konsertkonsept

by

æ innså nettopp at google-søkera kommer til å elske mæ nu

A Cute Lovesong, Please! (venstreklikk og spar)

when you think of me do you masturbate?, I want to know that I can make a man ejaculate, you know it’s not pretty but you made me menstruate

Den sangen e ganske høyt oppe på lista over «sanga du ikke vil nynne på i all offentlighet, men som samtidig e så catchy at du tar dæsjøl i å gjøre det», sammen med Liz Phair sin «H.W.C.»1 (vel, egentlig ganske mange av Liz Phair sine sanga, kanskje særlig «Flower»2), Melissa Ferrick sin «Drive»3 og enkelte Ani DiFranco-sanga, sjøl om dem gjerne e upassanes på en mindre eksplisitt seksuell måte (som «Blood in the Boardroom» med linja «saying «you know, my period came early, but it’s not a minute too soon'». Eller «I’m gonna pull out my tampon and start splashing around». For gud forby at man faktisk nevne det faktum at kvinne flest blør en gang i måneden, sånn cirka, sant?). Eller så har man Kris Delmhorst sin linje «so you think you’re hot shit for the way you make me shake and shiver? I can do that by myself going twenty in the breakdown lane», Doria Roberts» «got my hands down my pants but I won’t get far, ’cause nothing takes the place of you», The Waifs»4 og forsåvidt også en nær sagt uendelig mengde sanga av Tori Amos («boy, you best pray I bleed real soon» «I can scream as loud as your last one, but I can’t claim innocence») etc etc. Æ burde kanskje lage den jævla sex&bleeding mix CD-en æ har tenkt på i flere år, om ikke anna så for eventuelt å frigjøre hjernekapasitet til nokka anna enn sanga som omhandle sex&blod av kvinnelige artista. (Og Heather Nova! Sjøl om «and was it familiar when you touched my sister? God, I don’t think there’s a word for that» ikke e så mye sex-relatert som bitter.)

Og æ hørte på The Gossip tidligere i dag, men dem passe ikke helt inn der, sjøl om det nesten funke. Det e mer. vel, æ vet ikke, men med tekstlinje som «where the girls are, that’s where I’ll be» og en kvinnelig vokalist, må vite, så passe dem litt inn, om ikke anna så i mitt hode. (I mitt hode passe dog det meste sammen, så du vet. alt til sin tid.)

—

Rockettothesky e skikkelig fin, men æ vet ikke helt om æ ville at ho skulle spille på Hele Driv, det virka som en litt dårlig kombinasjon. Ihvertfall klokka tolv (sjøl om det knapt nok va menneska i bygget før halv tolv). Ho hadde kanskje fungert best i kafeen rundt klokka ti, sånn at de folkan som virkelig ville se ho live kunne møte opp tidligere, også kunne alle dem som va på Driv for å drikke heller komme etterhvert. Eller nokka sånt.

Sist æ så ho live, på by:Larm i fjor, så spilte ho der, og æ likte musikken kjempegodt, og æ e så glad for at ho e god på plate også, i motsetning til de fleste andre musikeran æ likte på by:Larm (æ har dog store forventninga til Ida Maria, men æ e helt klart klar for å bli skuffa). Det va litt gøy da, for æ satt oppe i andreetasjen, plassert på en sånn måte at æ ikke kunne se ho, så det va først når æ leste et intervju i en eller anna avis at æ så kordan ho så ut. (det va en litt interessant måte å oppleve musikk live, også passa det så bra, det e liksom nokka litt detached (godt norsk ord for det? æ vil nesten si fraskrivende) over musikken hennes, så da fungerte den fint når den kom flytanes opp, tilsynelatende uten kilde.

Ellers e æ skikkelig trøtt, men ganske glad over at Ingvild kræsja i vinduet på Kaffebønna for å overtale mæ til å bli med, ellers finnes det en viss sannsynlighet for at æ hadde dratt hjem tidligere.

—

1 It’s the fountain of youth
It’s the meaning of life
So hot, so sweet, so wet my appetite

Gimme your hot white come

2Every time I see your face I think of things unpure, unchaste
I want to fuck you like a dog
I’ll take you home and make you like it
Everything you ever wanted
Everything you ever thought of
Is everything I’ll do to you
I’ll fuck you and your minions, too

3Your mouth waters
stretched out on my bed
your fingers are trembling
and your heart is heavy and red
your head is bent back
your back is arched
my hand is under there
holding you up

4So now when I make love I make love to myself
I got no disease so it’s good for my health
I got my hands in my pants, down my Calvin Kleins
I don’t need you no more baby, I can come every time

by

skuff på skuff på skuff. (ka e en kommode?) Best uten trompet!

Æ håpe æ va den eneste personen på Adjagas-konserten som gikk hjem litt misfornøyd.

Det her va min fjerde Adjagas-konsert (to på by:Larm og en i Vadsø på Varangerfestivalen), men dog den første med ho nye jenta og det nye bandet. Og kan æ bare få si med en gang at æ vil mye heller ha Silvola-brødren enn de folkan der? Jepp. (Ikke det at det va nokka galt med det nye bandet, men æ nære muligens en svakhet for staute finlendera… æ e tross alt bare et menneske) Den nye jenta (æ fikk ikke med mæ ka ho hete) va flink, men etter Sara Marielle Gaup tror æ alt ville vært en nedtur. Det hjalp ikke at ho i tillegg hadde en litt whiny undertone i stemmen (æ finn ikke et godt norsk ord som har samme konnotasjona som whiny), og om æ hadde visst mer om stemmebruk generelt kunne æ nok ha sagt mye pent om Sara Marielle Gaup, men kort og enkelt sagt så e ho bare så mye bedre. Ho e suveren, og samtidig også perfekt sammen med Lawra Somby (som kanskje prøve sæ på en Øystein Greni-greie ved å være eneste gjenværanes medlem i bandet?).

Uten Silvola-brødren forsvant også litt av sjarmen i de rolige låtan (fordi det e usedvanlig morsomt å se en skikkelig svær fyr stå bredbent som bare helvete og spille musikk som nesten kan karakteriseres som litt fisefin (men på en fantastisk måte)), og med introduksjonen av trompet og tverrfløyte kom Niko Valkeapää-sammenligningan raskt på bordet. (Dog e ikke Niko Valkeapää Niko Valkeapää uten Georg Buljo og Harald Skullerud (av og til har æ våte drømma om perkusjonsinstrumentan hannes (BLÅSKJELL!)), bare sånn at det e sagt) Og det føles litt unødvendig. Æ mene, Niko Valkeapää e fantastisk (sukk mitt hjerte), men det va Adjagas også, på sin måte. Og æ hadde helst sett for mæ et scenario kor never the twain shall meet, kor Niko e Niko og Adjagas e Adjagas og dem e på hver sin ende av skalaen (kor endan e det ultimate og midten e fyllt opp av alt etno-tøvet og Rolffa, sorry!). Dessuten æ e så jævlig lei av all den fintfølanes samiske musikken med joik og trompet i en salig blanding, det va fint de første femhundre gangan folk gjorde det.

Men «bompibompibompibom æ satt mæ fast i gjerdet bompibom» og «enn om du blir med mæ, så skal vi ha det gøy» (den første samiske come-on-sangen? Neppe, men særs effektiv hadde den uansett vært) va definitive høydepunkta, sammen med Dolgemátki, som for evig og alltid kommer til å være en av mine favorittsanga og grunn god nok til å kanonisere Lawra Somby som Sirmas store sønnesønn (hihi:D). Æ skulle bare ønske at han blei kanonisert med Sara Marielle Gaup, Silvola-brødren og han siste fyren æ aldri lærte navnet på.

Alt i alt, det e fortsatt fantastisk, men om æ skulle anmeldt den her konserten, så kunne æ ikke brukt «samisk maktdemonstrasjon», frasen æ hadde festa på Adjagas etter de første tre gangan. Alle gode ting e visst fortsatt tre, så æ må vel glede mæ til den sjette konserten.