Dessuten føles det som om det fortsatt e mandag.

I dag investerte æ i kulturell kapital til familien, for 1040 krone. Det tilsvare to billetta til Reindans på søndag klokka ett, og tre billetta – to voksen, en student – til Min duoddarat III på Kulturhuset den 1. april. Når vi snakke om den samiske smerte, liksom – noen ganga e den økonomisk! (Sånn som når man tenke at man vil ha en ny luhkka, akk og ve) (Ikke det at æ brukte mine egne penga, men likevel.)

Sånn ellers har æ brukt dagen på å henge med Gøril, prøvd å være hjelpsom med jobbsøknadsskriving, og å møte Therese, og være hjelpsom med boklanging. Når noen nu først oppdage Neil Gaiman lønne det sæ å peise på med så mange bøker av mannen som overhodet mulig! Litt synd da at æ oppdaga at en del av mine Gaiman-bøker har endt opp i Tana (for å en dag havne i biblioteket vi skal ha i huset vi en dag skal bygge), men æ hadde i det minste American Gods å by på, samt en av samlingen av novelle og greier. Æ burde kanskje prøve å få Therese på Terry Pratchett-kjøret, der har æ tross alt en nesten komplett samling lett tilgjengelig, men en ting av gangen! :D

Æ oppdaga forresten, mens vi snakke om populærkultur, da æ rydda mæ gjennom noen greier for å finne andre greier æ skulle gi bort (iPhonehodetelefona til mora til Gøril, fordi æ ikke bruke mine og ho trengte nye), at æ har fått tredje sesong av The Big Bang Theory i julegave (hos noen som æ e veldig glad i, uten at æ på stående fot kan si kæm av folkan æ e veldig glad i som ga den til mæ), og at æ dermed kan satse på heldagsnerding en dag i nær framtid, hurra! TV-seria på DVD e sånn cirka det mest geniale verden har oppfunnet, sjøl om dem ikke e så praktisk oppbevaringsmessig. (Men æ like å være lovlydig, og å se ting på TV, så æ like det bedre enn å laste ned ting.)

Også har æ brukt dagen på å være omtrent så sjølnedlatanes som overhodet mulig. Æ vet egentlig ikke om sjølnedlatanes e en god oversettelse på self-deprecating, men det får holde. Min o store geniale plan e å bruke all min tid fram til neste onsdag på å fortelle folk at æ e skikkelig dum, sånn at dem blir kjempeimponert over at æ i det hele tatt klare å snakke i hele setninge på Vin og viten-kvelden. Det e dog, i følge vennan mine, en ganske mislykka plan, siden dem allerede vet at æ visstnok e smart. Pokker. (Det e ikke det at æ ikke tror æ kan vettige ting, æ e bare flinkere til å formulere vettige ting når æ kan skrive dem enn når æ må si det til en sal full av menneska. Æ e litt treg av mæ, bare.)

Det går sæ til. (Akk og ve. Det skulle tatt sæ ut.)