litteraturstudiet

by

Et kinderegg av mørke skya. (Eller: Helvete)

I dag vil æ aller helst bare gråte. Og det e ikke engang fordi NFF ikke ville gi mæ et debutantstipend, sjøl om æ syns dem burde gjort det (æ e muligens inhabil); æ hadde ikke egentlig forventa positiv tilbakemelding, sjøl om æ håpa, og hadde en bedre magefølelse enn i fjor. Så den delen e nu grei nok, og æ kan alltids debutere på egenhånd, om det e det om å gjøre.

Gråtegrunnen e mest at universitetet i mitt hjerte, Universitetet som har fulgt mæ siden æ va bitteliten (og trodde alle voksne jobba der, sånt ende akademikerbarn opp med å tenke), som har vært grobunn og basis for min livslange kjærlighet for høyere utdanning. Det Universitetet har bestemt sæ for å legge ned masteren min. Sammen med seksten andre fag, men seriøst: dem tok faget mitt. Æ får, så vidt æ har forstått, lov til å fullføre masteren, på en eller anna måte, men master i allmennlitteratur e lagt ned. Nu e det punktum finale, dokker får se til å bli lektora dokker og – tror æ va meninga (om æ skal være Treekremsk).

Og æ vet så inderlig vel at æ studere et fag som folk flest ser på som meningsløst, æ vet at ingen elske humaniora, men universitetet mitt. Æ trodde ikke så ondt om det. Men det syns visst så lite om mæ, så det e kanskje ikke rart vi har et litt ubalansert forhold.

Og som om ikke det e gråtekonegrunn god nok, så har Tromsø kommune bestemt sæ for å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Hvilket æ vet burde gjøre mæ ekstatisk av glede, men. Det første æ tenkte på og det eneste æ har tenkt så langt e «nu e helvete løs.» Det her kommer til å bli nokka jævelskap. Det kommer til å bli leserbrevstorm med rasisme i kastan (sjøl om æ ikke får lov til å kalle det det), det kommer til å være julaften og bursdag samtidig for alle debattsideredaktøran, de ansvarlige redaktøran kan beint fram høre pengan trille inn når dem nu skal gå det her i sømman og AVSLØRE FOR TROMSØVÆRINGEN KA POLITIKERAN HAR TRÆDD OVER HAUET PÅ HAN. Herregud, æ kommer ikke til å kunne lese en lokalavis på månedsvis.

Det va noen som mente at Tromsø kommune søke om innlemmelse for å få turistpenga inn, men æ tror ikke så godt (og naivt) om dem, æ tror dem søke fordi det e penga i det, og Tromsø kommune kommer til å få mange av de midlan. Og dem kommer til å bruke dem på ting som e nesten-samisk, men ikke helt. Tospråklig asfalt slipp dem kanskje ikke unna med, men ka med tospråklig skoleoppussing? Tospråklig kommuneadministrering for å sende folk på kurs dem ikke lære nokka av.

Får man lov til å si «vi står han av» om man e same? Kanskje man må være sjøsame, elvesama har ikke den retten, dessuten hate æ begrepet «vi står han av», sjøl om æ har sympati med innholdet. Og æ antar vi kommer til å stå han av, men akkurat nu grue æ mæ. Æ vil ikke stå han av når det æ e nødt til å stå av e hatefulle ytringa fra sinte idiota. Æ vil ikke forholde mæ til Frp-era, Høyrefolk, Venstrefolk og gudan vet kæm ellers (Senterpartista?). Æ vil ikke måtte snakke om det med folk æ ikke nødvendigvis vil snakke med om det, æ vil ikke bo i et ulmanes rasisthøl, men kjenne æ debattnivået i Tromsø rett e det det æ ende opp med. Og så kommer folk til å tro at æ mene at alle i Tromsø e rasista, og så kommer folk til å mene at æ burde legge fra mæ sarkasmen og heller prøve å bli forstått, og så kommer folk til å og å og å og æ burde være alltid beredt, som om det å være same og det å være i speideren e to side av samme sak.

Den her dagen e et pokkers kinderegg av mørke skya, og æ vil ikke være med på det. Æ vil ikke vite at byguttan hate mæ fordi æ e en av akademikersamejævlan som ødelegg og at akademikerhelvete heller ikke vil ha mæ fordi æ ikke e god nok, innbringanes nok og at NFF ikke vil ha mæ fordi æ ikke e smart nok heller. Æ vil ikke.

Så får æ vel bruke resten av måneden på å finne nokka hyggelig å tenke på, gudan vet ka det skulle være.

by

stivfrossen sjarmør

the smoke hidden deep in your throat
when you whisper my name

La meg skrive noe vakkert, noe overveldende vakkert, noe som får voksne menn til å gråte av lengsel, la meg bruke profaniteter på en slik måte at de virker som Guds ord, la meg få retoriske evner selv ikke Aristoteles kunne argumentere mot, gi meg ordets makt, og la meg bruke den slik at det fører til herredømme over et domene selv ikke Cæsar turde drømme om, la meg gå til kamp med selve himmelelementene og, når jeg en dag avslutter kampen, la meg bli den fjerde stjernen i Orions belte, la meg være mytologisk i min ufeilbarighet; gi meg alt som tenkes kan, og jeg ville fortsatt ha byttet det ut mot smilet ditt på en dårlig dag.

Æ vet ikke, æ underholdt mæsjøl mens æ satt på VT. Æ har korrekturlest (Utropia) og koselest (lørdagsDN), æ har rabla ned ting, linje fra sanga, fordi det e alt æ klare å skrive akkurat nu, bortsett fra en Ab via som e mer ondskapsfull enn den burde være, men det va for fristanes til at æ klarte å la være. Æ smilte av ting æ ikke har lyst til å dele med noen, fordi æ ikke helt vet ka, kordan det e, og æ har innsett at VT e vakkert fordi æ kan sitte og dingle med beinan på de fleste bordan der. Sånt gjør mæ glad.

Æ har lovt å – på ett eller anna tidspunkt, en onsdag i løpet av høsten – si nokka om kreativ skriving på et redaksjonsmøte, hvilket jo e greit nok, bortsett fra at æ ikke vet ka æ skal si. Æ tenkte kanskje æ kunne nevne en del av førstelinjen æ har skrevet, fordi æ tror det e ganske viktig i å utforme en subjektiv avistekst. Æ tenkte æ kunne si «æ like å bruke alliterasjon, bibelske – og generelt kristne – hentydninga og referansa til ting som ikke egentlig har nokka med saken å gjøre. Men det funke neppe for dokker.» (det e jo idiotisk å skulle fortelle noen kordan dem skal skrive kreativt, enten så gjør dem det, eller så e det ikke mitt problem å prøve å få dem til å klare det) (haha, siste ledd av den setninga der va et vandranes og/å-katastrofeområde)

Æ e merkelig lykkelig, og utilfreds. Æ hadde et absurd behov for å slå noen, eller mæsjøl, i hodet, uten at æ helt vet koffor, det va en sånn dag. Æ e kjempenysgjerrig på å se kæm som kommer på redaksjonsmøtet på onsdag (masse, masse, masse folk, forhåpentligvis), og. Ting e vakker, men dem kunne vært enda bedre. Æ har plana hver kveld den her uka, bortsett fra fredag, og alt e fint, til og med det faktum at æ skal lese Bakhtin e bra.

Eskil sa, når han hørte at æ studere litteratur, «fortell mæ en spesifikk ting du har lært i studian dine», og æ måtte tenke på det, fordi det jo e ganske vanskelig, egentlig, å plukke ut en ting. Men æ fortalte han om nyhistorismen og nykritisismen, å lese teksta bare basert på teksten, eller å lese teksta bare basert på sin samtid. Han lurte på ka æ helle i retning av, og æ kom fram til at det æ tror på egentlig blir den gyldne middelvei. Han nevnte anakronismen i om Adam Smith skulle snakke om virus på mac’en sin, og æ spant videre på det, med tanken om at noen i sin samtid ville snakke om virus på mac’en sin, men at dem også kan ha lest Adam Smith, uten at det e nokka du kan forstå ut fra samtida, det må komme fra teksten. Den typen ting. (Og det va litt fint, fordi Eskil ikke studere litteratur, men han lot mæ forklare det, og noen ganga e det oppsiktsvekkanes fint å ikke bli møtt med «koffor vil du studere sånt?» men heller «hmm, ja, ok, æ ser den»)