Leseverdige samiskspråklige nyheta. Og andre ting som ikke finnes.

Æ har lest mæ gjennom hele Nuorat i dag, eller i de minste alle de delan som va på språk æ kan lese – hvilket utelate det som va på lule- og sørsamisk, men etterlate nordsamisk og svensk. Æ leste en hel novelle på samisk, sjøl om den va ganske standard novellestil, men den va skrevet av en attenåring, så det får så være. Poenget va uansett at Nuorat – som også finnes på nett, på nuorat.se – e det beste samiskspråklige magasinet æ har lest (med forbehold om at æ ikke kan like Sámis best fordi det hadde vært skrekkelig inhabilt av mæ). Og det va så fint å lese, fordi det va godt skrevet og interessant og i det hele tatt, vel verdt å bruke en time eller to på.

Det hadde også en lang, veldig interessant artikkel om #prataomdet/#humadanbirra, og overgrep i det samiske samfunnet. Og det va etter å ha lest den at æ måtte stoppe opp og stirre litt i tomme lufta mens æ tenkte på katti æ sist har lest og likt en hel (nyhets)reportasje om samiske ting – akkurat den saken va på svensk – i samiske media. Og det e ganske lenge siden.

Grunnen til det e tofoldig. Den ene delen heng sammen med at æ unngår å lese ting på samisk, fordi æ syns det e slitsomt. Hvilket æ vet e feigt, og æ prøve å bli flinkere, men faktum e at æ e såpass lite flink i samisk at det tar tid å lese ting, og det gjør det ikke når æ les norsk eller engelsk, så da e det fristanes å heller lese en av de to språkan. Den andre delen e ikke selvforskyldt, for den e nemlig at det ikke finnes samiske media æ gidd å følge med på. Rett og slett fordi æ e kravstor og vil ha ting æ ikke får ondt i hodet av å skulle lese.

Det e et uunngåelig og sørgelig faktum at NRK Sápmi veldig sjelden ansett journalista som faktisk e kompetente formidlera, og det e et like uunngåelig faktum at Sagat veldig sjelden – med forbehold om at æ mer eller mindre har slutta å se i den fordi det ga mæ altfor lite – skriv nokka med dybde nok til at æ vil lese det. Og Ávvir e ikke nokka å lese for noen som i utgangspunktet ikke har et godt grep på skriftlig samisk, æ hadde mista enhver språkkunnskap æ har klart å opparbeide mæ. Ikke e det interessant heller.

Dessuten la æ dem for hat etter at den påtroppanes ansvarlige redaktøren mente at folk måtte kjøpe og lese avisa sånn at den fikk ressursa nok til å faktisk bli en avis man ville kjøpe og lese. Det e ikke sånn det fungere her i verden, det e ikke så mange ting æ vil støtte med penga før det blir nokka æ eventuelt vil støtte med penga. Og ambisjona e vel og bra, men da får man satse på smått og flinkt, og heller utvide til stort og bra etterhvert som det blir realistisk. (Æ la dem ikke for hat, æ gjorde ikke det, æ løfta på et øyenbryn og tenkte «… øh, særlig.» Det e omtrent så mye æ gidd å bry mæ om samiskspråklige media med mindre æ har en veldig engasjert dag.)

Men Nuorat, altså, Nuorat e et funn! Sjøl om det ikke prøve å være nokka anna enn «Sveriges enda samiska ungdomstidning» så gjør det det på måta æ ikke har tenkt over at samiske ting kan gjøres på, eller i det minste ikke har opplevd at samiske ting blir gjort på, og det e så fint! Det e nesten så æ e litt trist over at æ bare betalte 100 svenske krone for å få det i posten (ved å bli medlem i Sáminuorra, den svenske samiske ungdomsorganisasjonen, søsterorganisasjonen til verdens beste Noereh!), æ har lyst til å kaste penga etter det, for at det skal forbli bra. (For øyeblikket fungere ikke det så bra, siden æ ikke egentlig har penga å kaste etter det, men i teorien!)

Æ vet ikke ka moralen i det her e, bortsett fra at æ skal/burde bli flinkere til å lese samisk og at æ skulle ønske det fantes flere samiske media som gjorde at æ faktisk fikk lyst til å bli flinkere til å lese samisk. Æ prøve om dokker prøve?

e det her en dårlig skjult jobbsøknad?

Om æ hadde bedre peiling på samisk media (les: om æ leste samiske avise – det hadde vel vært en start), hadde æ sikkert hatt nokka fornuftig å bidra med i forhold til enkelte aktuelle saka. Link 1 & 2 omfatte Pål Hivand og Sagat – link 2 e den mest absurde «nyhets’saken æ kan huske å ha lest – det vil si, det e vel en nyhet så lenge man stadig lar sæ overraske over at FrP-politikera i Finnmark for det første ikke like at sama har rettigheta og for det andre ikke e redd for absurde sammenligninge. Link 1 e Pål Hivand sitt blogginnlegg, som også innehold linka til andre relevante ting. Uansett. Æ har ingenting å si der, fordi æ aldri har lest Hivand og strengt tatt ikke huske sist æ leste Sagat. Æ har forsåvidt heller ingenting å si om link 3 – som omhandle oppslagstall og statsstøtten til Ávvir – bortsett fra at gode gud, om dem har lyst å betale mæ 3-4000 krone for hver utgave, så kan æ godt være en ung samisk stemme. Det kan til og med hende æ kunne skrevet relevante ting! Eller så kan æ anmelde bøker for dem (for en symbolsk sum på 2000 krone, det e jo bare 1/4 av hver avis, småpenga!), eller… Æ kan omså anmelde teater, billedkunst og musikk, på tross av at minst to av de feltan e områda kor æ virkelig ikke har peiling på ka æ snakke om. Om æ får 2000 krone – la oss si for en tekst på rundt 2500-3000 tegn – så kan æ mene ganske mye om ganske mye. Æ e både til salgs og kjøpbar æ! (men æ forbehold mæ retten til å skrive ting som ville fått mæ oppsagt i Sagat, bare sånn at vi har det på det klare)

Muligens e æ også en smule ironisk. Æ vet ikke helt, det får dokker bestemme.

Det æ jo egentlig mente å si va at æ va på biblioteket halv tolv, for å høre på Morten lese dikt – og snakke om forfatterskapet sitt, men det høres jo forferdelig kjedelig ut, ikke forfatterskapet til Morten, men det e nokka i linja «snakke om forfatterskapet sitt» som gir mæ gjespelyst – og det va gøy. Æ har såvidt bladd mæ gjennom bøkern til Morten, men æ får dem ikke helt til – det e sånne ting æ føle æ må forsvare ved å forklare hele mitt forhold til lesing av poesi – men æ syns det e morsomt å høre på når Morten les. Det e nokka med måten han står på, litt unna mikrofonen, men framoverbøyd, som om han bare vente på en mulighet til å starte en sprint, som om han vente på å angripe, mikrofonen e plassert akkurat så langt nede at han må bøye sæ, akkurat sånn at det ser litt ubehagelig ut – får du ikke ondt i ryggen? e det ikke litt som med rockestjerne som har gitaren sin nede på knærn fordi det ser tøft ut? – men det e nokka der, en umiddelbarhet, som gjør at det funke. (æ like egentlig ikke å bruke ordet funke, æ foretrekke fungere, akkurat som æ blir litt sint på mæsjøl hver gang æ sir ska’kke, det hete skal ikke, Siri, skal mellomrom ikke – æ vet ikke om æ e arkaisk eller normativ eller bare for forfina for mitt eget beste)

Men æ tror hovedgrunnen til at æ hadde – har – hadde – har problema med diktan hannes e på grunn av publikummet – første gangen æ hørte han lese opp nokka va når forfatterstudentan leste sammen med Geir Gulliksen, og æ vet ikke om det e fordi det e blitt sånn i minnet mitt, men æ syns det va en usedvanlig sexfiksert gjeng med folk (va det da kvinnen med forhudsnakket va med? La oss ikke dvele ved dét minnet). Og det hadde jo i og for sæ ikke vært så farlig, men æ satt igjen med en oppfattelse av at publikummet aldri helt kom over (det tolvårsalderlignanes) stadiet kor det eneste dem egentlig tenkte va «hihi, dem snakke om sex» (æ vet ikke helt kor gammel æ va da, yngre enn æ e nu, men æ huske at æ tenkte «e ikke voksne menneska bedre enn det her?» Greit nok at folk fniste sæ gjennom ka som helst som nevnte sex når vi går/gikk på skolen, men voksne menneska burde jo ikke gjøre sånt? Æ har kanskje bestandig vært et i overkant optimistisk menneske?) Æ tror det smitta over på min oppfattelse av tekstan. Og kanskje e det fordi æ vil være bedre enn det, eller fordi æ vil at det skal være mer i kunsten enn «hihi, nu snakke æ om sex» – æ vil at det skal bety nokka, ikke nødvendigvis at sexen må bety nokka, men at bruken av den betyr nokka. (den setninga der føles som det mest pretensiøse æ har skrevet, huff da)

Det e for mange parantesa her, det e for mange halvferdige tanka, for mange idea æ ikke helt har ord på, og det e ihvertfall ikke det æ egentlig ville si om ting, men. Man tar det man får, og de fornuftige observasjonan om samisk kulturliv kommer kanskje dem også, etterhvert. (det e en tanke æ vil skrive om, eller to, den ene e en idé om å slå sæ til ro med folk fordi det e bra for etnisiteten din, den andre e en tanke omkring bruk av kofta – nokka der. Det e tanka.)