en ganske god stund, og det e så fint. Æ like Bigbang, dessuten e det faktisk ganske god skrivemusikk. For mæ ihvertfall. (sånt e veldig sjeldent allmenngyldig, bortsett fra lærern æ hadde i creative writing, som spilte fine klassiske musikkstykka når vi skulle skrive ting, for en måte å indoktrinere vettig musikk inn i lettpåvirkelige folk. Genialt!)

Kor upassanes, på en skala fra 1 til «ærlig talt Siri, det e blasfemisk», e det å skrive et kåseri kor man i ganske stor grad kombinere 17. mai og flaggbrenning? (Heh, du treng forsåvidt ikke å svare, æ vet at det e en dårlig dårlig idé. Men når nu det vakre fedrelandet gjør flaggbrenning lovlig, for så å insistere på tidenes dummeste «flaggdebatt», så tillate æ mæsjøl den typen kombinasjona. Dessuten, det mentale bildet av å gå i borgertoget mens man stadig vekk sett fyr på flagget sitt3, e et vakkert vakkert syn. (kan man trampe noen til døde? Ja, det kan man!)

Æ skal gå min vei nu.

1æ vet ikke helt ka greia e med å stadig starte bloggen min med «hei kjære», sånn bortsett fra at æ like det. Og det e som regel grunn god nok
2hver gang æ tenke på samisk og så skriv på norsk (dvs. akkurat nu. heh) får æ så lyst til å si pointset, fordi det e samifiseringa av ordet point, fordi det e ikke som om familien min gidd å begrense sæ til å snakke norsksamisk når vi like gjerne kan snakke engel[sk]samisk
3stadig vekk fordi det sikkert kommer til å regne så mye at ikke engang tennvæske hadde hjulpet for å få ordentlig fyr på jævelskapen.

det finnes mange kafea i Tromsø, e vel hovedpoenget mitt.

Kjære Utropia,

æ vet at vi like Morgenbladet. Og det finnes det jo mange gode grunna til. Men. Æ syns vi burde like Dagens Næringsliv. (sjøl om vi ikke e BI-studenta. eller jus-studenta. eller andre ekle ting.)

Det fordi Dagens Næringsliv har:

  • fantastiske fotografa
  • fantastiske layout-ansvarlige
  • geniale overskrifte
  • På nattbordet-spalta
  • Kjetil AlstadheimC sine «skisser»
  • Bjørn Gabrielsen, Øyvor Dalane Vik, Ane Farsethås og andre folk med minst like morsomme navn og like gode skriveevna
  • Norges beste musikkanmeldelsa (helt sant! Hver gang en CD blir anmeldt i Dagens Næringsliv får æ lyst til å kjøpe den, bare for å se nøyaktig ka det e anmeldern mene)
  • Norges beste lørdagsavis
  • den der fine spalta på tredjesida i avisa hver lørdag som æ aldri huske ka hete
  • Bjørn Gabrielsen (ja, han e verdt å nevne [minst] to ganga)

Så det så.

Forresten, om noen får sæ til å nevne VG (igjen) neste gang æ klage over overskriftan vårres (og ja, det kommer nok til å skje igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen og igjen), så går æ. Og da tror æ ikke æ kommer tilbake. For det finnes da vitterlig mange nok avise i Norge til at vi ikke treng å forholde oss til bare Morgenbladet og VG?

leservennlig hilsen,
Siri

(æ fikk skryt for kåseriet mitt av en av favorittforeleseran mine! [og her skulle det stå nokka kryptisk, men æ prøve å bli et bedre menneske, så æ droppa det:D])

Og for første gang har æ vært på Kaffebønna! (den nye, på Stortorget) Fordi Kaffe&Lars va stengt (igjen:/) og Verdensteaterkaféen e for mørk til at man kan lese ting (dessuten føle æ mæ ikke helt komfortabel med å gå dit aleina, all den tid alle de kulturkapitalsk sterke folkan i Tromsø heng der, og dem e aldri aleina) og Aunegården har kanskje Tromsøs beste kake (det har dem), men dem har til gjengjeld også Tromsøs styggeste kaffe, så det ødelegg litt av poenget med kaffe&avis på lørdagskvelden. Så æ dro på Kaffebønna, for den va tom for folk (ikke så rart, egentlig, siden den som regel ser stengt ut hver gang æ går forbi. Æ skjønne ikke helt åpningstiden demmes) og godt opplyst, også hadde dem god kaffe. Så da har æ et lørdagskveldsalternativ neste gang Kaffe&Lars e stengt.

(æ tenkte på Circa også, men dit går man definitivt ikke aleina; Solid gjelds ikke, for dit drar æ aldri med mindre æ blir dratt med; Artur funke, men der drikk æ aldri kaffe, så æ va bekymra for dårlige valg (og æ har ingen plana om å bli full på egenhånd (det hørtes rart ut)); G e jo totalt utafor diskusjonen, det samme gjeld Le Mirage (æ har altfor få studiepoeng til å være der); Perez kunne kanskje gått, men æ har enda ikke vært der, og vet ikke om lørdagskvelden e beste tidspunkt å prøve på; Driv går æ ikke til med mindre noen drar mæ dit (:D); kinokafeen og det som før het Teaterkafeen (men som hete nokka anna nu, Sånn? et eller anna sånt) glemme æ bestandig å tenke på; og æ tror det va alle kafean i sentrum? Jimmis regnes ikke, for æ skjønne enda ikke helt ka konseptet demmes e, og Kaffebønna nede ved Nerstranda stenge så forbanna tidlig at æ ikke en gang tenke på muligheten til å dra dit. Kanskje skulle æ bare ha gått på Abboteke bar og prøvd å finne noen som ville kjøpe mæ drinka, men æ tror utringinga mi va for beskjeden til at det hadde gått bra.)

ps. I følge den her utelivsguiden for Tromsø treng man bare 180 studiepoeng for å henge på Le Mirage, så da har æ tydeligvis mange nok allikavel!