Et kinderegg av mørke skya. (Eller: Helvete)

I dag vil æ aller helst bare gråte. Og det e ikke engang fordi NFF ikke ville gi mæ et debutantstipend, sjøl om æ syns dem burde gjort det (æ e muligens inhabil); æ hadde ikke egentlig forventa positiv tilbakemelding, sjøl om æ håpa, og hadde en bedre magefølelse enn i fjor. Så den delen e nu grei nok, og æ kan alltids debutere på egenhånd, om det e det om å gjøre.

Gråtegrunnen e mest at universitetet i mitt hjerte, Universitetet som har fulgt mæ siden æ va bitteliten (og trodde alle voksne jobba der, sånt ende akademikerbarn opp med å tenke), som har vært grobunn og basis for min livslange kjærlighet for høyere utdanning. Det Universitetet har bestemt sæ for å legge ned masteren min. Sammen med seksten andre fag, men seriøst: dem tok faget mitt. Æ får, så vidt æ har forstått, lov til å fullføre masteren, på en eller anna måte, men master i allmennlitteratur e lagt ned. Nu e det punktum finale, dokker får se til å bli lektora dokker og – tror æ va meninga (om æ skal være Treekremsk).

Og æ vet så inderlig vel at æ studere et fag som folk flest ser på som meningsløst, æ vet at ingen elske humaniora, men universitetet mitt. Æ trodde ikke så ondt om det. Men det syns visst så lite om mæ, så det e kanskje ikke rart vi har et litt ubalansert forhold.

Og som om ikke det e gråtekonegrunn god nok, så har Tromsø kommune bestemt sæ for å søke om innlemming i forvaltningsområdet for samisk språk. Hvilket æ vet burde gjøre mæ ekstatisk av glede, men. Det første æ tenkte på og det eneste æ har tenkt så langt e «nu e helvete løs.» Det her kommer til å bli nokka jævelskap. Det kommer til å bli leserbrevstorm med rasisme i kastan (sjøl om æ ikke får lov til å kalle det det), det kommer til å være julaften og bursdag samtidig for alle debattsideredaktøran, de ansvarlige redaktøran kan beint fram høre pengan trille inn når dem nu skal gå det her i sømman og AVSLØRE FOR TROMSØVÆRINGEN KA POLITIKERAN HAR TRÆDD OVER HAUET PÅ HAN. Herregud, æ kommer ikke til å kunne lese en lokalavis på månedsvis.

Det va noen som mente at Tromsø kommune søke om innlemmelse for å få turistpenga inn, men æ tror ikke så godt (og naivt) om dem, æ tror dem søke fordi det e penga i det, og Tromsø kommune kommer til å få mange av de midlan. Og dem kommer til å bruke dem på ting som e nesten-samisk, men ikke helt. Tospråklig asfalt slipp dem kanskje ikke unna med, men ka med tospråklig skoleoppussing? Tospråklig kommuneadministrering for å sende folk på kurs dem ikke lære nokka av.

Får man lov til å si «vi står han av» om man e same? Kanskje man må være sjøsame, elvesama har ikke den retten, dessuten hate æ begrepet «vi står han av», sjøl om æ har sympati med innholdet. Og æ antar vi kommer til å stå han av, men akkurat nu grue æ mæ. Æ vil ikke stå han av når det æ e nødt til å stå av e hatefulle ytringa fra sinte idiota. Æ vil ikke forholde mæ til Frp-era, Høyrefolk, Venstrefolk og gudan vet kæm ellers (Senterpartista?). Æ vil ikke måtte snakke om det med folk æ ikke nødvendigvis vil snakke med om det, æ vil ikke bo i et ulmanes rasisthøl, men kjenne æ debattnivået i Tromsø rett e det det æ ende opp med. Og så kommer folk til å tro at æ mene at alle i Tromsø e rasista, og så kommer folk til å mene at æ burde legge fra mæ sarkasmen og heller prøve å bli forstått, og så kommer folk til å og å og å og æ burde være alltid beredt, som om det å være same og det å være i speideren e to side av samme sak.

Den her dagen e et pokkers kinderegg av mørke skya, og æ vil ikke være med på det. Æ vil ikke vite at byguttan hate mæ fordi æ e en av akademikersamejævlan som ødelegg og at akademikerhelvete heller ikke vil ha mæ fordi æ ikke e god nok, innbringanes nok og at NFF ikke vil ha mæ fordi æ ikke e smart nok heller. Æ vil ikke.

Så får æ vel bruke resten av måneden på å finne nokka hyggelig å tenke på, gudan vet ka det skulle være.

Du har styrke i røttern, det e derfor du står.

Æ skulle ønske æ kunne være ærlig som Amanda Palmer e. (tillegg, i etterkant: Men æ får takke mæ til å være mindre slem enn ho e. Men æ vil ikke slette den setninga fordi den va sann, en gang, sjøl om æ ikke like ho lenger)

Faren min fortalte at han hadde fått en mail, klokka halv ett, fra en eller anna student i Oslo som hadde skrevet at ho skulle levere eksamen klokka tre, og nu trengte ho hjelp med en leseliste og litt sånt. Æ velge å tro at det e noen som tar sine første studiepoeng, for de fleste andre burde jo forstå at det ikke e sånn det fungere. (les: det fungere bare så lenge du e dattra hannes, OK?) (:D)

Æ kom på ka det va æ skulle nevne i går, men æ vet ikke helt om æ tør. Det burde forsåvidt ikke overraske noen, og æ va ikke overraska når æ regna det ut, mest av alt blei æ egentlig litt imponert, tror æ. Og så tenkte æ på kvartalsregnskap og den typen ting, og kom fram at det e ganske bra at det bare e æ sjøl som har aksja i mæ – sjøl om man sikkert kan argumentere mot akkurat det, all den tid æ e et menneske som alle andre og derfor har tråda i mange retninga, uansett kor autonom æ måtte være – for æ tror ikke avkastninga hadde vært nokka særlig. Men investeringan kunne nok vært verre, og det e da enda godt at æ ikke røyke eller nokka sånt – det e egentlig ganske godt at æ ikke drikk øl og sånt heller, æ hadde muligens vært både alkoholiker og personlig konkurs. Poenget e uansett at om man e det man bruke penga på, så består æ av kaffe latte (og sjokolade, antakeligvis) og bøker. Æ har holdt oversikt over kor mye kaffe æ drikk, mer eller mindre, og når æ regna alt sammen i går kveld – og det va bare alt æ har drukket på VT, men det e ikke mer enn kanskje ti ekstra om man legg til resten – så va det… et tresifra antall. Det va bare fem – seks etter at æ satte mæ på VT når æ ikke kom mæ på Kivijärvien – over tresifra, men æ føle kanskje at det blir litt som å klage på at den tiende anmerkninga gjør at du går ned en karakter.

Faktum e at om æ ikke drakk kaffe i det hele tatt i år, så kunne æ uten videre problema ha finansiert en tur til USA. Æ prøvde å være bitter for akkurat det, men faktum e jo at om æ ikke hadde drukket kaffe i det hele tatt, så hadde æ vært bitter og ulykkelig.

Det høres ut som en overdrivelse, men det e helt sant. Æ blir frustrert og ulykkelig om æ går lange perioda uten å skrive ting – særlig for hånd, særlig i notatbøker, blogging gjelds, men notatbøker e terapi – og æ skriv best når æ ikke e hjemme eller på universitetet. Skriv best e forsåvidt en interessant definisjonssak, æ mene, æ skriv sjelden nokka æ føle et behov for at andre skal få lese når æ skriv på den måten. Men det e ofte da æ skriv de tingan som gir mæ plutselig innsikt i mæsjøl. Æ kunne kanskje levd et lykkelig liv uten kafétura, men æ e usikker på ka æ skulle gjort i stedet for? Æ like å kunne lese avise og å se på folk og å henge med mæsjøl og eventuelt andre.

Det e litt som den ene fine sangen til Kings of Convenience, med linja «I haven’t read a single book all year, and the only film I saw, I didn’t like it at all» – og æ tenkte på det, og lurte litt på ka i all verden æ skulle ha gjort i stedet for. Fordi æ syns det høres fornuftig ut å ikke se på TV, og da kan man bruke tida man spare på å lese bøker og sånt. Men ka skal man gjøre om man ikke les bøker? Æ har hatt ganske lange perioda kor æ ikke har sett så mye film, og det hende at æ ikke les bøker, men det e fordi æ les tidsskrift og kortere teksta av den typen. Men i et år kor æ ikke har lest bøker, ifølge mine egne definisjona, så har æ antakeligvis lest minst femten-tyve av dem. Æ kan ikke bytte ut tyve bøker i året med å stirre ut i lufta. Ka e det egentlig Erlend Øye bruke tida si på?

Kanskje Erlend Øye lage kunst framfor å konsumere kunst? Eller kanskje han bare drikk opp all tida si (hvilket jo også e et legitimt valg, som sådan, det e bare et valg æ syns e teit). Man må jo spørre. Æ klare ikke å se for mæ at æ skulle slutte å lese, og æ klare ikke å se for mæ at æ skulle slutte å høre på musikk. Æ tror det hadde vært enklere, om æ måtte, å velge bort film, men det e totalt umulig å velge bort tekst.

Sjøl om æ kanskje syns de søte små berten på VT strakk det hele litt langt når en av dem sa «om æ måtte velge mellom at huset vårres skulle brenne og [Twilight-serien], så hadde æ valgt Twilight.» (det va ganske søtt da, dem va definitivt minifans, enten dem visste det eller ikke (tunga på vektskåla kom når en av dem sa «du lese Mannen som elsket Yngve!» :D)

Poenget e uansett at æ burde satse på svart kaffe, æ tror det hadde vært å foretrekke reint økonomisk.