trallala. etc.

Æ ska skrive et kåseri. Også måtte æ finne ut av ka mannen som grunnla Kystpartiet het, og det va vanskeligere enn man skulle tro, for æ vet det jo. Æ bare kom ikke på det. Så æ satt der i ti minutta og tenkte. Også kom Gøril, så æ spurte ho og ho sa «Ja, han ja. hm.» også kom vi ikke på det. Så æ spurte mora mi og ho sa Steinar Bastesen også tenkte æ «selvfølgelig!» (det finnes en grunn til koffor æ treng navnet hannes, men det e et poeng som fortsatt e litt begravd, så det må graves fram. all in due time.)

Forresten skal æ se Cabaret en gang til. Med foreldran mine. På tredje rad. Det virka som en god idé, men æ har ombestemt mæ. Dog, har man betalt 950 krona for billettan, så skal vi på teater uansett. Men, æ tror ikke æ vil snakke om det etterpå, for å si det sånn.

Også traff æ på Tor Håvard og spurte om vi skulle henge (det begynte som ironi men gikk over til faktisk å bety nokka. pokker!), og det skal vi jo. På onsdag. På onsdag e det en stor debatt om greier, med masse studentpolitikera og sånt, så vi drar dit. «Så kan vi finne ut av kæm vi hold med basert på kæm som e penest!» «Ja!» Fordi vi e enkel og vanskelig samtidig vi:>

Og æ har ingenting å si, men et ønske om å snakke. Noen ganga e det sånn óg.

mye tekst, merkelig lite om USA

Hei! Æ e tilbake. Og æ har punkta.

1. Æ vet ikke helt ka det betyr at mitt romantiske ideal for øyeblikket e Bright Eyes sin «Lover I Don’t Have to Love» (I want a boy who’s so drunk he doesn’t talk), men nokka må det være.

2. Dem har endra på bussruta! Og ikke bare rutetidspunktan (ærlig talt, her hadde æ lært mæ hele remsa, fra 20.08 til 00.10, og nu e det .25 og .55 hver time, bortsett fra 23.25 og 00.10, nokka som bare e plagsomt), men hele kjøreruta! Nokka som betyr at rute 42 (bussen min ♥) ikke lenger kjøre rundt øya, men bare går tvers over til Giæverbukta :(:(:( Også æ som like å ta bussen langt! Det betyr at æ – om æ e i det humøret, og det e æ som regel hver kveld etter å ha vært på Kaffe&Lars (og der har æ som regel vært hver kveld…) – må finne ut av om det e rute 24, 26 eller 34 som havne i Giæverbukta nærmest en 42, sånn at æ får en omvei på bussturen. Sukk:( (æ bruke som regel ikke den triste smileyen, men den virka merkelig passanes akkurat nu:>)

3. Mens vi e inne på Kaffe&Lars, æ va der i kveld (før busstraumet), og den blonde jenta som va på jobb sa kor du har vært? og det va opptil flere av oss som lurte på kor det blei av dæ og æ tenkte dem savna mæ! og dem tenke på mæ når æ ikke e der og mest av alt tenkte æ ♥ ♥ ♥ !!! fordi æ bestandig håpe at folk skal tenke på mæ når æ ikke e der, og noen ganga så gjør dem det og det e ganske fantastisk. (også tenkte æ på nokka sånt som å kjøpe kjærlighet, men det e en helt anna sak)

4. I går, i Dagens Næringsliv (jippi, regelmessige Kaffe&Lars-tura = regelmessig tilgang til Dagens Næringsliv!) i bokgreia på sistesida så snakka Bjørn Gabrielsen med noen og han nevnte skrivestua til Dave Eggers (i San Fransisco, forkledd som en piratbutikk og der har æ vært tenk, og sett på akvariet demmes og kikka oppi noen av skuffan!) og San Fransisco-boka til John Erik Riley og nevnte æ at æ va så glad når den første norske avisa æ fant på Newark va Dagens Næringsliv, fordi det e en fin og rolig tilbakekomst til norske avise. Bedre enn nokka anna, bortsett fra Klassekampen, men SAS e tydeligvis ikke så radikal av sæ. (men etter frokosten på flyet å dømme, så har dem tatt mer etter det russiske kommuniststyret enn Marie Antoinette sin «la dem spise kake!» (sjøl om ho aldri sa det), for den va begredelig. Ekkel yogurt, ekkel ost på pakke og en pakke jordbærsyltetøy. Etter seks tima på fly! Det burde finnes grense!)

5. Når vi snakke om Klassekampen, har æ nevnt at abbonnementet1 mitt/vårres/mitt e over? Har æ nevnt at det e traumatisk? Som i at æ blir litt skuffa hver gang æ kommer opp trappa og Nordlys ligg pent på plass mens Klassekampen ikke e der? Det e tungt og ekkelt å være mæ når æ huske at vi ikke lenger abbonere på den.

6. Æ fant et gavekort på Platekompaniet æ fikk i julegave, jippi! (og Sex and the City-DVDan mine, som kan legges til den lange lista over ting æ skal se på i løpet av latsabb-semesteret mitt. Kanskje æ skulle spare på gavekortet til Supernatural kommer, eller så kan æ bruke det på Art School Confidential, eller så kan æ vente til den blir billigere, for æ vet ikke om den e verdt 159.50. Hmm.

7. Æ fortalte Frithjof at den metaforiske røde penna mi kanskje e blitt borte, fordi den fysiske røde penna mi e borte, men æ tror kanskje æ tok feil. News in Brief-karrieren min e over, men æ tror korrekturlesinga går sin gang.

8. Min nye catchphrase e «better in writing, still not very good». Fordi det passe sånn.

1 det ene norske ordet æ aldri kommer til å kunne stave ordentlig, kor mange dobbeltkonsonanta skal det være?

Neste gang æ heng med Tor Håvard nekte æ å diskutere nokka som helst av interesse. Etter en endeløs samtale om rasisme (og rasebegrepet i sæ sjøl, og USA, og Happy Feet og og og etc) i går og en nært endeløs samtale om barneboksensur og negerkonga og sånt i dag, så føle hjernen min mest for å bare skru sæ av. Det e kanskje derfor æ e så trøtt. Forøvrig så e Tor Håvard teit fordi han ikke e enig med mæ, men det skulle jo bare mangle:D (nei, æ vet ikke helt ka æ mene om det ene eller det andre, bortsett fra at æ e ganske sikker på at mine konnotasjona til negerkonga ikke e de samme konnotasjonan som femåringa nu til dags har, særlig ikke siden sjansen for at dem ende opp i samme barnehage/klasse/skole som folk som ikke e like hvithuda som dem sjøl e vesentlig større enn den va i min tid. (æ føle mæ gammel.) forøvrig brukte æ ordan «intendert publikum» mens vi prata sammen, også følte æ mæ mest av alt teit)

Etterhvert skifta vi tema, så da kom æ fram til at æ egentlig e en enkel sjel som like menn som ser trygg og sterk ut, sånne som kunne tatt vare på mæ. Også lo han av mæ når vi snakka om medisinstudenta og fastlega og æ plutselig utbrøyt (utbrytte? utbrøt? dårlig dialektord) «æ lure på om [ho] fortsatt går på medisinstudiet?» Tankerekken inni hodet mitt va litt lengre enn den som kom ut munnen min, helt sant.

Og i dag, etter at Tor Håvard gikk hjem for å sove (siden han e teit og har nattejobb), så gikk æ på Kaffe&Lars og tenkte at det hadde vært fint om kaffetypen min va på jobb, også va han det. Og det første han sa etter at æ hadde sagt at æ ville ha en latte va «Starbucks? […] Starbucks e du slutta å gå på fra og med i dag». Nokka æ jo selvfølgelig svarte «kjemperåsærlig» til. OK, æ sa ikke kjemperåsærlig – det sir æ bare til mora mi, en gang i blant – men det va det æ mente. Så han sa «dem har jo god latte da, og baristaan (baristaen? dialektflertall? sukk.) demmes e jo fantastisk, men dem brenn kaffebønnern så mye, også har dem så mye vann i kaffen for at den ikke skal bli sterk og det e jo ikke logisk i det hele tatt» etcetc (æ får litt lyst til å klappe han på hodet når han blir så engasjert i kaffen), men det e visstnok verre i Italia, for der e espressoen perfekt, men så ødelegg dem melka (den oversteames og blir for varm og ting og greier) og da e man like langt. Også lovte æ å leite etter den perfekte espressoen mens æ va i USA. Æ tror mitt store mål blir å finne en latte som e minst like god som dem han lage. (for det e jo egentlig det verste/beste, fyren e pretensiøs som fy når det gjeld kaffe (og æ e ett eller anna som fy fordi æ syns det e litt tiltrekkanes, på en platonsk, kaffebasert måte), men han vet ka han snakke om og han lage den mest perfekte latten æ vet om.)

En vakker dag skal æ lære mæ evnen å fatte mæ i korthet. Det vil nok ta noen år(tier. tia? en vakker dag bit æ i det røde eplet og skriv helt ordentlig på bokmål.). [røde eplet fordi Tor Håvard og æ kom fram til at det e litt rart at man snakke om å bite i det sure eplet, fordi noen av oss foretrekke sure epla. Røde epla derimot, dem e litt ekkel.]

æ elske USA og Klassekampen og alt det andre også

æ våkna klokka tre i natt. Æ sovna klokka sju/syv på sofaen, sto opp ni, gikk og la mæ og våkna klokka tre. På tross av akkurat det va æ ikke i byen før ti over elleve, hvilket selvfølgelig betyr at Kaffe&Lars va tilnærma likt stappfullt, siden dem jo tross alt åpne allerede klokka elleve. (æ skjønne ikke kor alle folkan kommer fra, lørdaga e teit) Æ fant mæ dog en barkrakk og et hjørne av et langbord som knirke faretruanes når man lene sæ på det. Også satt æ der da, leste Dagbladet, Tromsø og bladde litt i hvorfor er jeg så redd? (fant [av/]utsnittet æ leita etter og skreiv det ned på førstesida i moleskinen min), og skreiv ned noen ting og greier, sendte en melding til Øystein for å si at æ savna han på lesesalsjulebordet på torsdag, fikk en melding tilbake «tenk å bli savnet. Sukk» og satt der og smilte for mæsjøl («selvfølgelig va du savna, æ savne dæ hver gang du ikke e tilstede:>») og stirra ut vinduet, på all snøen, på alle folkan.

Nu skal æ hvile middag, så skal æ spise middag også skal æ tilbake til byen en gang, for å lese Dagens Næringsliv. Klassekampen kom ikke, så æ sukka tungt for mæsjøl og glemte å ta med mæ Morgenbladet i veska. (æ les nesten aldri Morgenbladet, men æ like å ha det med mæ. sutteklutsubstitutt) Faren min har sagt opp abonnementet vårres på Klassekampen fra og med neste år, men æ fikk overbevist han om at vi i det minste kan abonnere på lørdagsutgaven («går det an da? Ja, men da gjør vi jo selvfølgelig det, der står det jo interessante ting»). Pappa syns Klassekampen e Oslosentrert og et eller anna og nokka mer, og det får han vel mene, men æ har lyst å lese den allikavel.

Og så spilte æ lørdagsmiksen min (det e en merkelig blanding av kjærlighetssanga, og det va en logikk i det, en gang) og hørte på Saturday av Josh Rouse og linjan «Saturday I’m on that plane/I’m flying home to you/Ooh, hell yeah, I’ll be home soon» og tenkte at den skal æ høre på på flyet til Seattle, sjøl om det e onsdag når vi drar, også skal æ gråte av glede. Fordi det føles litt som om æ skal hjem igjen, æ drar hjemmefra og kommer hjem og skal hjem igjen etterpå, æ har ikke vært i Seattle på ti år, tror æ, Seattle og Portland og California fra ende til anna og det e nesten hjemme, på en måte, fordi alle plassa e hjemme (æ har enda til gode å reise et sted æ ikke like, vet du) og endelig skal æ tilbake. Æ glede mæ.

noen ganga snakke æ bare for å høre min egen stemme

Æ skal sove snart, tror æ, med mindre æ ser enda en episode av BSG før æ legg mæ, men æ følte bare et behov for å snakke litt først. Uten at æ egentlig vet ka æ vil si, så det e jo hjelpsomt.

I morra skal æ drikke kaffe med Gøril, og på kvelden skal æ på lesesalsjulebord, fordi det visstnok e viktig med sosial omgang med medstudentan mine. Æ va ute og drakk med Thoralf og Stian på mandag, det va gøy, men æ følte mæ en smule patetisk når æ satt helt aleina (bortsett fra den eksepsjonelt pene dama bak baren, ho ligna nesten litt på Hilma Nikolaisen, bare ikke fullt så.. ett eller anna) på Artur, med VG (æ hadde lest alle de andre avisen! Helt sant!) og en mojito. Æ trengte heldigvis ikke å sitte aleina så veldig lenge:> Men Stian og Thoralf brukte mye tid på å diskutere Derrida, så æ drakk tre drinka og følte mæ litt småteit, særlig når æ våkna morran etterpå. (æ vet ikke helt ka det sir om mæ at min første tanke va «hihi, æ e fyllesyk!»)

Det e jul om ti daga. Æ har nesten gava, men mangle penga. Dessuten e det håpløst å kjøpe gave til faren min. Mora mi ønske sæ Sivert Høyem og æ vet ikke helt ka æ vil ha. Fred på jord? Et digitalkamera æ kan bruke på turen, bærbar datamaskin, iPod- og mobillader med amerikanske stikkontakta (betydelig enklere enn konverteringsgreia, tenke æ), nye smykka (æ må slutte å rote bort smykkan mine hele tida). Fikk en veske i posten i dag, den va litt mindre enn æ trodde, men egentlig ikke så dum, æ tror æ må venne mæ til at æ ikke treng å ha med mæ alt æ eie hver gang æ går ut døra (bare en bok, en skrivebok, tre penne, nøkla, pengebok, tyggegummi, nyeste Klassekampen (æ les Nordlys til frokost, Klassekampen tar for lang tid), iPod, mobiltelefon og nokka æ tror æ har glemt). Man vet jo aldri ka som kan skje.

Det e nesten som smurfesanga, men med Bakhtin.

Sikreste tegnet på at æ har det altfor gøy med eksamensoppgaven æ skriv for å stryke:

Kilder:

Andersen Forrigø, Pelle (1910): Bakhtin Erobreren. Gyldengran, Christiania.
de Saint-Prince, Anton (1943): Den little hermeneutikeren. Dabb, Christiania.
Gud, et al (0-500 e.Kr): Bibelen. Diverse, Verden.
Haffen, Merk (2003): Den hermeneutiske hendelsen med Bakhtin om natten. Nedbrenthaug, Christiania.
Ukjent (ca. 1600): Vestenfor loven og bakenfor hermeneutikken. Ukjent, Verden.
Woodecastle, Pallmall Greengrass (1930): Meget bra, Bakhtin. Stedet, Christiania.
Bakhtinpedia.org (hentet fra web, 17.11.06)

Æ e særlig svak for… OK, æ e særlig svak for dem alle sammen. Også e æ nok litt svak i hodet i tillegg, men sånt skjer.