Egentlig burde æ skrive nokka om Magnar Nilsen, om da Magnar Nilsen va i Nordlys, i det som på den ene sida virka som en kontaktannonse, og på den andre sida virka som et forsøk på å vinne velgera på å si «Ja, vi stemte ja til de her samegreian, men herregud, vi e jo ikke for det, egentlig; vi kan bare ikke ombestemme oss nu, sorry!» Eller kanskje det bare virka sånn fordi Oddvar Nygård skreiv hele saken med utgangspunkt i at sama e teit. Dessuten e det pokker så usympatisk med noen som sir «æ har ikke plana om å lære mæ ett ord [tilfeldig valgt språk, i det her tilfellet… samisk, selvfølgelig].» Ja, gud forby at du gidd å lære nokka, nei, huff, sånt skal vi ha oss frabedt!

Men siden det e kjipt og kjedelig, har æ mer lyst til å skrive om Thomas Hylland Eriksen. Ikke det at det e så mye å si om Thomas Hylland Eriksen – i den her sammenhengen, æ har skjønt at det e ganske mye å si om han ellers, sjøl om æ ikke har lest nokka han har skrevet – men æ så han, her om dagen, i Tromsø! (Det visste sæ etterhvert at han va i byen for å delta på doktordisputas, en samisk en som sådan.)

Ida og æ satt på 4 roser, etter å ha sett Fredlaus, og snakka om laust og fa(u)st (… og #heitehilmar (æ skal slutte å snakke om han snart, æ love)), da æ så ut vinduet og sa «Æ tror det der e Thomas Hylland Eriksen» og Ida snudde sæ og va enig. Æ blei dog litt usikker, fordi han va så solbrun, og det e det ikke så ofte akademikera e, i hvert fall ikke her i byen; sorry Thomas Hylland Eriksen, ikke til forkleinelse for dæ, men æ bor i Tromsø, solbrune akademikera e ikke hverdagskost! Men det visste sæ at det va han – vi stirra, konfererte, stirra og fniste oss fram til det – og det va da Ida sa «Kom igjen, trekk fram en bok, sånn at han ser at vi e skikkelig intellektuell!»

Og æ måtte svare «… men æ har bare den her» og trakk følgende bok opp av veska:

Dokker skulle ha sett ansiktsuttrykket til Ida, men ho summa sæ ganske raskt og sa «Jaja, da kan han i hvert fall se at du kan lese.» Æ feiga dog ut og la den tilbake i veska, det e liksom ikke sånn man vil gjøre inntrykk på folk, særlig ikke Thomas Hylland Eriksen.