vin og viten, litt på etterskudd.

For å feire/markere at vi snart e på avreise til årets vakreste eventyr, også kjent som Riddu Riđđu, tenkte æ at æ endelig skulle knø mæ til å legge ut teksten æ holdt under vin og viten-kvelden æ va med på på Tromsø museum i februar. Bedre seint enn aldri, og det e ikke som om dem har slutta å krangle om det enda, så. De samiske probleman e evig aktuell!

Bures, mu namma lea Helander-Ristena Bitte Sire, dahje dušše Sire K. Gaski. Hei, æ hete Ánná Johán Harald Sire. Eller Siri K. Gaski. Men vi skal komme tilbake til egennavn litt etterhvert, æ tenkte bare æ skulle starte på samisk, for å vise at æ kunne gjennomført et helt innlegg på samisk, sjøl om det e et språk æ vil anta en del av dokker som e tilstede ikke skjønne.

I så måte, og med tanke på tittelen på kveldens opplegg – Samisk: truet eller truende – vil æ si det sånn: Selvfølgelig e det samiske trua; om det ikke va det, hadde æ holdt hele det her innlegget på samisk, med tolk, uten at noen reagerte nevneverdig. Om det samiske ikke va trua hadde Tromsø kommune gitt mæ såpass med samiskundervisning opp gjennom åran, at æ hadde følt mæ komfortabel med å holde – og skrive – hele innlegg på samisk, i stedet for å ende opp med akkurat nok undervisning til at det eneste æ vet om samisk grammatikk e at æ ikke vet nokka om den.

Om det samiske ikke va trua hadde Tromsø kommune sørga for at læreran æ hadde gjennom tolv år med skolegang hadde gitt mæ og klassan mine opp gjennom åran mer enn cirka fem tima med undervisning om det samiske. Og den undervisninga hadde basert sæ på anna enn at de samiske dialektan kanskje e så forskjellig at dem ikke e forståelig for hverandre, og at sama e sånne som går i kofte og har rein, bortsett fra Siri da, siden ho e her.

Om det samiske ikke va trua ville det ikke vært sånn at første gangen æ blei konfrontert med nokka samisk i undervisningssammenheng uten å ville gråte va på universitetet. Det virke ikke som for mye å be om, gjør det vel? Undervisning om morsmålet og kulturen din, gjort på en sånn måte at du e komfortabel med den? Nu e jo æ – heldigvis, kan man kanskje si – såpass gammel at undervisninga forhåpentligvis har rukket å bli litt mer omfattanes – det skal i hvert fall ikke så mye til.

Det va ikke før æ leste et lite intervju i Dagens Næringsliv æ faktisk tenkte på det her med egennavn. Saken e at Norges Handelshøyskole har fått beskjed av Språkrådet om at dem må innføre Noregs Handelshøgskole som navn i kommunikasjon som foregår på nynorsk. Til det sa Trine Dahl, professor i engelsk ved NHH, «Vi ser på Norges Handelshøyskole som et egennavn – brukt i alle år.» Og æ kunne ikke skjønne ka ho prata om, før æ plutselig innså at ho mene at et egennavn, det har man bare ett av. Det finnes tydeligvis en tanke om at man har ett egennavn og at det ene egennavnet e uforanderlig og konstant.

Den oppdagelsen har min flerkulturelle, flerspråklige oppvekst skjerma mæ fra, Siri på norsk, ja Sire sámegilli, har aldri vært et enten-eller, men et både-og. Derfor e det uforståelig for mæ når folk klage i avisen og kor som helst ellers og sir at dem ikke skjønne koffor Tromsø skal få et samisk navn. Æ blir ekstra forvirra, for når noen snakke om å få et navn ser æ for mæ stereotype indianerfortellinge fra før æ blei født. Det samiske navnet eksistere nu sjøl om folk – i det her tilfellet nordmenn – ikke har hørt det før.

I følge Aud-Kirsti Pedersen, som holdt et innlegg under debattmøtet Historisk forening i Tromsø arrangerte i forrige uke, kjenne man historisk sett til cirka tusen samiske stedsnavn i det som nu e Tromsø kommune. Nu til dags e det 193 offentlige stedsnavn på samisk – til sammenligning e det 7287 på norsk – og de fleste av de samiske navnan e på fjell og vann, i rurale områda. Norske navn i bebygde strøk og samiske navn i fjellet, kan lett tolkes, som ho sa, som «et ekskluderende prinsipp og en etterlevning fra fornorskningstida.»

Om det samiske hadde fått sin rettmessige plass her i byen, hadde ikke æ vært så fornorska at det aldri fall mæ inn å fortelle folk at æ bor på Sállir, men at æ konsekvent, uansett språk, referere til det som Kvaløya og Kvaløysletta.

Det e interessant å se at det va den yngre, kvinnelige garde i Arbeiderpartiet som først fremma forslaget om at Tromsø skal inn som en del av forvaltningsområdet for samisk språk, og det e også interessant å oppdage at det hovedsaklig e menn i en viss alder som e de mest høyrøsta motstanderan. Og så e det godt å vite at noen av dem som e gammel, og som dermed kan sies å ha nådd det dem på engelsk kalle en elder-posisjon i samfunnet, som Holger Raste, faktisk e for. Men æ vil ikke vente i noen-og-tyve år, med håp om at de gretne mellomaldranes gubban skal bli storsinna nok til å innse at Tromsø faktisk har plass til kommuneansatte med språkkunnskapa og noen skilt på samisk.

Samtidig e det sørgelig at samtalen om korvidt Tromsø skal være en del av forvaltningsområdet eller ikke dreie over på å enten skulle redde språket, eller å skulle være en gjenopprettelse av gammel urett – og ikke det det faktisk e: Et helt logisk steg. Æ tror Tromsø, i likhet med resten av nordkalotten, har vært samisk lenge, og det e ingenting unaturlig i at vi burde bli en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Akkurat som det, i Tromsø, e helt naturlig at det norske navnet burde stå øverst på skiltet, uansett ka stadnamnlova sir, eller forskriftan til den.

Æ tror nemlig, i det som e min høyst personlige konspirasjonsteori – og som ikke handle om statsdannelse i det hele tatt, at loven e som den e fordi den blei oppretta på et tidspunkt kor ingen trodde at det kom til å gjelde anna enn de kjernesamiske områdan, og der e det logisk at det samiske navnet står først.

Dårlig tenkt er dårlig skrevet, sa Hege Ulstein da ho fikk en pris av NTB for godt mediespråk, og i en helt anna setting leste æ en gang at noen sa, lett omskrevet: «Rasjonell tankegang kreve søvn og evnen til å være fornuftig; det e derfor forvaltningsområdeinnlemmelsesmotstandera kan spy ut leserinnlegg i en salig fart.» Andelen dumme nordmenn e høyere enn andelen smarte sama, og vi ende bestandig opp med at debatten må ned på et grunnlegganes nivå og da heller handle om ka e en same, kor samisk e en same, kor mange sama, nøyaktig, bor det i Tromsø og kor lenge har dem bodd her. Det e totalt uinteressant, i hvert fall for ganske mange av oss, å til stadighet måtte delta i samtala kor vi skal finne ut av ka en same e.

Problemet e at folkan som kommer med de innleggan stille spørsmål, dem sett spørsmålstegn ved de grunnlegganes tingan i livet. Og så blir dem fornærma om/når man ikke svare. For spørsmålet demmes fortjene jo et svar, gjør det ikke? Det e elitistisk å tro at man ikke treng å svare. Så får det heller være litt uheldig at det finnes flere nordmenn som kan stille kompliserte, men dog ganske dumme, spørsmål enn det finnes fornuftige sama, som gidd å svare på leserinnlegg. Folk vil ha svar, og det å skulle finne informasjon sjøl e helt utenkelig. For dem spør jo ikke egentlig for å lære, dem spør for å være vanskelig, fordi det e en menneskerett. Og siden du har sagt A, eller ja, æ e same, så har du også sagt B: ja, æ kan være din høyst personlige informasjonsskranke.

Og nåde dæ om du e ufin, det skal vi ikke ha nokka av. Da bringe du skam over hele samefolket. Nåde dæ om du ikke tar alle spørsmål alvorlig, om du ikke anerkjenne folks rett til å spørre – og i minst like stor grad, nåde dæ om du stille spørsmål tilbake.

Æ har lest – i større eller mindre grad – lokalavisa i tjue år og vært klar over byguttbegrepet i nærmere femten. I begynnelsen va æ litt sjalu, fordi æ aldri kom til å bli bygutt, men etterhvert har det gått over. Man skulle tro den norske identiteten va trygg, knytta som den e til et helt land, men nei, det skal ikke mer til enn et skilt eller to, eller en kommuneansatt eller tyve før hele bygutthistorien e trua. Det sir ingenting bra om identiteten i den her byen om den faktisk bygge på et så svakt grunnlag som at ekte bygutta ikke e og heller ikke vil bli samisk. Og likevel e det til stadighet de saman som orke, eller tør, å reagere på ting som virke ugrei, som blir definert som hårsår.

Det eneste motargumentet æ syns man høre om forvaltningsområdet, nest etter «Tromsø e ikke samisk, så det så» e «vi har ikke penga til det her, dessuten burde vi bruke de pengan vi har på å ta vare på eldre og barn.» Til det må jo konklusjonen være at folk i Tromsø vil ta vare på eldre og barn bare så lenge dem ikke e samisk, for e det ikke det forvaltningsområdeinnlemmelse til syvende og sist egentlig dreie sæ om: Vi – som e for – vil gi gamle menneska, og alle andre, muligheten til å kommunisere på et språk dem føle sæ mer tilpass i, og små barn en garanti for at demmes samiskundervisning, og dermed også språkkommunikasjon, kommer til å være betydelig bedre enn det vårres, eller i det minste min, va.

En anna ting æ lærte under debattmøtet Historisk forening arrangerte va at bevisbyrden ligg like mye – om ikke mer – på dem som hevde det aldri har vært sama i kommunen, og sjøl om du ikke ser oss, betyr det ikke at vi ikke e her. Min første tanke etter første runde med negative avisinnlegg va at vi må etablere en undergrunnsvirksomhet av samisk: ikke for å infiltrere nokka, eller for å kunne sniketablere et eget land, men rett og slett for å snakke samisk på offentlige plassa. Avtalte møta som at person A og person B møtes i Storgata, ved siden av Brillehuset, tolv på tre på tirsdag, og står der og snakke samisk i minst fire minutt før dem går videre. For de saman som ikke snakke samisk kan man snakke om samiske ting, gjerne mens man har på sæ klær med en samisk signaleffekt. Ikke for at det skal virke som om det finnes flere av oss enn det egentlig gjør, men for å vise at vi e her, at vi møtes, at vi kjenne hverandre, at vi snakke sammen, og e samisk sammen, sjøl om det kanskje ikke e åpenbart i måten vi kler oss og det vi jobbe med.

Anders Opdahl, konstituert ansvarlig redaktør i Nordlys, mente i en lederartikkel at Tromsø ikke burde bli en del av forvaltningsområdet, fordi vi kommer til å tømme resten av Troms for samiskkyndige. Det e jo i og for sæ en god tanke, og det e bra med omtanke, men æ antar det betyr at han etterhvert også tar til orde for å legge ned Universitetet i Tromsø, sånn at alle de universitetsansatte akademikeran her i byen heller kan spre sæ utover i bygden i Troms.

Så får det så være at vi e belemra med ordførerkandidata som ikke vil lære et ord samisk, og som kanskje tvihold på sin status som enda en bygutt? E byguttkulturen fortsatt så streng og allestedsnærværanes, eller e det kanskje på tide at den reelle majoriteten her i byen reiser sæ opp og gir uttrykk for ka kulturen nu til dags faktisk e og ka den gir rom for?

Drit i mandag, æ endte opp med søndagsmorrablues.

Noen fant det for godt å ringe mæ klokka 07.14, fra skjult nummer. Æ e ærlig talt ikke helt sikker på ka vedkommende ville, men han sa nokka sånt som «du e Siri? Og du e same» og æ fikk ikke egentlig med mæ nokka som helst, så æ svarte «det her e totalt irrelevant» og så la han på. Altså. Absurde telefonsamtala e en ting – tror æ, æ har veldig sjelden absurde telefonsamtala – men absurde telefonsamtala kvart over syv på søndagsmorran e jævlig dårlig gjort.

Neste gang kan du heller bare sende en e-post, så treng du i det minste ikke vekke folk som ikke sovna før klokka fire. Og æ e helt for anynomitet, som sådan, men ikke kvart over syv på søndag, da har du med å si kæm du e, sånn at æ vet kæm æ skal legge for hat resten av uka.

Hakket mer underholdanes må man vel kunne si at telefonsamtalen litt tidligere på dagen (evt. dagen før, det kommer vel litt an på definisjona etc) va, når noen ringte for å spørre om æ ville stå på lista til NSR til sametingsvalget. Et kort øyeblikk vurderte æ å si ja, men det va bare styrt av den delen av mæ som gjerne hoppe ut i barnebasseng med hodet først, så æ e forholdsvis glad for at æ lot være.

Det morsomme va egentlig at Tor Mikalsen, som spurte, sa han hadde lest bloggen min «og du virke jo engasjert og sånt,» og de siste dagan har æ tenkt på et blogginnlegg æ vil skrive, om at æ ikke e politisk engasjert.

Det høres jo i og for sæ veldig teit ut, æ vet det, men greia e at æ e ikke mer politisk engasjert enn enhver samfunnsengasjert samisk feminist e nødt til å være. Men samfunnsengasjerte samiske feminista e nødvendigvis ganske politisk engasjert (fordi det personlige e politisk, vettu). Men æ gir mæ katta i at det e 600.000 reinsdyr for mye på Finnmarksvidda, æ tenke ikke så mye over mineralloven eller Finnmarksloven eller nokka som helst1, æ e mer interessert i kulturteori og -politikk enn nokka som helst anna. Av og til lure æ på om æ e den eneste unge samfunnsengasjerte samen som ikke har vært mer eller mindre politisk aktiv – og det slår mæ som usedvanlig underholdanes at æ ikke regne mæ som politisk aktiv, siden æ jo tross alt sto på Sametingslista til NSR ved sist valg – æ klarte jo ikke engang å opprettholde medlemsskapet mitt i SSSR (samisk studentforening i Tromsø, for de uinnvidde). Sjøl om akkurat det va demmes feil mer enn min, men æ gjorde ikke nokka særlig for å melde mæ inn igjen.

Æ har privilegiet, i kraft av min status som same, å kunne erklære mæ uinteressert i dela av det samiske – æ blir hverken mer eller mindre same av å (ikke) kunne argumentere for/mot Finnmarksloven – og heller fokusere på de delan som interessere mæ. Om æ vil vurdere samisk eksistens i forhold til trickster og performativitetsteorian til Judith Butler, så kan æ gjøre det – men æ tror ikke det gjør mæ skikka til å argumentere saka i Sametinget. Sjøl om Janos Trosten jo tydeligvis vil åpne for at man virkelig ikke treng å vite ka man snakke om før man snakke, eller at man i det minste ikke treng å behandle politiske motstandera og sånt med respekt. Æ kunne sikkert havna på Sametinget og gått inn for å fornærme gud og hvermann og sametingspresidenten, men æ tror æ satse på utdannelsen min, sjøl om den e for enda mer spesielt interesserte enn folk som følg med på samisk politikk. (det e litt gøy egentlig, «ja, æ tenkte å skrive om nokka som kanskje vil interessere mange nok til at du treng to hender for å telle dem.»)

Kanskje det va det han ville snakke om, mannen som ringte kvart over syv? Han kunne uansett i det minste ha venta til æ faktisk e våken nok til å være koherent. (æ e ikke helt sikker på ka det va som va irrelevant, men æ e litt fornøyd med at æ klare å bruke sånne ord når æ egentlig ikke e våken.)

1Den ene tingen i den typen naturpolitikk som æ syns e litt rar, e at på tross av at faren min eie hus (flere av dem, nu!) i Seida, men fortsatt ikke kan regnes som anna enn turist. Men det e ikke som om det e veldig farlig, som sådan, vi fiske ikke så mye. Dessuten e det jo bare å flytte dit og begynne å slå jorda, så kan vi drive stengselsfiske og alt! (vi har jord nok til å kunne slå de nødvendige mengdan, sjøl om æ ikke huske kor mye det skal være)

æ har tro på Barack Obama, æ.

Her e greia: det påfølganes e ganske mye tekst om valget i USA, fordi æ e håpløs på den måten (og en del av det e en repetisjon fra det æ skreiv på engelsk i den andre bloggen min, så det e kanskje ikke nødvendig å lese) ps. det brukerbildet e fra Washington DC, en skulptur i en hage et sted i nærheten av Dupont Circle. Det virke passanes.

pen politiker søkes, stumhet et pluss

sirisirisirisiri, slutt å skrive så mye når du har så lite å si!

Det finnes enkelte menn som egentlig ikke burde snakke, for dem e mye søtere når dem hold kjeft og e deilig. (vi har boka hold kjeft og vær deilig i bokhylla, den virka bestandig skremmanes og fristanes når æ va yngre, æ vet enda ikke ka den handle om, men æ kan vel ikke si at æ lot mæ inspirere av titteln. æ e forsåvidt litt glad for at foreldran mine aldri gjorde bokhyllan sine barne-vennlig, det e morsomt å gjenkjenne alle bøkern æ lot mæ forvirre av når æ va yngre) Men man kan nok ikke si sånt til politikera og studentpolitikera. Forøvrig har Kirsti Bergstø – ledern i SU – dialekta fra helvete. Og æ vil bare påpeke at ho e fra Finnmark og æ like jente fra Finnmark, men da særlig når dem ikke prøve å gjøre dialekta si mer Oslo-vennlig, for det e bare frustreranes. Forøvrig e æ av den mening at ledern i KrFU for det første ikke burde ha på sæ shorts med sela (æ har ikke sett sånt bortsett fra på Go Fug Yourself og trodde ærlig talt ikke folk virkelig gikk i det) og dessuten ikke burde avbryte mannen fra AUF når han snakke, særlig ikke siden han va søtest. (Torbjørn Røe Isaksen kunne ha vært søtest, men så insisterte han på å prate. Typisk. Dessuten har han en debattstil som e litt for krass for mæ) FpUern snakke vi ikke om i det hele tatt, og fyrn fra Unge Venstre va for anonym til at æ brydde mæ, sjøl om han delvis ligna litt på kaffetype nummer 2, og det e bestandig et pluss.

Utdanningspolitikk e vanskelig og kveldens høydepunkt kom når en i salen stilte spørsmål og lurte på ka folkan i panelet hadde studert «bortsett fra det obligatoriske mellomfaget i statsvitenskap», da lo alle, bortsett fra dem som blei kledelig rød og følte sæ litt truffet. (tenk at æ en gang vurderte å studere statsvitenskap. Det va den gang da æ skulle bli ambassadør når æ blei stor) Og når Unge Høyre og FpU hadde slått sæ sammen om å mobbe SUern og ho sa at «ja, men når vi e mot nokka, så e vi for nokka anna og siden vi e mot FrP og Høyre betyr det at vi e for likestilling og [nokka anna] og [nokka anna] og andre fine ting». Det va litt teit sagt, men helt perfekt der og da. Forøvrig mente KrFuern at utdanning e fint, men den burde styres ut fra det samfunnet treng, så æ og Tor Håvard så på hverandre og kom fram til at da hadde vi blitt omplassert. For æ tror ikke samfunnet treng litt.vitera og lingvista. Sjøl om vi e tøffest i verden.

Og alle va enig om at vi treng bedre rådgivertjenesta på videregående. (æ har litt lyst å bli rådgiver på videregående, æ tror æ kunne vært flink til det. Noen som vil gi mæ jobb?)

Forøvrig e verden full av ting vi ikke tenke på og ting vi ikke sir, ting som gir mæ magepine og ting som gir mæ sommerfugla, ting æ skulle ha gjort annerledes og ting æ ikke kunne ha endra på uansett. Æ lagde en liste og kjente at jo mer æ skreiv, jo mer føltes det som å fortelle noen at æ ikke lenger elske dem, og det e vel kanskje det æ gjør. Uten at æ vil tenke mer på det.

det skulle bare være hei og hallo. e kortfattethet en dyd?

Jaja. Skal sette mæ godt til rette og lese om NAFTA og Carlos Fuentes, for dem heng sammen. Også skal æ ha fem tima forelesning i morra – sjøl om det egentlig bare e fire, fordi vi har cirka en time pause i midten – om det og grensepoetikk og det e det mest fantastiske faget noensinne, særlig fordi det har de to mest fantastiske læreran noensinne og fordi æ like folk som høre på mæ sjøl når æ ikke e helt sikker på om æ vet ka æ mene.

Og æ satt på Kaffe&Lars i tre tima og leste novelle, av Fuentes, og dem va ganske bra, men ikke så morsom som æ av en eller anna grunn hadde håpa på. Også smilte æ til ei eller anna jente, helt tilfeldig, fordi ho smilte til mæ først og æ e jo høflig, dessuten skade det vel ikke å smile til søte jente, egentlig. Sjøl om ho så ut som om ho va 17 og æ følte mæ plutselig veldig gammel – æ gjør det i tide og utide og det e nesten litt slitsomt, men ka kan man gjøre? bortsett fra å tenke at om æ va ett år eldre og ho va 17, så hadde det nesten vært ironisk, på den måten som ikke egentlig e nokka morsom, men som du helst bare flire av for ikke å måtte gjøre nokka anna – men dog, søt. Og æ hadde en god del halvhjerta plana for helga (og noen definitive, æ må jo nesten snakke med Tor Håvard i morra, æ vil snakke med han), men det virke som om de fleste av dem blir avlyst fordi folkan mine (heh) har andre plana, plana som stort sett kan summeres opp i «jobb». Det gjør vel ingenting, da kan æ lese pensum, dra på filmklubbvisning aleina (treng et passbilde først, æsj) og endelig, for første gang på ganske lenge, kunne sette mæ på Kaffe&Lars på lørdag og lese hele Dagens Næringsliv. Ihvertfall de interessante delan, som det jo e ganske mange av på lørdag.

Dessuten skal æ få mæ ny mobiltelefon snart (jippi, mer enn to samtala av gangen uten at batteriet går gaiken!) og det kryr av edderkoppa i kjellern, men æ gikk ikke å gjøre nokka med det, så lenge dem hold sæ på veggen. Og snart må æ skru på varmen på rommet mitt, det e nok ingen vei utenom. Også treng æ vintersko, og kanskje en jakke, men æ gidd ikke, æ bruke luhkkaen min, det e like greit. Utenom det så skal æ begynne å blogge på nuorraromsas.no (også kjent som ungitroms.no), på samisk. For tidenes minste lønn, men dog, æ må ihvertfall skrive samisk. Mannen som lurte på om æ ville ha jobben (mannen æ nevnte ved navn før Utropia-styremøtet, før æ innså at ingen vet kæm han e, for dem bryr sæ ikke om sånt, så æ sa «han e en sånn supersame», og det va ikke ment som nokka mer enn «han e en sånn som faktisk jobbe med nokka relatert til samiske greier», men det va det kanskje bare æ som forsto.) sa sæ villig til å lese gjennom innleggan mine før æ legg dem ut, men æ takka høflig nei og sa at æ har gode korrekturlesera hjemme. Og det e jo sant. (da må æ bare skrive blogginnlegg æ ikke har nokka i mot at foreldran mine les. men det hadde dem vel gjort uansett, nysgjerrig som dem e)

NAFTA neste.

PS. Føle for å offentlig erklære at medisinstudenta (les: pelleflyfly) som kan fortelle mæ ka som e å foretrekke av pest og kolera (kolera vant, men begge dela e ganske uskummel, så lenge man bor i Norge, og det gjør vi jo) kommer ganske høyt oppe på lista over mine favoritting her i verden. Mmmm, Nerda (ja, med stor N)!

Politikk!

I følge den her testen, stemme mine synspunkt på ting og politikk og andre slitsomme greier 81.9% overens med RV, 78.4% med SV og 78% med Ap.
Nokka som vel, om æ skal være ærlig, ikke e den største overraskelsen æ har fått. (Og hadde æ bodd i Oslo eller Hordaland, så hadde æ nok stemt RV, men æ foretrekke å støtte Lena Jensen)

Og æ glede mæ som nokka som glede sæ en hel masse til æ skal stemme! Det e som julaften og bursdagen min samtidig:>