vi spesialisere oss på spisse ting

I dag, da æ kom opp i stua, så lå dagens utgave av Klassekampen på kjøkkenbordet. Æ vet ikke koffor og æ vet ikke om det kommer til å gjenta sæ i morra værsåsnillværsåsnillværsåsnill men æ smilte som en lykkelig baby og tenkte ♥ en hel masse.

Da æ kom på universitetet satt Thoralf, Øystein og Stian på pauserommet (og Marte og Anna, men æ har enda tilgode å snakke med dem) og det første Stian sa va «så, æ hadde måttet ligge på gulvet?»1 og samtalen vårres va fantastisk absurd og det va fint, sjøl om æ tvile på at æ blir med på akedagen.

Da æ kom inn på desken, etter tre måneda og litt til og æ og Jørn prata sammen om ingenting, og Kristian dukka opp og sa «E det godt å være tilbake?» og fortsatte med «æ vet kordan det e» når æ brukte lang tid på å svare. Det e godt, om ikke anna så fordi folk blir glad når dem ser mæ, fordi Clemet ga mæ en fantastisk klem, fordi Jørn sa at en sånn tur kanskje e den beste måten å bli anti-anti-amerikansk på, og han har rett.

Da æ fant ut av kordan æ kan løse problemet med sprittusjan og ønsket om å bruke dem i en skrivebok, æ fant en bok på russisk til 25 krone, med illustrasjona og fyren på bruktbokhandeln sa «æ foreslo nesten dopapir, men da må den være ganske dårlig» når æ hadde svart «nokka anna enn lesing» på spørsmålet hannes om ka æ skulle med en bok på russisk om æ ikke kan russisk, æ dro på opphørssalg og kjøpte ting æ ikke egentlig treng, men vil ha fordi alt e billig og favorittbokhandeln min i hele Tromsø stenge på onsdag.

På lørdag våkna æ og tenkte «koffor e æ her?» fordi av alle plassa i verden kor æ kunne ha vært, av alle plassan i USA kor æ nettopp hadde vært, så e Tromsø et ganske kjedelig alternativ, men nu tenke æ nesten at æ e her fordi æ skal være her. Æ vil reise igjen – det tok en hel uke før ønsket kom tilbake – men inntil videre e det fint her, æ har ting å gjøre. (kunstprosjekt å ødelegge)

1 fordi æ sendte Stian en melding på fredag og sa «æ skulle ønske æ hadde vært i senga di nu. Om ikke anna så fordi æ allerede hadde vært varm. Bare så synd at du hadde måttet ligge på gulvet:D», fordi æ ikke klare å slutte å erklære min udødelige kjærleik for Stian, bare fordi

noen ganga snakke æ bare for å høre min egen stemme

Æ skal sove snart, tror æ, med mindre æ ser enda en episode av BSG før æ legg mæ, men æ følte bare et behov for å snakke litt først. Uten at æ egentlig vet ka æ vil si, så det e jo hjelpsomt.

I morra skal æ drikke kaffe med Gøril, og på kvelden skal æ på lesesalsjulebord, fordi det visstnok e viktig med sosial omgang med medstudentan mine. Æ va ute og drakk med Thoralf og Stian på mandag, det va gøy, men æ følte mæ en smule patetisk når æ satt helt aleina (bortsett fra den eksepsjonelt pene dama bak baren, ho ligna nesten litt på Hilma Nikolaisen, bare ikke fullt så.. ett eller anna) på Artur, med VG (æ hadde lest alle de andre avisen! Helt sant!) og en mojito. Æ trengte heldigvis ikke å sitte aleina så veldig lenge:> Men Stian og Thoralf brukte mye tid på å diskutere Derrida, så æ drakk tre drinka og følte mæ litt småteit, særlig når æ våkna morran etterpå. (æ vet ikke helt ka det sir om mæ at min første tanke va «hihi, æ e fyllesyk!»)

Det e jul om ti daga. Æ har nesten gava, men mangle penga. Dessuten e det håpløst å kjøpe gave til faren min. Mora mi ønske sæ Sivert Høyem og æ vet ikke helt ka æ vil ha. Fred på jord? Et digitalkamera æ kan bruke på turen, bærbar datamaskin, iPod- og mobillader med amerikanske stikkontakta (betydelig enklere enn konverteringsgreia, tenke æ), nye smykka (æ må slutte å rote bort smykkan mine hele tida). Fikk en veske i posten i dag, den va litt mindre enn æ trodde, men egentlig ikke så dum, æ tror æ må venne mæ til at æ ikke treng å ha med mæ alt æ eie hver gang æ går ut døra (bare en bok, en skrivebok, tre penne, nøkla, pengebok, tyggegummi, nyeste Klassekampen (æ les Nordlys til frokost, Klassekampen tar for lang tid), iPod, mobiltelefon og nokka æ tror æ har glemt). Man vet jo aldri ka som kan skje.

Det e nesten som smurfesanga, men med Bakhtin.

Sikreste tegnet på at æ har det altfor gøy med eksamensoppgaven æ skriv for å stryke:

Kilder:

Andersen Forrigø, Pelle (1910): Bakhtin Erobreren. Gyldengran, Christiania.
de Saint-Prince, Anton (1943): Den little hermeneutikeren. Dabb, Christiania.
Gud, et al (0-500 e.Kr): Bibelen. Diverse, Verden.
Haffen, Merk (2003): Den hermeneutiske hendelsen med Bakhtin om natten. Nedbrenthaug, Christiania.
Ukjent (ca. 1600): Vestenfor loven og bakenfor hermeneutikken. Ukjent, Verden.
Woodecastle, Pallmall Greengrass (1930): Meget bra, Bakhtin. Stedet, Christiania.
Bakhtinpedia.org (hentet fra web, 17.11.06)

Æ e særlig svak for… OK, æ e særlig svak for dem alle sammen. Også e æ nok litt svak i hodet i tillegg, men sånt skjer.

min egen ti på topp.

Æ e litt hiiihiii. (det høres ut som en absurd måte å beskrive humøret mitt på)

1. Julebord med sju hyggelige menneska, fem av dem sama, tre av dem sama æ ikke hadde snakka så mye med før, generelt sett fint og vakkert og hylanes morsomt. (æ skulle ønske æ va bedre på å fortelle morsomme historia, men pytt)
2. Bjørn Gabrielsen tar over På nattbordet-spalta. Det fylle mæ med mer glede enn det som strengt tatt burde være mulig.
3. Æ innså at æ e bittelitt forelska i etternavnet til Kjetil Alstadheim, fordi æ les det som «alle stader er heime», og det høres så fint ut.
4. Kåre Bulie e ♥ (eller nokka. æ bare like folk i Dagbladet som skriv om småsære ting)
5. Æ leverte inn jobbsøknaden min. Det e første gang æ har vært nervøs når æ har snakka med Clemet. (æ skal bruke hele neste uke på å tenke at æ ikke får jobben og heller glede mæ til æ skal til USA. selvoppholdelsesstrategia e fint)
6. Æ skal på samejulefest i morra, fordi æ drar om Ragnhild drar og Ragnhild drar om Therese drar og Therese drar om vi drar og ho har tid. Det e nesten logisk. Æ vet dog ikke om æ tar på mæ kofta da og. Fulle folk og finstas som e umulig å rense og verdt flerfoldige tusen krona1 til sammen e ikke en god kombinasjon.
7. Æ skulle ønske kofta mi ikke va lagd av ullstoff, det virke så upassanes å sitte og klø sæ på låran. (æ like kofta mi. den e identitetsskapanes.)
8. Æ så ei jente æ hadde engelsk med på videregående. Æ har ikke sett ho siden vi slutta på videregående, så æ stirra litt, fordi æ ikke va sikker på om det va ho (ho så fortsatt like sint ut, men ikke fullt så bitter lenger), så ho stirra tilbake (men æ torde ikke hilse), og æ smilte til mæsjøl når æ hadde passert ho fordi æ kom på den festen kor æ sa æ syns ho va pen og alle blei sjokkert fordi ho jo tross alt va en bitch, men. Pen va ho nu uansett.
9. Æ har hatt min første eksamen. Faren min mene det burde holde til en B, og det va fint å høre, for sjøl va æ ærlig talt usikker på om det holdt til en C. Neste helg skal æ skrive en oppgave som burde holde til en F. Det e et nobelt mål.
10. Det morsomste med å ha hatt på sæ kofta e egentlig antrekket under (æ va litt sjalu når Sigbjørn bare kunne trekke av sæ kofta si når han blei varm. æ vil også bruke herrekofte. samedragking); strømpebukse, underkjole2, sokka og en langerma topp: æ ser ut som om æ skal på et bad taste-party.

Hei, æ hete Siri, æ e same. (forøvrig va det bare æ og Sigbjørn som ikke drakk, dermed endte det opp med å være «Sigri drikk ikke». For en vakker, alkohol-fri symbiose) Og æ vil ha en «mun lihkon cappa ciccid» [æ like pene puppa] t-skjorte til jul. Det må da være den enkleste måten å si «hei æ e samisk og lesbisk, e du også det?» Hihi:>

1Skoan koste 1800 kroner, skobåndan e lagd av bestemora mi og e uvurderlig, kofta kosta 3500 kroner (minst, huske ikke), beltet kosta 800 kroner metern (æ e feit, så det e minst en meter), søljan e henholdsvis spesiallagd (jippi, sølvsmedonkel!) og verdt 450 kroner, og sjalet, vel, minst 2000 kroner, og når det i tillegg e lagd av bestemora mi så snakke vi uendelige mengda sentimentale tilknytninge. Men det som virkelig va priceless va ansiktsuttrykket på den antakeligvis rundt fire år gamle jenta som bare sto og gapte til mæ. Det e litt søtt. Uhøflig, men søtt.

2Æ føle mæ som en skuespillerinne fra 50-tallet når æ har underkjole, særlig siden den e hudfarga, i sånn juksesilke, dypt utringa og med en blondeblomst-pynt på kanten

bæs bæs bæs over hele linja. (det e ingenting å le av)

Det e ikke det at æ hate mæsjøl, det e bare det at hjernen min hate mæ. Det må være den eneste grunnen til at æ har sovet ca en time i natt. (ca en time om æ runde oppover med ca en halvtime, sånn ca) Når du legg til at æ sov tre tima natt til mandag (fordi æ e teit) og syv tima natt til tirsdag (fordi æ kom seint hjem), så e æ litt ødelagt. Når du så legg til at æ har tre (to om æ e teit og ekkel og lat) forholdsvis store greier som burde gjøres ferdig til i morra og et redaksjonsmøte klokka åtte i kveld, så. Ja. Æ hadde lagt mæ ned for å skrike, men 1. tårekanalan mine e inntørka på grunn av væskemangel (æ e så tørst, hele tida) og 2. legg æ mæ ned sovne æ, og det har æ ikke tid til.

Men den muntlige presentasjonen min blei utsatt en uke, og æ skal snakke om «Fiction and Friction» og den handle om Twelfth Night (mitt favorittstykke av Shakespeare så langt, all den tid æ ikke har lest/sett alle), så ting ser litt lysere ut. (Nu e presentasjonen dagen før samiskeksamen som æ burde lese ca 600 (? kanskje 7- eller 800) side lyrikk til, e det ikke det ene etc, men det passe litt bedre uansett.)

Forelesern: Siden du har uttrykt interesse for minoriteter og sånt, så får du snakke om «Fiction and Friction», den handler om transvestitter og hermafrodisme og [lang liste med relaterte ting] og sånt.
Thoralf: Sånt som du driv med til daglig.
Mæ: [du skulle bare visst. Subversivitet til folket!]

Dog e æ så kald og skjelven og generelt sett i dårlig stand at æ ikke e helt sikker på om æ kommer til å overleve ut dagen. Æ prøve å organisere dagen min (jobbe nu, spise middag, lese bok, redaksjonsmøte, hjem og sove, stå opp tidlig, lese ferdig (forhåpentligvis), ha fem tima forelesning, skrive søknad, sooooooove til neste forelesning som begynne klokka ti på fredag), men den lille, store stemmen bak i hodet mitt som rope SØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØVN! overdøve omtrent alt anna. Æ må bare overkjøre den.

Men æ har verdens snilleste mamma1 («på en skala fra en til ti, kor glad e du i mæ om æ kjøre til byen først sånn at du får kjøpe kaffe?» «tretten! og en halv! minst.») og en pappa som kommer hjem i morra, og det blir litt fint det óg, siden han har vært borte i en måned (Paris, New Zealand, Nicaragua, til Norge via Miami og Frankfurt. Æ furte litt) og i dusjen i dag tidlig sang æ en countrykavalkade helt for mæ sjøl, æ e gått i barndommen. (også klare æ ikke å slutte å nynne på «She Thinks My Tractor’s Sexy», heldigvis har æ gitt opp ideen om musikkred for en stund sia. Men æ kjøpte Girl Monster CD’n fra Chicks on Speed sitt plateselskap, så litt kred har æ vel. Kanskje:D)

Nu skal æ slutte å prokrastinere, helt sant. (ryggen min gjør ondt, den kreve visst at æ skal sove før det hjelpe å ligge langflat i mange tima. dårlig gjort. Sukk.)

16.00
Æ vil ikke kalle det å sove, men æ har merka i ansiktet der kor det har pressa inn i boka æ lå på… (det va ikke søvn, men den der mellomtingen kor du vet at du ikke må sovne, men du må bare legge hodet ned litt også åpne du øyan og plutselig har det gått en halvtime, uten at du egentlig har vært fraværanes i det hele tatt, du har bare ikke vært tilstede. (æ lure på om det e det som e adjagas? hm) det gjorde godt uansett, og den lille haugen med sjokolade æ glefsa i mæ hjelpe på den også:>

(Æ har dog en plan, en slags plan, en slagplan over kordan ting kan gjøres, og det føles ganske deilig. Dessuten e æ plutselig blitt veldig fan av å skrive på norsk, æ tror engelsken min e nedadgående. Eller så e æ bare unnvikanes.)

1 æ skreiv først manna, det stemme forsåvidt det også.