Det e fredag og æ e usaklig.

Æ har bursdag imorra! Det e helt absurd kor æ glede mæ, særlig siden æ ikke har plana for dagen. Eller, æ har plana, men dem består i at æ skal henge på 4 roser hele dagen/kvelden, bortsett fra den lille tida æ skal gå på HT for å se siste forestilling av «En folkefiende,» hvilket, ja, om noen hold tellinga, e tredje gangen æ ser stykket.

I løpet av dagen har æ vært på Tromsø museum, for å høre på programslippet til Riddu Riđđu, æ har hengt på 4 roser med Gøril, og litt med Marcel Proust, fordi æ nyt mæ gjennom første bind av På sporet av den tapte tid, æ har fått to eposta om jobba æ har gjort som æ skal få penga for, æ har fått brev fra NFF om at æ må krysse fingran 7. juni (vel, «kryss fingran»-delen va implisitt), og i går vant æ en bok fordi æ likte Cappelen Damm på facebook. Æ ga bort nesten alle kontantan æ hadde til folk som trengte dem (folk æ kjenne som trengte dem), og glemte å hente ut flere i minibanken, så nu har æ god samvittighet og lite kontanta. Hvilket vel e veldig mye bedre enn om det gikk andre veien, så det går sæ til.

Og i hele dag har æ brukt en allkunne.no-button, fordi det virka rett og rimelig (min kjære mor mente det va passanes). Og æ har hørt Bernt Bjørn representere Totalteatret og resitere «Skiltskytter,» fordi – o jubel og stormende glede! – Totalteatret skal framføre dela av «Siste kveld med mamma» på Riddu Riđđu i sommer!

Æ fikk bursdagsgava fra Gøril – fordi æ maste mæ til å få dem i dag sånn at æ ikke treng å ta dem med mæ på teater imorra :D – og det va to bøker og to sesonga med TV-seria, og vi diskuterte fine ting som verden og folk og kjærlighet og va ganske misantropisk. Det va fint. Og æ fikk klage min nød over teite ting æ føle æ ikke burde klage min nød over, men som æ likevel hadde et behov for å klage på, og vi konkluderte med at enkelte ting e bedre enn andre – og at vi forsåvidt også e bedre enn andre. (æ hadde glemt kor befrianes deilig det e å klage sin nød til noen som har kjent dæ kjempelenge, alle de her tingan som e implisitt og som dem forstår likevel.)

Og sånn ellers brygge æ på et blogginnlegg om godeste Proust, men det e vanskelig fordi æ har lest cirka 150 side og så langt tror æ at æ har hatt lyst til å sitere nærmere sytti av dem. Æ slit litt med akkurat den reaksjonen fordi det føles så forferdelig stereotypt, æ les Proust og oppdage sannheten om mitt eget liv, lzm. Det e jo greit å vite at man kan passe inn i noen litteraturstudentstereotypia. Dessuten har æ konkludert med at det e fint at æ les han først nu, ellers hadde æ definitivt endt opp med å syns at det va en god idé å studere fransk, og det tror æ ikke hadde vært en god idé.

Sånn ellers har æ blitt et gående menneske, plutselig, uten at æ helt vet koffor – eller, jo, æ vet litt av det, det va derfor æ klaga min nød til Gøril – til en så stor grad at æ syns det virka fornuftig å gå tur i dag også, sjøl om det regna. Nu har det slutta, så æ vurdere det, men først må æ finne neglelakkfjerneren. Samt tenke litt mer på kordan farge som passe å ha på neglan når man fylle åttogtyve. Alle de store spørsmålan her i verden, altså.

Æ e ikke så flink å skrive liste?

I går va æ innom bloggen til noen som har min blogg på sin bloggliste, da æ plutselig innså at mitt siste blogginnlegg va fire måneda gammelt. Og at det handla om Paradise Hotel. Og at om æ – mot all formodning – skulle finne på å dø eller aldri oppdatere bloggen min igjen, hadde det vært uendelig pinlig om det siste innlegget for evig og alltid skulle handle om Paradise Hotel. Det får være måte på ka man skal leve med.

Siden sist, den gang da i april, har æ vært i Tana, hatt bursdag, vært i Skottland, vært i Tana, vært på Riddu Riđđu og gjort omtrent så lite som menneskelig mulig på masteroppgaven æ liksom skulle jobbe med hele sommeren. Æ e ærlig talt ikke sikker på ka æ har gjort i sommer, bortsett fra å bruke veldig mye tid på å tenke på neglelakk. Samt at æ har sett de to siste sesongan av Battlestar Galactica, men det tar jo heller ikke så lang tid.

Dessuten brukte æ hele juli – samt august så langt – på å gå med skjørt. Men det tar jo i og for sæ ikke tid (bortsett fra at æ plutselig blei mer bevisst ka æ har på mæ, men det va muligens på tide). Æ har klipt håret mitt kort igjen (men nu e det lengre, det e en stund siden 19. mai), æ har kjøpt nye sko (æ kjøpte ett par i juni og ett par i dag, om det fortsett sånn her kommer æ til å ha fordobla antallet sko æ eie innen slutten av året). Æ har slått fast at æ har skofobi, siden æ nærmest får panikkangst av smale såla fordi æ ser for mæ kor mange minutt det går før æ brekk ankelen.

Æ solgte smykka på Riddu Riđđu, vi solgte ikke så mye, men det va gøy; æ kjøpte en veske der sjøl (og en t-skjorte), geiteskinn, rød, til 650 krone, den e fantastisk. Æ kjøpte ny pengebok i dag fordi glidelåsen på den gamle slutta å gli (særs upraktisk), det e litt sørgelig, for det va den æ kjøpte i januar 2007, i Santa Barbara – eller Goleta, men tomato,tomato – og æ har ikke nokka lyst til å bytte den ut.

Æ har kasta gamle ting (les: æ har rydda), skolebøker æ ikke treng og sånt, og æ har slått fast at æ enda ikke e gammel nok til å lese ting æ skreiv for ti år siden. En vakker dag skal æ være voksen nok til å synes at det e søtt, men den dagen e ikke i dag (for å si det på den måten).

Æ har fått ny datamaskin (en 13″ macbook pro, woohoo), og skjermen e så fin at absolutt alt anna føles som å se gjennom tjære (ikke fullt så woohoo), og æ prøve å mase til mæ en iPhone (siden norske barn e bortskjemt og grådig e det like greit å være i kontakt med barnet i mæsjøl). I går dukka det opp en boks full av bøker fra den gang da æ va med i Pennyklubben, så vi skal på Fretex asap. (Det får være måte på ka man skal beholde.)

Æ har et nytt klesskap, foreløpig umontert (akk og ve), men det skal helst skje nokka med det snart. Æ har knapt en sesong igjen av Alias, en serie det e totalt ulogisk at æ like, siden æ ikke egentlig kan fordra bedrageri, ei heller i fiksjon. (Men ka man ikke gjør for Jennifer Garner? Dessuten e Jack Bristow den beste dysfunksjonelle pappaen noensinne og i går hulka æ fordi det va sørgelig (men æ e lettrørt, så det gjelds ikke).)

Æ mangle røde og grønne og brune knestrømpe, en mørkebrun cardigan, og litt mer arbeidsvilje enn det æ har nu. Ta kontakt om du kan hjelpe. Eller om du eventuelt kan lage en pengebok som e en tro kopi av pengeboka som ikke lenger fungere som den skal.

Jepp.

(det hadde nesten vært pinligere om det her endte opp med å være mitt siste blogginnlegg noensinne.)

njæsh, svarte, sett en sølje på det så e det samisk i massevis

Eh, æ vet ikke. Men det e litt interessant at du kan sette sølje på ting og tenke at dem blir litt mer samisk av det når så mange samiske sølje egentlig e henta fra forskjellige norske bunada (æ likte Troms(ø?)bunadsølja og vurderte nesten å kjøpe en til koftebruk). We’s in ur culture, re-appropriating ur jewelry, jepp.

(æ bare møle, egentlig – æ tror kanskje hjernen min kortslutta av de rosa neglan mine, kanskje bertefargen over dem alle drepte altfor mange av hjernecellan mine?)

Æ vet ikke helt ka det sir om tingenes tilstand at æ så på klærne mine og ønska mæ mer fargerike klær. Klarere farga, kanskje. Ihvertfall ikke pastellfarga helvete med leggings og tunika, æ lure på om det noensinne kommer en eneste klestrend æ faktisk hadde følt mæ komfortabel med?

Æ kjøpte en magisk neglelakk hos Elisa, den føles ihvertfall ganske magisk, siden den gjør alle de skinnanes blanke fargan matt og fin istedetfor, æ e fan.

Før påska overhørte æ at den minste søteste (minste, søteste, ikke minst søte) kokken på Rosan retta på og/å-feil hos de andre (noen skulle skrive nokka på tavla); ungdommen kan forskjellen på og/å – verden e ikke helt uten håp! (Alle kafean og restaurantan i Tromsø burde spleise på en menykorrekturleser, det e tidvis en pine å skulle lese sæ gjennom.)

Æ tror æ hadde nokka å meddele, men det må ha vært ganske lenge før æ begynte å skrive nokka. Akk og ve.