Sámis

by

Sápmi sessions og «jag saknar ingenting»; eller jo?

Det her e tredje uka æ tenke at æ vil si nokka om Sápmi sessions, den nu-ikke-lenger-så-nye programrekka på SVT 2, 21.30 på torsdaga, men æ har ikke helt visst ka æ skulle si. For det e jo måte på kor vettig et blogginnlegg av typen «elsk elsk elsk elsk» egentlig e. Fordi det e stort sett det æ tenke: «elsk elsk elsk elsk» Æ elske at nokka av det første Inga Juuso fortell Markus Krunegård e at røyken går etter han fordi han e litt horate (og at han blir litt satt ut, men etterhvert svare «ja, det e jo sant») (æ elska den delen fordi det e så typisk for det æ regne for å være typisk samisk: upassanes og flirfullt, men da fikk æ kjeft på twitter fordi æ generaliserte.), og at de her artistan e så villig til å bare hoppe i det og si «OK, la oss se ka det blir til.»

Men det som fikk mæ til å ta bladet fra munnen – ikke mannen, som æ først freudianslippa mæ til, akk og ve! – va det at æ i dag tenkte «men om æ skal si det så spoile æ jo artikkelen æ har på trykk i neste Sámis» og så blei æ litt usikker på om man kan spoile (les: popkulturell terminologi for å spolere handlinga i nokka, av typen «Romeo og Julie dør til slutt,» men som oftest litt mer dagsaktuell) sin egen artikkel? Kanskje ikke. Poenget e uansett at æ har skrevet en artikkel til neste utgave av Sámis, som kommer om ikke så altfor lenge, om samisk musikk. I den artikkelen e poenget at «jag saknar ingenting, eller jo. Jag saknar ingenting, eller jo.. Jag saknar musikk man kan trampe avgårde til.» (Duetten til Markus Krunegård og Inga Juuso «Minusgrader rensar luften» e min nye favorittsang, det e nesten så æ skulle ønske det va minusgrader og æ kunne savne noen.)

Det æ innså i dag e at Sápmi sessions, helt uten at æ har tenkt over det, e i ferd med å fylle behovet mitt for akkurat den typen samisk musikk. Og i tillegg til å være fantastisk vakker samisk musikk innehold den svensk også, og æ like svensk! (vis mæ et språk og æ skal vise dæ et språk æ like da, så æ e ganske billig, men likevel, &svensk;) Også e det ting som at Kristian Anttila i duetten med Niko Valkeapää i dela av sangen syng på samisk, og at det framstilles som den naturligste ting i verden, og om det e en ting æ blir svak i knærne av e det folk som e villig til å hoppe uti ting språklig. Sukk.

Og ikke bare e det musikalsk vakkert, det e sånn en fin måte å snikinnføre litt samisk kunnskap til folk som neppe har det før. Særlig tydelig syns æ det va med Sofia Jannok i gårsdagens episode, men det e meget mulig også fordi ho snakke om det samiske på en måte æ kjenne mæ igjen i (sjøl om vi nok ikke e like mye naturmenneska). Men det e folkeopplysning på en anna måte: «nu har vi det gøy og snakke om ting og greier og om du tilfeldigvis plukke opp nokka nytt e det flott!» Og det e flott!

Selvfølgelig, en programrekke på seks episoda gjør ingen fullverdig samisk musikkrenessanse, men man kan jo håpe på symboleffekt og ringvirkninge i etterkant (om man på enkelte områda insistere på å være en ukuelig optimist, og det gjør æ jo). Og en norsk versjon! Æ kom ikke så mye lenger enn til å se for mæ Ane Brun og Niko Valkeapää (det e et herrens mirakel at æ ikke bare segna om der og da), men ja. Karpe Diem og Inga Juuso? Kaizers og Adjágas? Alle alternativan som finnes, bare tenk på dem!

Det e finfint, e poenget, særlig fordi det – i tillegg til det rent etniske, som jo e grunnen til at æ i utgangspunktet ser på (æ tvitra det i går «Det beste med Sápmi sessions: «[den samiske artisten:] Turnerer over hele verden. [den svenske artisten:] Dritkjent i Sverige.'») – e helt utrolig å se på ka de her folkan får til i løpet av tre daga. En av de tingan i verden æ e svakest for e folk som e skikkelig flink i det dem gjør (en gang kom æ borti frasen «competence kink» og tenkte «å. ja. akkurat. sukk.»), og det e ganske tydelig at de her folkan e det. (Og ikke bare artistan, men programskaperan og alt!) Og æ eie ikke et musikalsk bein i kroppen min, men Sápmi sessions gjør at æ skulle ønske æ gjorde det! Æ vil også havne i en øde fjellhytte sammen med Tobias Fröberg og en eller anna tilfeldig svenske mens vi gjør magiske ting i tre daga og ende opp med en genial sang og et underholdanes tv-program. Sukk. Og elsk elsk elsk. Og du burde se på!

by

E det her slutten på Finnmark som vi kjenne det, eller?

Så FNs høyeste spesialutsendte mirakelrapportør la fram en rapport om tilstanden i samiske forhold og greier. Om den forrige setninga ikke gjør det åpenbart, så har ikke æ fått med mæ så mye av akkurat det, uten at æ helt kan si koffor. Eller, æ kan vel egentlig det: æ syns samisk politikk e kjedelig.

Tenk om det hadde vært så enkelt. Det e vel egentlig ikke kjedelig i det hele tatt – bortsett fra når det e det, men all politikk vil henfalle til det kjedsommelige en gang i blant – det e mest det at samisk politikk e frustreranes. Ikke bare skal man krangle med interne samiske motstandera, man må til stadighet krangle med eksterne ikke-samiske motstandera også – og de kranglan (eller diskusjonan, som det vel egentlig hete på fint) handle som regel bare om fem (+/-) grunnlegganes ting. Man kunne aldri debattert nokka på et høyere samisk plan fordi det bestandig hadde dukka opp en eller anna slitsom liten jævel som sir «men e saman egentlig et urfolk?»

Det e som å legge ut om bibeloversettelsens mange fallgruve og uhumskheta i en halvtime til noen som så svare med linja «Men Gud finnes jo ikke, ka dokker skal slite med det for?»

«Æ ser ikke koffor det her e nokka dokker burde kreve/snakke om/klage på, koffor gjør dokker det da?» Fordi vi like å stange hodet i veggen, vel! >:/

Dessuten e æ ikke politisk interessert, sånn bortsett fra at æ like sama. (Kan man gå til valgkamp med sånt? Æ like sama, stem på mæ! Æ like det ikke når folk ikke like sama, så om du heller ikke like det når folk ikke like sama, så burde du like mæ og stemme på mæ!) Men man kan kanskje ikke være kulturinteressert same uten også å være politisk interessert, æ vet ikke. Det e i hvert fall en vanskelig kombinasjon. Kan æ skrive nokka om Muorragovat/Trebilder-utstillinga til Geir Tore Holm uten å vite nokka om Finnmarksloven? Kan æ tenke på kunst som tematisere retten til land og vann uten å ta den rettighetsdiskusjonen inn i min egen tenkning? Eller kan æ se på det som «ren kunst» og la andre ta sæ av det politiske? («Ka e egentlig kunst?» hadde den plagsomme personen som ikke tror på Gud og som tvile på at sama e urfolk sagt, og så hadde æ antakeligvis svart «Trynet ditt etter at æ e ferdig med å omarrangere det,» fordi æ e et ganske ubehøvla menneske.)

Ikke det, nu har æ jo skrevet om både Geir Tore Holm, Kristin Tårnesvik og Iver Jåks, på samisk, i nyeste Sámis, så æ har jo tydeligvis vært optimistisk nok til å tro at æ kan si nokka om ting, men æ tror ikke æ hadde sagt at æ vet ka æ snakke om. Eller, om æ nu sir at æ vet ka æ snakke om, så tror æ ikke æ hadde trodd på det sjøl heller. Sukk.

by

Æ e enkel å glede.

Æ skal til Oslo på fredag, plutselig. Eller, det va ikke så plutselig – men litt. Fordi æ bestemte mæ for å gi opp masteroppgaven min – og dermed også mastergraden – og treng en jobb, og så foreslo min kjære far at æ kunne dra til Oslo og dekke et seminar om Iver Jåks for Sámis, det samiske tidsskriftet kor han e en av redaktøran. (Det e ikke nepotisme, egentlig (jodetedet), mest en naturlig konsekvens av at æ e skrivefør og sånt.) Siden det betale penga (samt flybillett og andre fine ting), og æ har en nyoppdaga interesse for kunst syns æ det virka som en god idé.

Det kjipe e jo at æ går glipp dela av Ordkalotten, deriblant poesislammen, og det e det sørgeligste av alt. Sukk. Æ har vært på poesislammen hvert år de siste fire-fem åran eller nokka sånt, og det e så morsomt (og tidvis så dårlig, men pytt!), men sånt skjer. Æ går også glipp av Vendela Vida, og det e litt trist, pluss at æ egentlig skulle være med på et Johan Turi-seminar på lørdagen, og æ føle mæ som en drittsekk siden æ ikke kan, men sånt skjer:/

Uansett, poenget va hurra Oslo! Eller, rettere sagt: Hurra-nokka-som-ikke-e-Tromsø!

Og masteroppgaven? Det va mest fordi æ hadde glemt kordan det e å være et lykkelig menneske som like å lese. Æ har lest to bøker i dag, så min generelle sinnstilstand e sånn cirka 500% bedre enn tidligere. Jepp:)