Boazodánsa og samisk dans ellers

I dag så æ Boazodánsa (Reindans), akkurat som planlagt. Og i motsetning til da æ så den under Riddu Riđđu, hadde vi ganske bra plassa også. I tillegg tror æ at dem hadde skrudd ned lydnivået litt, sånn at musikken ikke blei fullt så overdøvanes dramatisk (eller kanskje dem hadde endra på musikken, æ vet ærlig talt ikke helt, men når æ tenke mæ om så føltes den langt mindre dramatisk den her gangen. Det kan dog hende at det bare hjalp på at den ikke va så høyt at det nesten gjorde litt ondt).

Æ e fortsatt skeptisk til bruk av røykmaskin, særlig i så stor grad som den blei brukt under den her forestillinga – æ tror at innføringa av røykeloven gjør at flere e blitt mer var for røyk ellers, røykmaskinrøyk inkludert. Den lukte jo ikke så veldig godt. Og æ skjønne at det e en bra effekt, men æ like det ikke. (Æ har opplevd en gang, under en forestilling på HT, at det va så mye røyk at æ begynte å hoste – det va ei dame under forestillinga i dag som forlot rommet med et hosteanfall, uten at æ dermed skal konkludere med at det va røykmaskinen som gjorde det.)

Om det ikke e åpenbart, så vet æ ikke helt ka æ syns om forestillinga. Æ like måten danseran bevege sæ på, æ like kombinasjonen av video, musikk/lyd, lys og dans, æ like «snøen» dem danse i, alt det der. Men æ satt og så på forestillinga og det æ tenkte oftest va «Pokker også at æ ikke gikk og så Beatnaga ii galgga gulgii geahččat (En skal ikke skue hunden på hårene) en gang til da den va i Tromsø.» Og æ tror ikke det va bare fordi sistnevnte involvere flere menneska æ kjenne. Det æ satt igjen med e at Boazodánsa bare alludere til nokka Beatnaga ii galgga gulgii geahččat gjorde eksplisitt.

Og nei, æ klare ikke helt å sette fingeren på ka det nokka e, siden æ fortsatt slit med å uttrykke mæ når det kommer til forestillinga til Elle Sofe, men Beatnaga… føltes råere. Som om den kunne foregått inne blant en reinflokk, men ikke hadde behov for det, fordi den fikk fram det den ville uten sånt. Og æ like Boazodánsa, men det e fortsatt de delan som foregår midt blant den innestengte reinflokken som gjør mæ mest ukomfortabel – nokka med at man ser at reinen driv på å hoppe på hverandre. Og æ vet ikke om det e sånt dem gjør til vanlig, men det virke som en upassanes situasjon å putte menneska inn i når dem ikke har nokka der å gjøre. (med forbehold om at æ ikke vet nokka om rein, ja, etc) De delan kor dem danse blant flokken som går fritt e helt uproblematisk (for mæ), men det e en klaustrofobisk stemning i dansen inni reingjerdet som føles ubehagelig (på sånne måta som ASPCA kanskje hadde reagert på om det va en spillefilm fra USA).

Så æ vet fortsatt ikke helt, æ likte Boazodánsa, men æ klare ikke la være å sammenligne den med Beatnaga…, og det e ikke en sammenligning den kommer godt ut av for min del. Men så like æ jo upolerte kanta og røffere formspråk, så det e kanskje bare mæ. Dessuten e det jo dårlig gjort, æ vet det også, å sammenligne de to moderne samiske danseforestillingan æ har sett, men æ tror ikke det e bare fordi det e mine eneste utgangspunkt; æ tror i det minste ikke det e en unaturlig sammenligning.

Dessuten føles det som om det fortsatt e mandag.

I dag investerte æ i kulturell kapital til familien, for 1040 krone. Det tilsvare to billetta til Reindans på søndag klokka ett, og tre billetta – to voksen, en student – til Min duoddarat III på Kulturhuset den 1. april. Når vi snakke om den samiske smerte, liksom – noen ganga e den økonomisk! (Sånn som når man tenke at man vil ha en ny luhkka, akk og ve) (Ikke det at æ brukte mine egne penga, men likevel.)

Sånn ellers har æ brukt dagen på å henge med Gøril, prøvd å være hjelpsom med jobbsøknadsskriving, og å møte Therese, og være hjelpsom med boklanging. Når noen nu først oppdage Neil Gaiman lønne det sæ å peise på med så mange bøker av mannen som overhodet mulig! Litt synd da at æ oppdaga at en del av mine Gaiman-bøker har endt opp i Tana (for å en dag havne i biblioteket vi skal ha i huset vi en dag skal bygge), men æ hadde i det minste American Gods å by på, samt en av samlingen av novelle og greier. Æ burde kanskje prøve å få Therese på Terry Pratchett-kjøret, der har æ tross alt en nesten komplett samling lett tilgjengelig, men en ting av gangen! :D

Æ oppdaga forresten, mens vi snakke om populærkultur, da æ rydda mæ gjennom noen greier for å finne andre greier æ skulle gi bort (iPhonehodetelefona til mora til Gøril, fordi æ ikke bruke mine og ho trengte nye), at æ har fått tredje sesong av The Big Bang Theory i julegave (hos noen som æ e veldig glad i, uten at æ på stående fot kan si kæm av folkan æ e veldig glad i som ga den til mæ), og at æ dermed kan satse på heldagsnerding en dag i nær framtid, hurra! TV-seria på DVD e sånn cirka det mest geniale verden har oppfunnet, sjøl om dem ikke e så praktisk oppbevaringsmessig. (Men æ like å være lovlydig, og å se ting på TV, så æ like det bedre enn å laste ned ting.)

Også har æ brukt dagen på å være omtrent så sjølnedlatanes som overhodet mulig. Æ vet egentlig ikke om sjølnedlatanes e en god oversettelse på self-deprecating, men det får holde. Min o store geniale plan e å bruke all min tid fram til neste onsdag på å fortelle folk at æ e skikkelig dum, sånn at dem blir kjempeimponert over at æ i det hele tatt klare å snakke i hele setninge på Vin og viten-kvelden. Det e dog, i følge vennan mine, en ganske mislykka plan, siden dem allerede vet at æ visstnok e smart. Pokker. (Det e ikke det at æ ikke tror æ kan vettige ting, æ e bare flinkere til å formulere vettige ting når æ kan skrive dem enn når æ må si det til en sal full av menneska. Æ e litt treg av mæ, bare.)

Det går sæ til. (Akk og ve. Det skulle tatt sæ ut.)