verden e urettferdig.

Skal vi se. I Dagbladet for noen daga siden va det en forholdvis kort artikkel om en mann som va dømt til ubetinga fengsel, æ huske ikke kor lenge, for å ha torturert, eller ihvertfall mishandla, en anna mann. Den dømte mannen måtte også betale 30.000 i erstatning til den andre mannen. Den dømte hadde, sammen med to venna, gått til angrep på den andre mannen fordi vedkommende hadde voldtatt dama hannes. Artikkeln sa ingenting om korvidt han blei dømt for det, og om dama fikk 30.000 i erstatning, men siden verden e som den e, så vil æ anta at det ville være urettferdig overfor den stakkars mannen som jo tross alt blei mishandla på det groveste. (Æ e virkelig ikke for selvjustis, men æ kan kjenne blodtrykket mitt øke faretruanes mye når æ prøve å forstå kordan det kan være rettferdig.)

Uansett. (eller ikke uansett, uansett e den eneste måten æ kan si «æ må slutte å tenke på det her, ellers så kommer æ til å skrike») Æ spiste burger med Therese og Susanne i dag og det va hyggelig, som vanlig; sjøl om æ måtte slå mæ til ro med at æ ikke hadde noen historia som kunne veies opp mot leilighete i Albania og graviditet. Noen ganga e det like greit å la være:D Og mens æ satt på Kaffe&Lars, nokka æ gjorde en god stund, så æ ei dame som satt og leste Atlas Shrugged, mens ho drakk et glass rødvin. Sukk mitt hjerte.

I andre avisnyheter, på tirsdag fant æ et bittelite stykke av en anmeldelse av Øyvind Rønning, om Oh Susannas Short Stories kor det sto følgende: «Suzie har ikke nådd popularitetsnivået til musikalske søstre som Gillian Welch og Neko Case, men det bør være et tidsspørsmål (vel, det må tilføyes at jeg skrev noe av det samme da hun ga ut sitt forrige album i 2003…).» Hihi:D

Forøvrig vil æ bare uttrykke min irritasjon ovenfor den butikken som har begynt å selge klær med UCLA-trykk (det e sikkert Bikbok eller nokka sånn jævelskap). Mest fordi æ, hver gang æ ser dem, tenke «Men! Alle vet jo at det e UCSB som e greia! Det e da vel ingen som bryr sæ om UCLA!» Nokka som jo bare tyde på at æ blei hjernevaska allerede som femåring (da bodde vi i ett år i Santa Barbara, eller Goleta for å være helt korrekt, men det e nesten det samme, og faren min jobba på UCSB, som da e University of California, Santa Barbara, logisk nok). Samt at det også e nokka med at de her universitetstrykkan e sjarmeranes når dem e til salgs på universitetet (Harvard og University of Texas, Austin, har de største suvenirsjappen æ noensinne har sett på et universitetscampus, eller i USA i det hele tatt), men det blir så teit når annahver jente i aldern 12-19 vandre rundt på UCLA på rumpa eller ryggen eller over puppan, særlig siden minst halvparten av dem sikkert ikke vet ka det står for en gang. Det e kanskje bare æ som har overdrevne mengda respekt for læringssteda generelt sett, men æ e nu engang oppdratt på den måten:>

æ elske.

Frithjof spurte mæ om æ ville skrive nokka til neste utgave av Utropia, så æ svarte «et kjærlighetsbrev… men æ e ikke forelska». Men æ har lyst til å være det, æ har lyst til å bli skikkelig forelska i noen, noen som e skikkelig forelska i mæ óg. Men det e så vanskelig1. Så æ tenkte litt på ka æ eventuelt kunne erklære min kjærlighet til. Og det her e det æ kom fram til:

æ elske verden

egentlig danse æ ikke i det hele tatt, men æ kasta kanskje begge arman opp i været.

Se Siri
Se Siri danse «æ får 8876 krone tilbake på skatten»-dansen
Se Siri danse «og i tillegg tjene æ masse penga på Sameradio-greia»-dansen
(se Siri danse den underordna «og æ skal sende en reiseregning og få enda litt mer penga»-dansen)
Se det hele kuliminere i «gjett om æ skal ut på tur!»-dansen

(forresten kan du også se Siri danse «pokker, foreldran mine fant endelig ut om Geir Gulliksen-greia»-dansen)

Og æ virre mellom en «hihi, Tromsø får OL-søknaden»-tilstand og «OL? Som om det kommer til å gå bra»-tilstand. (mest e det litt hihi.)

Æ spis på en blodfattig blodappelsin, æ har nytt Nemi, nytt M og en ny utgave av Vagant1, og i påskeferien skal æ lese Arundathi Roy, Judith Butler og se på TV-seria æ e litt på etterskudd med, samt – og det her e min favoritt – kose med babya. Og om verden e god så skal æ ikke ut på tur i det hele tatt, bortsett fra Tromsø-Tana-Tromsø da, men det gjelds ikke (for æ skal lage CD’a til turen og mora mi glede sæ allerede…)

\o/

1Æ føle mæ generelt sett for dum til å lese Vagant, men dem hadde greier om Judith Butler, og nu e det faen mæ på tide at æ les kjønnsteori. Fordi æ e en jævel på å late som om æ vet ka æ snakke om når det gjeld kjønnsteori, så da må æ bli fantastisk når æ faktisk vet ka æ snakke om. Forøvrig innså æ, i løpet av en samtale med Thoralf, at en plass kor æ kan kombinere urfolkslitteraturstudia med kjønnsstudia hadde vært min akademiske våte drøm. Det og et redaktør-studie, for æ tror æ kunne vært en skikkelig god litterær redaktør, men æ hadde trengt alvorlige mengda øvelse først.

ps for noen bruker ord som om de er valuta, kapital, noe man skal være sparsommelig med, men jeg, jeg drysser om meg, presser inn så mye som mulig, en tekst skal være et overflødighetshorn av linjer som kan
fragmenteres, slik at folk kan plukke ut sin favorittsammensetting og si «der, det er språket slik jeg liker det», jeg vil at alle skal finne noe de liker, det er derfor jeg bruker så mange ord.

(og noen ganga dukke det opp en setning som føles som livsvisdom, om ikke det hadde hørtes så pretensiøst ut, uten at æ har tenkt over det, uten at den va forberedt, og det e det fineste, hei, æ har ord!, noen ganga heng dem sammen på måta æ like.)

trallala. etc.

Æ ska skrive et kåseri. Også måtte æ finne ut av ka mannen som grunnla Kystpartiet het, og det va vanskeligere enn man skulle tro, for æ vet det jo. Æ bare kom ikke på det. Så æ satt der i ti minutta og tenkte. Også kom Gøril, så æ spurte ho og ho sa «Ja, han ja. hm.» også kom vi ikke på det. Så æ spurte mora mi og ho sa Steinar Bastesen også tenkte æ «selvfølgelig!» (det finnes en grunn til koffor æ treng navnet hannes, men det e et poeng som fortsatt e litt begravd, så det må graves fram. all in due time.)

Forresten skal æ se Cabaret en gang til. Med foreldran mine. På tredje rad. Det virka som en god idé, men æ har ombestemt mæ. Dog, har man betalt 950 krona for billettan, så skal vi på teater uansett. Men, æ tror ikke æ vil snakke om det etterpå, for å si det sånn.

Også traff æ på Tor Håvard og spurte om vi skulle henge (det begynte som ironi men gikk over til faktisk å bety nokka. pokker!), og det skal vi jo. På onsdag. På onsdag e det en stor debatt om greier, med masse studentpolitikera og sånt, så vi drar dit. «Så kan vi finne ut av kæm vi hold med basert på kæm som e penest!» «Ja!» Fordi vi e enkel og vanskelig samtidig vi:>

Og æ har ingenting å si, men et ønske om å snakke. Noen ganga e det sånn óg.

ting. og skolegang.

Æ oppdaterte nettopp skolan mine, og det e greit at klokka e mye, men det tok mæ skummelt lang tid å regne ut når æ slutta på den ene skolen og gikk over i den andre. Det hjelpe ikke at æ gikk fra 8. rett til 10. heller på ungdomsskolen (merk: ikke fordi æ e usedvanlig smart – sjøl om æ va det i forhold til dem æ gikk i klasse med – men fordi det va året dem la til et trinn ekstra. Dog va det året æ gikk et halvt år på skole i USA og der gikk æ i 9., så æ har dekka hele spekteret. Også gikk æ i A-klassen helt til videregående, da havna æ i 1AAC, og så i 2AFA? AFB? Æ tror vi va 2AFA, så det va et år med C-status. Men huske æ rett va ikke 1AAA nokka å samle på. Det va der, tror æ, en del folk hadde diskutert sæ fram til at æ ikke kunne være bifil (det va dengangda for lenge sida:>) fordi æ va altfor flink på skolen. Eller nokka sånt.

Alt æ har fortrengt.

vi spesialisere oss på spisse ting

I dag, da æ kom opp i stua, så lå dagens utgave av Klassekampen på kjøkkenbordet. Æ vet ikke koffor og æ vet ikke om det kommer til å gjenta sæ i morra værsåsnillværsåsnillværsåsnill men æ smilte som en lykkelig baby og tenkte ♥ en hel masse.

Da æ kom på universitetet satt Thoralf, Øystein og Stian på pauserommet (og Marte og Anna, men æ har enda tilgode å snakke med dem) og det første Stian sa va «så, æ hadde måttet ligge på gulvet?»1 og samtalen vårres va fantastisk absurd og det va fint, sjøl om æ tvile på at æ blir med på akedagen.

Da æ kom inn på desken, etter tre måneda og litt til og æ og Jørn prata sammen om ingenting, og Kristian dukka opp og sa «E det godt å være tilbake?» og fortsatte med «æ vet kordan det e» når æ brukte lang tid på å svare. Det e godt, om ikke anna så fordi folk blir glad når dem ser mæ, fordi Clemet ga mæ en fantastisk klem, fordi Jørn sa at en sånn tur kanskje e den beste måten å bli anti-anti-amerikansk på, og han har rett.

Da æ fant ut av kordan æ kan løse problemet med sprittusjan og ønsket om å bruke dem i en skrivebok, æ fant en bok på russisk til 25 krone, med illustrasjona og fyren på bruktbokhandeln sa «æ foreslo nesten dopapir, men da må den være ganske dårlig» når æ hadde svart «nokka anna enn lesing» på spørsmålet hannes om ka æ skulle med en bok på russisk om æ ikke kan russisk, æ dro på opphørssalg og kjøpte ting æ ikke egentlig treng, men vil ha fordi alt e billig og favorittbokhandeln min i hele Tromsø stenge på onsdag.

På lørdag våkna æ og tenkte «koffor e æ her?» fordi av alle plassa i verden kor æ kunne ha vært, av alle plassan i USA kor æ nettopp hadde vært, så e Tromsø et ganske kjedelig alternativ, men nu tenke æ nesten at æ e her fordi æ skal være her. Æ vil reise igjen – det tok en hel uke før ønsket kom tilbake – men inntil videre e det fint her, æ har ting å gjøre. (kunstprosjekt å ødelegge)

1 fordi æ sendte Stian en melding på fredag og sa «æ skulle ønske æ hadde vært i senga di nu. Om ikke anna så fordi æ allerede hadde vært varm. Bare så synd at du hadde måttet ligge på gulvet:D», fordi æ ikke klare å slutte å erklære min udødelige kjærleik for Stian, bare fordi

noen ganga snakke æ bare for å høre min egen stemme

Æ skal sove snart, tror æ, med mindre æ ser enda en episode av BSG før æ legg mæ, men æ følte bare et behov for å snakke litt først. Uten at æ egentlig vet ka æ vil si, så det e jo hjelpsomt.

I morra skal æ drikke kaffe med Gøril, og på kvelden skal æ på lesesalsjulebord, fordi det visstnok e viktig med sosial omgang med medstudentan mine. Æ va ute og drakk med Thoralf og Stian på mandag, det va gøy, men æ følte mæ en smule patetisk når æ satt helt aleina (bortsett fra den eksepsjonelt pene dama bak baren, ho ligna nesten litt på Hilma Nikolaisen, bare ikke fullt så.. ett eller anna) på Artur, med VG (æ hadde lest alle de andre avisen! Helt sant!) og en mojito. Æ trengte heldigvis ikke å sitte aleina så veldig lenge:> Men Stian og Thoralf brukte mye tid på å diskutere Derrida, så æ drakk tre drinka og følte mæ litt småteit, særlig når æ våkna morran etterpå. (æ vet ikke helt ka det sir om mæ at min første tanke va «hihi, æ e fyllesyk!»)

Det e jul om ti daga. Æ har nesten gava, men mangle penga. Dessuten e det håpløst å kjøpe gave til faren min. Mora mi ønske sæ Sivert Høyem og æ vet ikke helt ka æ vil ha. Fred på jord? Et digitalkamera æ kan bruke på turen, bærbar datamaskin, iPod- og mobillader med amerikanske stikkontakta (betydelig enklere enn konverteringsgreia, tenke æ), nye smykka (æ må slutte å rote bort smykkan mine hele tida). Fikk en veske i posten i dag, den va litt mindre enn æ trodde, men egentlig ikke så dum, æ tror æ må venne mæ til at æ ikke treng å ha med mæ alt æ eie hver gang æ går ut døra (bare en bok, en skrivebok, tre penne, nøkla, pengebok, tyggegummi, nyeste Klassekampen (æ les Nordlys til frokost, Klassekampen tar for lang tid), iPod, mobiltelefon og nokka æ tror æ har glemt). Man vet jo aldri ka som kan skje.