Æ skal til Oslo på fredag, plutselig. Eller, det va ikke så plutselig – men litt. Fordi æ bestemte mæ for å gi opp masteroppgaven min – og dermed også mastergraden – og treng en jobb, og så foreslo min kjære far at æ kunne dra til Oslo og dekke et seminar om Iver Jåks for Sámis, det samiske tidsskriftet kor han e en av redaktøran. (Det e ikke nepotisme, egentlig (jodetedet), mest en naturlig konsekvens av at æ e skrivefør og sånt.) Siden det betale penga (samt flybillett og andre fine ting), og æ har en nyoppdaga interesse for kunst syns æ det virka som en god idé.

Det kjipe e jo at æ går glipp dela av Ordkalotten, deriblant poesislammen, og det e det sørgeligste av alt. Sukk. Æ har vært på poesislammen hvert år de siste fire-fem åran eller nokka sånt, og det e så morsomt (og tidvis så dårlig, men pytt!), men sånt skjer. Æ går også glipp av Vendela Vida, og det e litt trist, pluss at æ egentlig skulle være med på et Johan Turi-seminar på lørdagen, og æ føle mæ som en drittsekk siden æ ikke kan, men sånt skjer:/

Uansett, poenget va hurra Oslo! Eller, rettere sagt: Hurra-nokka-som-ikke-e-Tromsø!

Og masteroppgaven? Det va mest fordi æ hadde glemt kordan det e å være et lykkelig menneske som like å lese. Æ har lest to bøker i dag, så min generelle sinnstilstand e sånn cirka 500% bedre enn tidligere. Jepp:)