ka du les, min herre? ord, ord, ord! (gi mæ Hamlet på nordnorsk!)

Det æ vil ha

1 [æ vil at du skal sende mæ en pakke, æ vil at du
skal dukke opp der æ e, æ vil]

2 [æ vil at du skal smile til mæ, æ vil at du skal
ta mæ med på kafé, æ vil at du skal gi mæ din fulle oppmerksomhet, æ
vil at du skal si noen av de tingan æ har sagt til dæ, æ vil at du
skal mene dem]

3 [æ vil at du skal forstå ka æ vil uten at æ må be
om det]

4 [æ vil at du skal be mæ med på kafé og le av kor
ironisk det egentlig e]

5 [æ vil at æ skal være i stand til å snakke med
folk først, æ vil at æ skal slutte å ønske mæ ting som e poengløst, æ
vil at æ skal finne gleden i de vennan æ har, og ikke i tanken på kor
godt det antatte vennskapet æ tenke for oss kunne vært]

og andre hjerneblødninge

En gang visste æ ka greia med Karthago (?) va. En gang.

Æ like interesselista mi, den e passe sær, passe intern og passe mæ. Og en fin blanding av dialekt og bokmål. Med islag av nynorsk, for nynorsk e bra på frasa. Æ like frasa. Og nynorsk. (men æ e den eneste personen på lj som like dagens næringsliv, geir gulliksen, pedro carmona-alvarez, vidar vang, reiselitteratur og arbitrære tilfeldigheta. Det kan da umulig stemme? OK, den siste kanskje, men sånn ellers. Arbitrære tilfeldigheta e min nye «for mye studia e ikke sunt for dæ»-frase. Men det finnes en anna person som like Bjørn Gabrielsen! <3!)

Også har æ innsett at jo mer æ like en bok, jo dårligere blir anmeldelsen av den. (her e anmeldelsen æ har klagd sånn på. endelig e den på nett) Derfor tror æ Leonard Cohen-anmeldelsen blir ganske god. Ikke det at æ ikke likte boka, det e kanskje rettere å si at jo mer engasjert æ blir i en bok, jo dårligere blir anmeldelsen. (æ syns nesten æ kan høre min nye venn Torstein (tror æ skylde på naboen for at æ egentlig skreiv Torbjørn) si at det jo må bety at æ virkelig likte Herrer i åndenes rike, men ha! Om du syns det va dårlig, etc.)

Forøvrig e æ av den mening at Karthago (?) burde ødelegges æ virkelig burde sove mer. Eventuelt sløse bort mindre tid. Eventuelt være mer fornuftig. Eventuelt gi opp alle forsøk på å ta noen eksamena i år. Æ skal på universitetet i morra (en lørdag!), så inntil videre e det de to første alternativan som vinn. Men æ må ta en alvorsprat med teori-forelesern min, for(/før) ting går ad undas (ad nauseum).

det e sånt som skjer når tre uka med tanka kommer på en gang.

for æ finn plutselig mæsjøl overalt, i ting som ikke va ment for at æ skulle finne det og tenke på mæsjøl, i en overskrift som ”gammelmodig, men god” og æ tenke på min egen overskrift; i et dikt med ordan «side opp og side ned» og æ tenke at det e mæ – for det e jo nesten mæ, sjøl om æ ikke kan være sideoppsidened, så e det fortsatt et egennavn i en sammenheng, æ e den eneste som hete det – sjøl om æ helst hete Siri; æ finn mæsjøl overalt men det e ikke mæ, e ikke ment for mæ, det e ment for nokka anna, ment som nokka anna, det e bare æ som trekk konnotasjona til mæsjøl i alt æ les, som alle andre trekk konnotasjona til sæsjøl i alt dem les og man kan aldri lese den samme teksten to ganga, ihvertfall ikke om man e dekonstruksjonist eller bare destruktiv, æ vet ikke ka æ e, æ leite bare etter mæsjøl, ikke meninga med livet eller nokka sånt.

iscenesettelse